Ledere og kommentarer 2011

Hovedbudskapet i brevene er at det nå må gjøres noe med den offentlige salærsatsen og med stykkprisordningen.

Advokatforeningen mener at det haster med å få gjennomført en betydelig økning i salærsatsen og forbedring av stykkprisen, og vi ber derfor politikerne om at dette tas med allerede under forhandlingene om neste års statsbudsjett.

I løpet av de siste årene har Advokatforeningen gjennomført flere undersøkelser blant egne medlemmer. Med grunnlag i disse undersøkelsene og ved hjelp av synspunkter og innspill dere som medlemmer har kommet med, kan vi nå bedre dokumentere behovet for høyere salærsats og bedre stykkprisordning.

I brevene til justisministeren og stortingspolitikerne har vi valgt å gjengi dette sitatet fra Advokatforeningens medlemsundersøkelse 2010: ”Både fylkesmann og domstoler oppleves som rigide ved salærfastsettelse. Selv arbeider jeg flere hundre timer i året uten godtgjørelse pga slike forhold. Den offentlige salærsatsen er dessuten svært dårlig, sammenlignet med ordinær timesats i saker hvor kunde faktureres direkte. Inntjeningen på private kunder er således mye bedre og gjøre rettshjelpssaker ulønnsomme.”

For å nå målet om god rettshjelp til alle, er det helt nødvendig å sikre en viss kvalitet på den rettshjelpen som gis, og det må stilles nok ressurser til rådighet for å nå målet. Av den grunn må også politikerne se det sterkt uheldige i at advokater som har hovedvekt av saker under fri rettshjelp, sakker akterut i inntektsutviklingen.

Brevene som gikk fra Advokatforeningen i sommer, dokumenterer behovet for å heve salærsatsen betydelig. Samtidig argumenterer vi for en bedre stykkprisordning, og vi kommer med konkrete forslag til forbedringer, i første omgang innenfor utlendingsfeltet.

Takket være engasjerte medlemmer har Advokatforeningen gode argumenter i møter med politikerne. Vi har heller ikke lagt skjul på at tålmodigheten er slutt for mange av våre medlemmer, og at det nå haster dersom politikerne vil beholde et godt rettshjelpstilbud til de svakeste.

Samtidig har vi valgt å varsle forhandlingsvilje og fleksibel holdning. Vi er villige til å forhandle om ulike løsninger for å få en betydelig økning i salærsatsen.

Jeppe Normann som leder disiplinærutvalget i Oslo problematiserer bedriftsadvokatenes mangel på uavhengighet når man har et ansettelsesforhold og bare har én klient.

Samtidig roser han Telenor der advokatene i stor grad har maktet å skille seg fra morselskapet med egne nettverk og egne kontorer. Drøftelsene om hva som er advokatvirksomhet og advokaters uavhengighet, er bare i startgropen.

Det påpekes at når man skal definere hva som er egentlig advokatvirksomhet, så bør man se utenfor Norges grenser og se hva internasjonalt regelverk sier om hva som ligger innenfor definisjonen av advokatvirksomhet. Der er rammene videre i forhold til rådgivningsdelen.

Dette er svært viktig sett i forholdet til presset på advokaters taushetsplikt at man ikke definerer advokatvirksomhet for snevert. Da hører det også med å ha dørene åpne for inhouse lawyers så lenge de selv er oppmerksomme på sine egne utfordringer i forhold til uavhengighet og taushetsplikt.

Gode nyheter også

Pressefolk blir ofte beskyldt for alltid å fokusere på det negative, på det ekstreme, og bare i liten grad på gladnyhetene eller alt det positive som skjer. Det er et snev av sannhet i det når vi ser over nettavisene flere ganger om dagen.

Det er sjelden vi ser nyheter som: Alle tog i rute, eller ingen kø på Drammensveien i ettermiddag. Vi oppfordrer stadig advokatfirmaer til å sende oss meldinger om medarbeidere som gjør en ekstra god jobb, eller feirer jubileer, blir satt pris på eller deltar i andre hyggelige begivenheter.

En av de aller hyggeligste denne måneden er Inger Berg Ørstavik hos Schjødt som har fått Kongens gull for sitt juridiske doktorgradsarbeide om innovasjonsspiralen.

Kanskje finnes det flere det er grunn til å skrive om? Vi pleier å svare at vi trenger synske evner for å få med oss alt det positive som skjer i bransjen. Egentlig trenger vi ikke det, vi trenger at medlemmene ringer eller sender oss en epost og forteller hva som skjer rundt omkring.

