Den terrorsiktede har selv sagt at han ønsker å bruke retten som en talestol for egen ideologi. Forsvarer Lippestad mener han bør få utbrodere tankegodset som ligger bak terrorangrepene, og journalister verden over ber om akkreditering for å komme inn og rapportere fra rettssaken. Mulighetene for innsyn for mediene er stor i norske rettssaler, og større saker øker presset på meroffentlighet.
NRK-advokat Ane Stokland var invitert av Norsk Presseforbunds offentlighetsutvalg om å briefe journalistene på Åpenhetstinget i hvordan man skal åpne opp domstolene mest mulig. Foredraget ble streamet direkte til de av landets journalister som ikke tok seg tid til å møte opp på Åpenhetstinget denne sene septemberdagen, og foredraget hennes finnes fremdeles som video på nettsiden offentlighet.no.
Stokland er en av de som presset på for å få offentliggjort lydbåndopptakene fra lagmannsrettens behandling av saken mot Arne Treholt i 1985. En prosess som startet i 2006 da NRK ba om innsyn og – til tross for gjentatte purringer og kritikk fra Sivilombudsmannen på den lange saksbehandlingstiden - måtte vente nesten 2 år på å få avslag fra overordnet påtalemyndighet. Nå fører Stokland saken for retten på vegne av et samlet pressekorps. Oslo tingrett har gitt pressen innsyn i den del av opptakene som ble gjort fra åpne dører, har pålagt PST å sende de resterende delene av opptakene – som fortsatt er gradert ”Hemmelig”- til lagmannsretten for avgradering og har pålagt PST å gi pressen innsyn i polititjenestemmenes forklaringer i den grad de blir avgradert. PST har anket avgjørelsen, og den skal nå behandles av lagmannsretten. PST har gjennom hele denne prosessen vist en helt manglende forståelse for pressens rolle i et demokratisk samfunn, sier Stokland.
I utgangspunktet er alle rettsmøter offentlige. [dette handler om berammingslister – ikke om rettsmøtene er offentlige] Møter blir lukket om det er snakk om barnevern, familiesaker, tvangsinngrep etter helse- og sosialloven eller saker om rikets sikkerhet. Man kan også lukke retten av hensyn til privatlivets fred eller om det er påkrevd på grunn av særlige forhold som vanskeliggjør sakens opplysning. Men, i hovedforhandling skal denne kan-regelen med varsomhet varsomhet. Offentlighet i rettspleien er et grunnleggende rettstatsprinsipp og det skal alltid vurderes om inngrepet i offentlighetsprinsippet er nødvendig, og om det er tilstrekkelig med et mindre inngripende tiltak, for eksempel referatforbud eller anonymisering.
– Dommernes mediehåndbok og Domstolsadministrasjonens rapport anbefaler at pressen gis utalerett i spørsmålet om å lukke dørene. Domstolsadministrasjonens rapport anbefaler i tillegg at pressen gis ankerett dersom man vedtar å lukke retten, men foreløpig har pressen etter tradisjonell norsk rett ikke krav på det, sa Stokland til de 77 fremmøtte journalister og redaktører på Åpenhetstinget.
I Terrorsaken gav Oslo tingrett pressen anledning til å uttale seg før den tok stilling til spørsmålet om lukking av dørene. Det er positivt retten gir pressen en slik uttalerett, sa Stokland. Dette ble gjort ved at pressen utpekte en representant som – mot taushetsplikt - fikk innsyn i politiets begjæring om lukkede dører og deretter uttalte seg på vegne av pressen.
Pressen har rett til å referere, også fra lukkede rettsmøter (dersom de er gitt anledning til å være tilstede), med mindre det foreligger en særskilt kjennelse om referatforbud. Det er automatisk referatforbud i barne- og familiesaker og ved rettsmøter under etterforskningen. Man kan også gi referatforbud av personhensyn, men som regel er ikke dette snakk om totalt referatforbud. I tillegg kan det nedlegge referatforbud dersom det foreligger frykt for skade på sakens opplysning eller pådømmelse, men et slikt referatforbud gjelder aldri lengre enn til dom er avsagt. I motsetning til vedtak om å lukke retten har pressen rett til å anke et referatforbud.
– Retten kan beslutte, dersom personhensyn krever det, å gi referatforbud fra en rettsavgjørelse, men det bør være begrenset til avsnitt i domsgrunnen. Høyesterett har i flere avgjørelser understreket at offentlige rettsavgjørelser er et fundamentalt og grunnleggende rettstatsprinsipp, og har omgjort flere avgjørelser der lagmannsretten har nedlagt totalforbud mot å gjengi domsgrunnene slik at anonymisering er tilstrekkelig, sa Stokland. Stokland viste også til at EMD i saken Tarsaag mot Ungarn i 2009 konkluderte med at det å nekte pressen innsyn i dokumenter som har offentlig interesse er et inngrep i EMK artikkel 10, og at det må foreligge et presserende samfunnsmessig behov for å nekte pressen tilgang til slike dokumenter.