Jeg sitter ikke helt stille og bare nyter denne skjønnheten. Jeg jogger. Til tross for at det går langsomt og gjør vondt. Jeg jogger fordi det er nødvendig for en stadig buttere og aldrene kropp. Jeg har en benk hvor jeg ligger og gjør mageøvelser. Jeg holder det ut fordi jeg skimter det himmelblå gjennom trekronenes knipling av vårgrønt.
Det er slik. Disiplinen kan aldri legges helt bort, da forfaller vi som mennesker. Men glede, skjønnhet og moro er på den annen side helt nødvendig for å holde ut påkrevet selvdisiplin.
OK. Jeg vet jeg er i ferd med å strekke en sammenlikning lang, svært langt. Men Fagdagene i mai har noe med dette å gjøre. Fag og fest henger sammen. Som advokater forfaller vi om vi ikke oppsøker faglige stimulanser og tvinger oss selv til å lære noe nytt. Noen eldre advokater tror de kan alt, men det er sjelden tilfelle. Fagdagene fokuserer i særlig grad på etikk. Jeg ser av reportasje her i bladet at en gruppe mennesker har satt hverandre i stevne for å diskutere etikk. Den diskusjonen er nyttig, men etikk handler om så mye mer enn advokatens adferd. Det handler også om et bevissthetsnivå; om vår rolle i forhold til samfunnet og våre klienter. Rettssikkerhetskonferansen i år – som ga etikkpoeng – handlet om rettssikkerhet og bevisføring. Etikk handler også om å bekymre seg for de metoder våre klienter blir utsatt for.
Den debatten som er referert her i bladet skal jeg ikke kommentere utover et punkt. Per Egil Hegge tar feil når han hevder at advokater ikke er vet noe om etikk. Vi underviser i etikk, vi tar initiativ til de vanskelige debattene og vi står nesten daglig overfor etiske dilemmaer. Vi er bevisst at vi står overfor etiske dilemmaer. Det hindrer ikke at advokater også trår feil. Advokater er mennesker og gjør feil.
Festen er en like vesentlig del av fagdagene som det faglige. Latter, møter på kryss og tvers, mye vin og moro. Det må vi ha for å holde ut disiplinen. Vi blir snillere av å ha det moro og kanskje ørlite bedre mennesker. Det unødvendige er nødvendig.
Men nå er det over. Mai du skjønne milde har gjort sitt for i år. Skogbunnen har rullet bort det hvite luksuriøse teppet og lagt ut et mer fornuftig og slitesterkt dekke i grønt og brunt. Men til neste år kommer festen tilbake. I mai måned. Jeg gleder meg!