Legene ga medesiner mot plagsomme hallusinasjoner som da bare kan ha vært det,forsvant hallusinasjonen som var å leve i hodet.det alle egentlig plagdes av var hvor plagsomt det var å være dø steder i hjernen.Lyden i hodet folk selv var ble borte,prate med seg selv.Nervemedesiner som førte til alvorlig sinnsykdom å være dopet bort fra kroppen. forskjellige velkjente forgiftningsskader.Alle skal bli sinnsyk av og tukles med i hodet,folk ble alvorlig syk av overgrepene og missbruket som man skal siden de var frisk.Ikke ha hallusinasjoner var som å være blind og døv da alt hadde hallusinasjon effekt,aldri få drømme,eller ha følelser pga det ble brukt som rus av overgriperene som selv ikke tok slik medesin når de tvang andre til det,var dopet ned sinnsyk mens de ruset seg på lydene i hodet deres, personligheten og alle deler av hjernen deres som ble brukt som rus,når de bare ga vanlig behandling for det de hadde vrangforestilt seg.når folk var død ble liket av dem selv, hjernen deres ødelagt slik. Legenes vrangforestillinger som bare kan ha vært det,ble grunnlaget for overgrep og hvordan folk ble torturert i hjel. Menneskemissbrukere ruset seg,følte seg bedre bare av at de andre plagdes,når de fikk medesiner som ødela forskjellige ting i hjernen deres,ingen var syk,svak og plagdes egentlig var det at det hjalp så godt å plage med vrangforestillingene sine,det var de selv som var mindreverdige, svake,selv anså de seg som en man kunne gjøre sånt med,forsto da ikke at man ikke kunne gjøre sånt med folk,men det var ikke det at de ikke forsto,de var missbrukere,overgripere.klassiske sinnsyke mordere var god og hjelpe men bare plagde,hjalp så godt mot deres egen paranoia og vrangforestillinger å få overgrepet seg og missbrukt,når pasientene hver gang slo seg mer og mer ihjel på grunn av det.hadde vært god og hjulpet men bare ødelagt livet til de andre så mye. ikke seg selv en gang ved vanlig psykiatrisk behandling,tvunget til å plage seg til de ble sinnsyk,når de allerede hadde vært sinnsyk. vanlig mobbing av pasientene fordi de ble syk bare av det.var så sikker på at folk skulle skade seg at de ga smertestillende,da skadet folk seg for å ikke være bedøvet,når de var det ble de sinnsyk når noen kom i kontakt med deres bedøvede kropp. Mordere som vi har vanskelig for å tro er det siden vi ikke er slik selv,men inne i hodet deres er de noe helt annet som slikt er helt vanlig for,å behandle folk som de selv ville,ingen brydde seg om hva pasientene mente.de trodde det var slik de hadde vrangforestilt seg,arbeidet med å gjøre det slik for pasientene til det var blitt det og alt det var ødelagt slik.forsto det bare hvis det var som de selv vrangforestilte seg jobbet selv med å plage folk på den måten. Plaget til de ble sinnsyk slik at de ikke lengere skulle kunne være ansvarlig for livet sitt sånn at legene skulle kunne overgripe seg med alt i livet deres,identitets tyveri. Død i hodet og døde virkelig.Tvangsinnlagt og tvangsmedesinert fordi de skulle drepe seg selv eller andre torturert til å gjøre det,være som dem sa til dem når de var tvangsinnlagt og påvirket av medesiner ble offer for overgrep som var det de faktisk plagdes av hvordan de ble når de var dopet ned og legene ødela dem slik de hadde vrangforestilt seg de var, sånn de skulle dø av.Dø siden de var hjernedød av medesinene.bare gjøre jobben sin hvis noen er så dum å gå til lege eller bli innlagt,jobben deres som var å ha vrangforestillinger og overgripe seg med alt folk sa til dem.døde bare fordi de bare skulle gjøre jobben sin.var vrang og vanskelig,viste så mye bedre om hvordan folk hadde det og motarbeidet dem.led av hvordan de selv ikke fikk styre over livet sitt,som de istedet for skulle leve for dem hvor de bare ble holdt fanget.jobbet daglig i åresvis under innleggelse med å plage dem slik.jobbet som sykdommen de trodde de led av og skulle dø av når de egentlig plagdes av dem og deres overgrep,at de ikke forsto at det ikke var sant.jobbet som idiot en som skulle hjelpe men bare var til plage. Folk som var mye bedre mennesker,levde mye et bedre liv til overgripere skulle se ned på stakkars lavere stående dem mobbe dem overgripe seg og styre over folk og livet til folk så langt inne i hodet,var av den oppfatning at de plagdes og hadde