– Dette var kjempestas og en utrolig ære, forteller hun. – Det er et veldig kompliment, og jeg er litt ekstra stolt siden det er første gang medaljen deles ut til en kvinne fra juridisk fakultet. Medaljen tildeles en fremragende, yngre forsker for et vitenskapelig arbeid bedømt ved Universitetet i Oslo. Arbeidet må være anerkjent som et virksomt bidrag til fagfeltets forskningslitteratur, heter det i statuttene. Forfatteren må være under 35 år på det tidspunkt avhandlingen eller det vitenskapelige arbeidet publiseres.
Paradoks
Berg Ørstavik skrev på doktoravhandlingen blant annet mens hun og familien bodde i Shanghai i Kina i tre år. Hun og mannen publiserte også en artikkel om sosialistisk markedsøkonomi i Kina etter at Kina fikk en konkurranselov i 2008. – Det er et paradoks i tittelen allerede, for hvordan kan man konkurranseregulere når det ikke er markedsøkonomi, sier hun.
– Har doktorgradsarbeidet noen praktisk betydning i det daglige arbeidet som advokat?
– Jeg ser den praktiske nytten av arbeidet mitt hver eneste gang jeg skriver lisensavtaler. Et doktorarbeid går dypere enn de daglige problemstillingene og jeg tror ikke advokater springer i bokhyllen og slår opp om de støter på disse spørsmålene. Men reguleringen av innovasjon i lisensforhold er viktig for at avtalen skal fungere.
– Hva er konklusjonen i avhandlingen din? Er det den opprinnelige oppfinneren som skal ha pengene eller den som forbedrer oppfinnelsen?
– Konklusjonen er at det kommer flere forbedringer og mer utvikling hvis man ikke har for mange regler som gjør det vanskelig å inngå avtaler om nye oppfinnelser. Dette betyr mye for investorer og næringslivet generelt. Om ikke annet så gir doktoravhandlingen nyttige forklaringer på hvorfor ting er som det er og hvordan avtaler virker.
Innovasjons-prosessen
Avhandlingens tema er den rettslige regulering av innovasjon. Et grunntrekk i innovasjonsprosessen er at hvert teknisk fremskritt bygger på eksisterende teknologi. Ved gradvis forbedring av eksisterende oppfinnelser bringes den tekniske utvikling fremover.
Avhandlingen tar utgangspunkt i et lisensforhold, der lisensgiver har et patent, og lisenstager kommer opp med en muligens patenterbar forbedring. Lisensavtalen gir ofte lisensgiver en større rett til lisenstagers forbedringer enn det som følger av patentretten. Det er et grunnleggende dilemma at hensynet til belønning av den første patenthaver kan tale for at han får rettighetene til forbedringer, mens hensynet til å skape incentiver for den senere forbedrer, tilsier at lisenstageren bør ha rettighetene til egne forbedringer.
CV:
■ Inger Berg Ørstavik (f. 1974) er cand. jur. fra 2000, og har graden Ll.M. fra Ruprecht-Karls Universität i Heidelberg fra 1999 og Ph.D. fra Universitetet i Oslo 2010.
■ Ørstavik er i dag senioradvokat i advokatfirmaet Schjødt, der hun i hovedsak arbeider med immaterialrett, konkurranserett og prosedyre. Hun har tidligere vært advokat ved Regjeringsadvokatembetet.
Foto:
Francesco Saggio/UiO.