Offentlig sats er et tema politikere tradisjonelt har vist liten interesse for. De foretrekker å vise omsorg for de svake i samfunnet, snarere enn å engasjere seg i advokaters lønns- og arbeidsforhold. Jeg opplevde et aldri så lite gjennombrudd i forhold til våre politiske representanter. For første gang hørte jeg fra politikere en forståelse for at offentlig sats og stykkprisrammene har stor betydning for det rettshjelpstilbudet den enkelte får.
Noen av Advokatforeningens fremste tillitsvalgte; Cecilie Lysjø Jacobsen, Magnhild Pape Meringen og Torgeir R. Pedersen, gjorde en fremragende jobb i deres presentasjon av utfordringene med dagens lave salærsats og stykkprisordningen overfor komiteen.
Det ble pekt på at dagens lave salærsats ikke bare kan gi dårligere kvalitet på rettshjelpstilbudet, men at det også medfører inntektsforskjeller mellom kvinner og menn, og at det slettes ikke er alle advokater som har en årsinntekt på nivå med ”Aker Brygge-advokaten”. Det ble fremhevet at ikke bare er offentlig sats en lav timepris, men at stykkprisordningen medfører at man i tillegg må utføre gratisarbeid i det enkelte oppdrag. Det går ikke an å leve utelukkende av oppdrag med offentlig sats og mange velger derfor bort disse oppdragene.
Oppebøen Hansen gikk lengst i å bekjenne en helomvending. I et tidligere intervju med Advokatbladet har gitt uttrykk for at han ikke synes synd på landets advokater, - de tjener godt nok. Han fortalte at han var blitt mye klokere etter å ha lest Advokatbladets brede presentasjon av hva det vil si å jobbe på offentlig sats. Det er en glede å høre en politiker som tør å innrømme at han endrer standpunkt fordi han har satt seg bedre inn i saken.
Justiskomiteens leder, Per Sandberg rådet Advokatforeningen til å utarbeide grundig dokumentasjon for de områdende hvor offentlig sats kommer til kort. Han understreket viktigheten av å presentere statistikk og dokumentasjon som viser politikerne hvordan vår hverdag faktisk arter seg. Det innebærer blant annet statistikk på hvor mye vi som advokater jobber gratis for å kunne oppfylle rettshjelpordningens mål. Sandbergs oppfordring er allerede satt opp som en oppgave for Advokatforeningens sekretariat, og vi takker for det gode rådet.
Det var ingen representanter som var kritiske til Advokatforeningens argumentasjon om offentlig sats. Vi ble trodd på at dette er en sak som ikke er lønnskamp for advokater, men et spørsmål om å skaffe et rettshjelpstilbud av likeverdig kvalitet til alle. Alle bør forstå at det ikke kan bli like god kvalitet på tjenesten som er underbetalt som den tjenesten advokaten yter til full pris.
Nå er det opp til oss å være flinke til å rapportere slik at Advokatforeningen får det nødvendige statistiske grunnlag å presentere til politikerne. Det må gjøres et grundig forarbeid for å få tildelt flere penger over statsbudsjettet. Jeg noterer det som en god begynnelse at politikerne har vist forståelse for at også vanlig folk fortjener en advokat som får anstendig betalt.