det vondt så det var hvis noen hadde hatt det bra de ble innlagt.være god å hjelpe dem men ingen fikk hjelp ble bare motarbeidet.uten medmenneskelighet og respekt for folk selv,som aldri fikk hjelp med noe ble bare ødelagt og plaget.Faktisk døde mange ikke av å bruke rus,de døde siden de ble brukt som rus.Missbrukt og plagdes av de mentale lidelsene det førte med seg . Da de ble sett på som en fare for seg selv og andre var legene av den oppfatning at det da var i orden og drepe dem.Faktisk var det ofte meningen og ødelegge og plage dem siden de var uvenner.Allikevel har de krav på rettferdighet de som alle andre,da det er forbudt å drepe dem også. da til og med slår seg ihjel da må dem tas fra seg,som uten seg slår seg i hjel,tilpass for dem som var uvenn.da det er vanlig behandlings metode under medesineringen når de var bedøvd plage dem til å skade seg senere så de skulle være sinnsyk.tvinges til å være sinnsyk til de hadde drept seg når de ble seg selv igjen,var i panikk av å være missbrukt når de med medesiner tvang dem til å være sinnsyk til de skadet seg, å la folk plage seg ihjel så de skulle være sinnsyk å missbrukes da de trodde folk fungerte da siden personligheten pasientene da ble som fungerte senere skulle tvinges til å slå seg ihjel.meningen var faktisk at de skulle bli sinnsyk og ta livet deres i fra dem så de skulle være sammen med dem og være det de mente var en venn men ble bare da voldtatt ihjel som et lik av sine uvenner.meningen var å ødelegge folk mer og mer så mer og mer skulle bli liket de voldtok.så uansett hva folk sa eller hvor frisk de var hadde overgriperene hatt vrangforestillingene og ga vanlig behandling for det, dopet folk ned og undersøkte dem i hodet arbeidet med personlighetene,vanlig terapi,analyseres var å sitte død og få ødelagt det de jobba med slik. Dopet ned og ble sinnsyk som de skulle når de skulle gi dem behandling for vrangforestillingene sine.overgripere som ikke forsto at de ikke kunne gjøre sånn mot andre.overgrep de måtte lide av til de var død,slå seg til de var sinnsyk når de skulle leve med overgrepene og bli voldtatt mer ihjel eller alltid være sinnsyk og voldtas ihjel.alt de drepte i hodet deres personligheten ,drømmene,følelsene,lydene i hodet ble en de hadde til å voldta ihjel i åresvis når folk selv fikk dødssjokk og de ruset seg på det,var død der de ble voldtatt ihjel fordi de ikke var der og måtte selv være død uten alt de voldtok ihjel. overgriperene som likte å innbille seg at de var plaget syntes selvsagt det var best at de ble dopet ned og missbrukt,forsto ikke at de ikke plagdes og begynte arbeidet med dem, så når de hadde dopet dem ned og voldtatt dem ihjel var de sinnsyk og de måtte de voldta dem mer til de var død,hadde de sloss med dem som sinnsyk måtte de det hver dag de skulle leve videre.det var så gøy å gi behandling hvor de måtte være sinnsyk som de ble av alt de hadde jobbet med under behandlingen som var overgrep som ødela mer og mer for pasientene. gjøre jobben sin uansett om det bare var det som gjorde folk syk som de bare var når de fikk psykiatrisk behandling helt neddopet for å være morsomme sjarmerende personligheter som var folk selv helt til de hadde vært sinnsyk og fått psykiatrisk behandling og personligheten deres ble ødelagt ,blitt en annen de alltid måtte leve med som var en medesin som var slik uansett ,et torturredskap som jobbet som de hadde vrangforestilt seg og overgrepet seg når pasientene var nedopet. bare skulle plages av å ikke vært seg selv en gang og begynte å frastøte seg,sluttet å være seg og begynte og prate med seg selv og skade seg som er vanlig ved overgrep som tvangsinnleggelse er og plagdes bare av behandlingen som gjorde hele livet til et tvangsbehandlings overgrep,hvor de etter en behandling,et overgrep ble tvunget av dem til å være sånn,plagdes av når de skulle leve videre og det de hadde jobbet med overgrepet seg om personligheten og livet deres skjedde slo de seg til de var sinnsyk igjen og det de hadde jobbet med hver gang var ødelagt. folk selv ble helt utelatt når overgriperene ikke forsto at det var ikke sant,at man da ikke kunne gjøre sånt mot andre.livet de skulle leve istedet for dem i fangenskap,hvor plagsomt det var å være dopet ned død i hjernen av medesin en gang