Gjerningsmannen fra Regjeringskvartalet og Utøya ønsker omtale og oppmerksomhet både om seg selv, sine ugjerninger og sine ideer til samfunnsendringer. Mediedekningen av grufullhetene og alle mulige vinklinger rundt dette, gjør at mannen får omtale overalt, for seg selv, sine ugjerninger og delvis også for sitt tankegods. At gjerningsmannen omtales med navn i riksmediene, er som det skal være. Heldigvis ble det slutt på bruken av de manipulerte glansbildene av ham i uniform, i losjeutstyr og militæreffekter.
Mange lesere har reagert på at tabloidavisene har hatt bilde av mannen på førstesidene hver dag siden terroranslagene. Forsidene ble snudd inn i løssalgsstativene. Redaktøren av Dagbladet mente det var et angrep på ytringsfriheten. Jeg tror det er et sunt signal fra leserne om at de ikke ønsker å se ansiktet til gjerningsmannen rundt seg overalt.
I Advokatbladet får han ikke verken navn, bilde eller omtale av ugjerningene og ideene sine. Han blir bare omtalt som gjerningsmannen. Det har ingenting med begrensninger i hans ytringsfrihet, vi har trykkefrihet, ikke trykkeplikt. Han har talerstoler nok andre steder. Det betyr at vi har redigert bort navnet hans i sitater og kommentarer.
Advokatbladet ønsker i stedet å belyse forsvarerrollens mange vanskelige dilemmaer, rettssikkerhetsgarantiene i samfunnet og ytringsfrihetens kår. Advokat Geir Lippestad har påtatt seg et oppdrag som sammenlignes med forsvareroppdraget for Vidkun Quisling og Henry Rinnan etter krigen. Lippestads forsvareroppdrag er ikke bare et gode for gjerningsmannen, men også for våre rettssikkerhetsgarantier og forståelse for forsvareroppdragets utfordringer.
Samtidig går våre tanker til alle dem vi kjente godt i Justisdepartementet og på Utøya. Vi kan ikke lindre sorgen og tapet, men vi kan bidra til det samfunnet vi er stolte av, med ytringsfrihet og rettssikkerhet for alle, et samfunn som sikrer gjerningsmannen et godt forsvar og en rettferdig rettssak. Men heltestatus og personlig PR får han ikke.