og for resten av livet være ødelagt slik i hodet og måtte dø, å være dopet ned å voldtatt i mange år. jobben deres som var å analysere folk som da ikke var seg selv og gi vanlig behandling for det de trodde men det var feil, behandling som var alt pasientene da senere skulle plages av,når pasientene for resten av livet skulle være seg selv måtte de leve med liket de var blitt som ble sånn de var behandlet, missbrukt ihjel . dødssjokk av å være død i hodet dopet ned sinnsyk i åresvis med medesin som fungerte til å sette dem i sjokk når de bare skulle leve med overgrepene,så de skulle slå seg til de var sinnsyk,holdtes dopet ned med døds sjokk sprøyte til å slå seg til å bli sinnsyk i åresvis så de skulle måtte være sinnsyk død sammen med dem .år lange arbeidet med dem hvor alt de jobbet med ble ødelagt .kunne ikke la de leve uten å holde dem som sinnsyk,ble bare plagdes mer ihjel. ble ødelagt og siden de alt hadde vært sinnsyk fra første medesinske behandling som tok dem fra seg ble tvunget til å plage seg til å bli sinnsyk og ble enda sykere . Stemmene i hodet som ba folk gjøre ting var legene som under innleggelsen trodde folk gjorde sånt.Tok livet fra folk,under tvang som istedet ble å være sinnsyk hele livet. Alltid ble det nødvendig at pasientene var en annen personlighet,alt de selv var som da ble en annen de aldri kunne bli igjen for å tvinges til å gjøre ting de da ikke ville,nødvendig siden de da ble en uvenn,Alltid ha personligheten de var i seg som en annen som jobbet med å være sånn som legene hadde vrangforestilt seg slik de hadde blitt ødelagt mer og mer under hver behandling,alltid ble det sånn at pasientene ikke kunne være seg selv fordi da skadet de seg så da var det nødvendig at de var sinnsyk da de når som helst skulle kunne missbrukes og ble gående slik til de var drept.da de for lenge siden alt var drept. umenneskelig å skulle styre andre i hodet,dyr er heller ikke slik,det var de hønsene som tok de svake lavere stående og satte dem i bur med dem og hakket dem. om alle hadde sagt det i alle år at det ikke var sant så hjalp ikke det,at de ble behandlet som om de selv ikke eksisterte samtidig som overgriperene trodde de ikke hadde noe med det å gjøre,alltid var det dem de ikke ville ha kontakt med ikke seg selv,offer av sadister som trodde det var alvorlig og sannhet som egentlig var hvordan de hadde lyst å plage dem, når de hadde fått overgripe og missbruke gikk vrangforestillingene deres over.trodde de hadde vært god å hjelpe,men egentlig var det så godt å få plaget. når de under tvang gjorde noe,sluttet de med det,alt behandlingen ble overgrep og alt de hadde arbeidet med hver gang satte pasientene i missbruks panikk når de selv skulle leve videre med overgrepene ble det plaget ihjel,arbeidet som en infeksjon i livet til folk som i åresvis bare ødela mer og mer. hadde fått vanlig behandling som var å ta feil,ingen kunne være som de trodde,ingen fikk hjelp med noe, ble motarbeidet,ingen var egentlig syk de ble missbrukt ihjel,ødelagt mer og mer for hver behandling hvor personligheten som ble en annen begynte og være sånn som de sa de var ,men alle ble da bare plaget av personligheten siden det var det de sa til dem.overgrep seg pga sin egen sinnsykdom. noen jobbet som sykdom som var veldig lett å få men ingen ble frisk,jobbet med å tro de plagdes sånn.vet jo at folk er sinnsyk de gjør det jo selv,vet jo at folk er døds syk siden de skal drepe dem.Forsto ikke at de ikke skulle ha hjelp med det eller at det var noe annet enn deres overgrep i livet deres,så sant de trodde vrangforestillingene var,hvor syk svak og lavere stående de var når de begynte overgrepene .uvennene deres trodde de også var like hyggelige og trivelig som dem men det er feil.led hele livet av missbruket og overgrepene, være dopet ned i døden med medikamenter og voldtatt i tyve år,det er det som er voldtekt hver gang de hadde fått behandling ble tvunget til selvskading så de skulle bli sinnsyk og voldtas mer,hver dag de skulle være seg selv og leve med missbruket.hadde sine bizarre fantasier og tvang dem til å leve sånn,ikke kunne de være seg selv det var blitt en annen ikke kunne de være sinnsyk og voldtas.til og med når folk søkte hjelp selv så var det fordi de tvang dem til det med å plage dem.

Gjerningsmannen fra Regjeringskvartalet og Utøya ønsker omtale og oppmerksomhet både om seg selv, sine ugjerninger og sine ideer til samfunnsendringer. Mediedekningen av grufullhetene og alle mulige vinklinger rundt dette, gjør at mannen får omtale overalt, for seg selv, sine ugjerninger og delvis også for sitt tankegods. At gjerningsmannen omtales med navn i riksmediene, er som det skal være. Heldigvis ble det slutt på bruken av de manipulerte glansbildene av ham i uniform, i losjeutstyr og militæreffekter.

Mange lesere har reagert på at tabloidavisene har hatt bilde av mannen på førstesidene hver dag siden terroranslagene. Forsidene ble snudd inn i løssalgsstativene. Redaktøren av Dagbladet mente det var et angrep på ytringsfriheten. Jeg tror det er et sunt signal fra leserne om at de ikke ønsker å se ansiktet til gjerningsmannen rundt seg overalt.

I Advokatbladet får han ikke verken navn, bilde eller omtale av ugjerningene og ideene sine. Han blir bare omtalt som gjerningsmannen. Det har ingenting med begrensninger i hans ytringsfrihet, vi har trykkefrihet, ikke trykkeplikt. Han har talerstoler nok andre steder. Det betyr at vi har redigert bort navnet hans i sitater og kommentarer.

Advokatbladet ønsker i stedet å belyse forsvarerrollens mange vanskelige dilemmaer, rettssikkerhetsgarantiene i samfunnet og ytringsfrihetens kår. Advokat Geir Lippestad har påtatt seg et oppdrag som sammenlignes med forsvareroppdraget for Vidkun Quisling og Henry Rinnan etter krigen. Lippestads forsvareroppdrag er ikke bare et gode for gjerningsmannen, men også for våre rettssikkerhetsgarantier og forståelse for forsvareroppdragets utfordringer.

Samtidig går våre tanker til alle dem vi kjente godt i Justisdepartementet og på Utøya. Vi kan ikke lindre sorgen og tapet, men vi kan bidra til det samfunnet vi er stolte av, med ytringsfrihet og rettssikkerhet for alle, et samfunn som sikrer gjerningsmannen et godt forsvar og en rettferdig rettssak. Men heltestatus og personlig PR får han ikke.

Hvor krevende forsvarsadvokatens samfunnsoppdrag kan være, er blitt spesielt tydelig i løpet av de siste dramatiske sommerukene. Akkurat som mange andre ønsker også jeg å uttrykke min dypeste respekt for forsvareren som tar det vanskelige oppdraget.

Samtidig vil jeg også gjerne minne om at det finnes mange hverdagshelter i den norske rettsstaten. Det er mange som daglig utfører sitt samfunnsoppdrag under mer eller mindre dramatiske omstendigheter. Forsvarerrollen er viktig, både i de store og de små sakene.

I skrivende stund har over 48 000 meldt seg på Facebook-gruppen ”Til støtte for Geir Lippestad”. Initiativtagerne ønsker å vise støtte til forsvarsadvokaten som ”har påtatt seg den vanskelige jobben det er å måtte forsvare mannen som utførte disse handlingene.” Og de begrunner sin støtte med at forsvarsadvokaten ”gjør en viktig jobb for å sikre at loven blir fulgt og at det blir en rettferdig rettssak.”

Fra inn- og utland, fra jurister og ikke-jurister har det i løpet av de siste ukene vært vist sterk interesse for den prinsipielle siden ved forsvarerrollen. Her er to sitater valgt ut fra en lang strøm av kommentarer som har nådd oss:

• My hero these days is Geir Lippestad, the perpetrator’s lawyer, member of the party his client targeted.

• Respekt for advokat Geir Lippestad som i denne tunge tragedien bevarer våre demokratiske verdier.

Sitatene ovenfor er hentet fra Twitter og Facebook og er skrevet av henholdsvis en marokkansk jurist og en ung norsk fysioterapeut.

Vi må ha lov til å glede oss over at så mange ser ut til å være engasjert rundt rettsstatens prinsipper generelt og forsvarsadvokatens rolle spesielt. Vi ser med tilfredshet at advokat Geir Lippestad som har tatt på seg forsvareroppdraget etter terrortragedien, får aktiv støtte fordi han fyller denne viktige og vanskelige samfunnsrollen.

Advokatforeningen skal selvfølgelig ikke mene noe om hvordan et løpende forsvareroppdrag utføres. Det er heller ikke det denne kommentaren handler om.

Det sentrale for oss som profesjon og forening er å holde fast ved de grunnleggende prinsippene, både den tiltaltes rett til forsvarer og forsvarerens rett til ikke å bli identifisert med sin klient.

Ikke minst skal vi forsøke å bevare alt det fine som det norske folk ga uttrykk for i roseseremoniene. Det stille alvor og den kraftfulle protesten mot vold, terror og ekstremisme. Rosetogene har sagt MER demokrati, MER åpenhet og MER samhold.

Samtidig har det kommet tilløp til en debatt om politiets arbeidsmetoder, overvåking og spørsmålet om strengere straffer. Vi må etter hvert være villige til å ta den debatten, men ikke riktig enda. Jeg må innromme at i alle de år jeg har deltatt i den rettspolitiske debatt i Norge, så har jeg aldri forestilt meg at en slik monsterforbrytelse kan skje hos oss. Er 21 år i fengsel strengt nok? Kan samfunnet om 21 år tilgi Gjerningsmannen i form av løslatelse? Er det riktig at det kun er forvaringskriteriene som skal gi grunnlag for lengre tids innesperring? Jeg vet ikke.

Jeg vet kun at utfordringen blir HVORDAN vi skal lage mer demokrati, åpenhet og samhold. Hvis vi radikalt skjerper lovene våre, så har gjerningsmannen oppnådd en endring av det norske samfunn som ikke ville ha skjedd uten denne ugjerningen. Spørsmålet er om vi i større grad kan beskytte oss mot fremtidig terror ved å ha et åpent og inkluderende samfunn. Bevisst velge tiltak som ikke eskalerer volden. Det blir en viktig debatt.

Jeg har nettopp vært gjest i American Bar Associations årlige møte. Den norske reaksjonen vekker betydelig oppsikt. Statsminister Stoltenbergs respons er det motsatte av krigsretorikken som var president Bush sin respons til nine eleven. Men Bush sa også at formålet var "to protect our way of life". På det punktet vil jeg slutte meg til Bush-doktrinen. Vi må balansere frihet med sikkerhet, men uten å undergrave de verdier som er så viktige for oss.

Den debatten skal vi ta fatt på når den politiske unntakstilstanden er opphevet. Det blir et krevende stykke arbeide.

Vi regner ikke med at alle orker å lese referatet av hele samtalen. Derfor bringer vi bare konklusjonen: Samtalen bølget frem og tilbake over bordet. Og skal man trekke noen konklusjoner må det være at disiplinærsystemet trenger en kraftig opprydning i form av en advokatlov. At strukturen i advokatbransjen fremmer en grådighetskultur som igjen presser de etiske grensene. Og at man kommer langt med god folkeskikk og gammeldags dannelse. Dessuten kommer kvinnene til å ta over bransjen i løpet av få år og da er mange problemer løst, for det er ikke kvinner som får tilbakekalt bevillingen.

Får vi en ny type advokater ettersom nåløyet for å komme inn på jusstudiet er så trangt at man stort sett må ha seksere? Er flinkisene mer etiske enn middelhavsfarerne? Etikk, morla og folkeskikk har ingenting med skoleflinkhet å gjøre. Det har med et verdisett du har i ryggmargen helt fra du var liten og lærte forskjell på ditt og mitt og rett og galt.

Å aldri gjøre noe galt eller umoralsk eller uetisk, blir idealet. Men alle som kjenner tilsynssystemene godt, sier at det er lett å tråkke feil. De alle fleste advokater opplever å få en klagesak eller to mot seg i en lang karriere. Skal det være mulig å få syndsforlatelse?

– Også bra mennesker kan gjøre dumme ting, for eksempel fordi de trodde at det var i klientens interesse. Noe av det viktigste er å jobbe med at det er mulig å reise seg igjen, sier filosof, forsker og forfatter Henrik Syse. Og systemene er slik at det er fullt mulig å søke om å få tilbake advokatbevillingen når man har ”reist seg” igjen eller søke om å bli medlem i Advokatforeningen etter å ha blitt kastet ut.

Advokatbladet har satt seg som mål å minne leserne ofte om etikken, slik at det faller naturlig å tenke etikk i enhver sammenheng. – Det blir helt feil når advokaters kvalitet og dyktighet måles i inntjente kroner, sa en av deltagerne i moralmiddagen. Kanskje når vi så langt at advokater måles på at de også hindrer urett, og ikke bare fremmer rett.

Trim med Bjørgen

Hos Ræder tar de den helt ut og inviterer Marit Bjørgen til inspirasjon og glede for ansatte som gjerne vil trene. Utrolig flott! Andre advokatfirmaer løper Holmenkollstafetten eller flyr Birken og har golfturneringer. Daglige lesere av Dagens Næringsliv vil se at fysisk fostring er in.

Det er flott at det oppmuntres til å bruke kroppen. Men ikke alle kan svinge kettlebells eller danse zumba. Treningstrendene skifter så fort at det ikke er godt å følge med på alt som skjer. Om advokat firmaet er lite og med trang økonomi, går det an å ha ”bruke trappen hele tiden” konkurranser. Det krever foreløpig ikke ekstrautstyr.

– Hvorfor tok de ikke bevillingen til Furuholmen, er et spørsmål vi har fått fra mange både advokater og utenforstående den siste tiden. I dette bladet må ”de” svare på spørsmålet. De er i denne sammenhengen Tilsynsrådets styre som eventuelt innstiller overfor Advokatbevillingsnemnden om en advokat bør miste bevillingen.

Noen blander sammen og kjefter på Advokatforeningen. Det er feil adresse. Advokatforeningen kan ekskludere medlemmer, ikke ta bevillingen deres.

Bache-Wiigs bevilling ble i 2004 drøftet på flere stadier i saken, men han fikk under sterkt tvil og med dissens beholde bevillingen etter at han ble dømt i tingretten for påvirkning av vitner, fordi Advokatbevillingsnemnden ville vente til rettskraftig dom forelå. Etter at Høyesteretts dom forelå, støttet Tilsynsrådets styre seg til Høyesteretts vurdering og kom under tvil til at han kunne beholde bevillingen fordi det hadde gått så langt tid siden forholdet han ble dømt for skjedde. 

Suspensjon av bevillingen til Furuholmen ble også drøftet underveis i saken, uten at bevillingen ble suspendert. Furuholmen og Berg vant i tingretten, men ble dømt i lagmannsretten og anken ble forkastet i Høyesterett. Tilsynsrådets styre var enige om at hvis saken mot Furuholmen og Berg hadde vært avviklet med normal fremdrift, ville styret innstilt på tap av bevilling for Furuholmen. Begge ble tildelt en advarsel.

Det finnes nå fire avgjørelser i Høyesterett der forsinket straffesaksbehandling vurderes i forhold til tap av advokatbevilling. Ingen av advokatene mistet bevillingen. Tilsynsrådet legger stor vekt på Høyesteretts vurdering av tidsaspektet og derfor mistet ikke verken Bache–Wiig, Furuholmen eller Berg sine bevillinger. 

Mange mener mye om disse sakene. I denne utgaven av bladet har leseren en mulighet til å danne seg en informert mening basert på faktum og ikke på rykter og halve sannheter.

Det kan være bevisstgjørende å lese statistikk. I tall forteller medlemsstatistikken oss hvem vi er.  Du finner Advokatforeningens medlemsstatistikk detaljert gjengitt og godt illustrert i årsrapporten for 2010, publisert på www.advokatforeningen.no under ”Om Advokatforeningen”.

Iløpet av det siste året har en egen arbeidsgruppe diskutert nærmere hvilken rolle yngre advokater skal spille i Advokatforeningen: Skal advokatfullmektiger og de yngste advokatene defineres som en egen gruppe innenfor foreningen, og skal denne gruppen sikres representasjon i hovedstyre og kretsstyrer? Hvilke andre tiltak bør vurderes for å engasjere de yngste advokatene? Skal det etableres grupper for Yngre advokater i alle kretser, etter samme mønster som Yngre Advokater i Oslo?

Tidligere har representantskapet gitt uttrykk for at det er ønskelig med en større satsing på advokatfullmektigene i foreningens arbeid, og på årets representantskapsmøte ble arbeidsgruppens rapport lagt fram og diskutert. Hovedkonklusjonen er at foreningen vil satse sterkere på de yngre

medlemmene. Vi skal i enda større grad enn vi har klart til nå, satse på de yngste og i større grad forsøke også å få deres interesser frem i foreningen.

Det vi samtidig ser er imidlertid at situasjonen i Oslo krets og i andre og mindre kretser kan være

ganske forskjellig når det kommer til representasjon og engasjement blant de yngste medlemmen. I mange av kretsene er det allerede de yngste som styrer. Ofte er det nettopp de yngste advokatene som tar sin tørn som tillitsvalgte i kretsene. Dette så vi også på representantskapets møte der flertallet denne gangen var under 42 år.

Vi ser derfor at det har skjedd en utvikling, også blant Advokatforeningens tillitsvalgte. Fortsatt har vi imidlertid et stykke å gå når det gjelder å engasjere foreningen i saker som angår de yngste. Og vi har sett at Yngre Advokater i Oslo har en viktig rolle og at denne må videreutvikles.

Kanskje blir ikke resultatet at vi gjennomfører så mange store vedtektsendringer, men uansett må vi finne nye måter å organisere foreningens arbeid på slik at flere grupper blir bedre hørt. De temaene de yngste advokatene er opptatt av, må også prege Advokatforeningens dagsorden.

Når vi er stolte av å presentere avtalen, har det imidlertid flere begrunnelser. Det er ikke Advokatforeningens oppgave å tilby mange rabatter eller et bredt spekter av finanstjenester og forhandleravtaler. De avtalene vi tilbyr skal imidlertid være gode. De skal være relevante for våre medlemmer. Og aller helst skal de også være spesielt tilpasset medlemmene og medlemmenes behov.
Handelsbanken har valgt en profil som vi mener passer godt til de kravene vi stiller på vegne av våre medlemmer.
For det første er banken i stor grad til stede der Advokatforeningens medlemmer er. Handelsbanken har et godt utbygd filialnett over hele landet, og sannsynligheten er stor for at du vil finne en filial innenfor rimelig rekkevidde fra kontoret ditt. I de aller fleste fylkene her i landet er Handelsbanken til stede. Banken har for eksempel ti filialer i Hordaland, syv i Akershus, seks i Oslo, fem i Rogaland og fire i Østfold.
Gjennom denne bankavtalen vil du få din egen private kontaktperson i nærmeste filial. I det ligger det også et løfte om personlig oppfølging og ”skreddersøm”. Det er en fordel vi har lagt vekt på.
Vi har også lagt avgjørende vekt på at Handelsbanken henvender seg spesielt advokater og tilsvarende kundegrupper. Det mener vi er det beste utgangspunkt for et banktilbud som innebærer mer enn bare konkurransedyktige priser på standardprodukter.

Administrerende direktør Dag Tjernsmo i Handelsbanken sier om bankens konsept at det er laget ”nettopp for å betjene de behov vi vet mange advokater har”. Han er heller ikke snauere enn at han lover bevisste kunder med en stor og ordentlig økonomi ”Norges beste bankopplevelse”. Vi har valgt å ta ham på ordet, og håper og tror det betyr at du vil få god og personlig service dersom du velger å prøve dette nye medlemstilbudet fra Advokatforeningen.

Også når vi fremforhandler andre nye medlemstilbud, vil vi forsøke å følge denne tankegangen – at tilbudet skal gi deg konkurransedyktige vilkår, relevante produkter og god service. Det mener vi at du fortjener.
Hjelp oss gjerne med å velge de riktige medlemstilbudene fremover. Det kan du gjøre ved å sende oss en epost eller ringe oss med de innspillene du har. Sørg også for at vi får vite det dersom tilbudene ikke lever opp til forventningene. Bare hvis vi får tilbakemeldinger kan vi i neste omgang sørge for å gjøre medlemstilbudene i Advokatforeningen enda bedre.

Jeg sitter ikke helt stille og bare nyter denne skjønnheten. Jeg jogger. Til tross for at det går langsomt og gjør vondt. Jeg jogger fordi det er nødvendig for en stadig buttere og aldrene kropp. Jeg har en benk hvor jeg ligger og gjør mageøvelser. Jeg holder det ut fordi jeg skimter det himmelblå gjennom trekronenes knipling av vårgrønt.

Det er slik. Disiplinen kan aldri legges helt bort, da forfaller vi som mennesker. Men glede, skjønnhet og moro er på den annen side helt nødvendig for å holde ut påkrevet selvdisiplin.

OK. Jeg vet jeg er i ferd med å strekke en sammenlikning lang, svært langt. Men Fagdagene i mai har noe med dette å gjøre. Fag og fest henger sammen. Som advokater forfaller vi om vi ikke oppsøker faglige stimulanser og tvinger oss selv til å lære noe nytt. Noen eldre advokater tror de kan alt, men det er sjelden tilfelle. Fagdagene fokuserer i særlig grad på etikk. Jeg ser av reportasje her i bladet at en gruppe mennesker har satt hverandre i stevne for å diskutere etikk. Den diskusjonen er nyttig, men etikk handler om så mye mer enn advokatens adferd. Det handler også om et bevissthetsnivå; om vår rolle i forhold til samfunnet og våre klienter. Rettssikkerhetskonferansen i år – som ga etikkpoeng – handlet om rettssikkerhet og bevisføring. Etikk handler også om å bekymre seg for de metoder våre klienter blir utsatt for.

Den debatten som er referert her i bladet skal jeg ikke kommentere utover et punkt. Per Egil Hegge tar feil når han hevder at advokater ikke er vet noe om etikk. Vi underviser i etikk, vi tar initiativ til de vanskelige debattene og vi står nesten daglig overfor etiske dilemmaer. Vi er bevisst at vi står overfor etiske dilemmaer. Det hindrer ikke at advokater også trår feil. Advokater er mennesker og gjør feil.

Festen er en like vesentlig del av fagdagene som det faglige. Latter, møter på kryss og tvers, mye vin og moro. Det må vi ha for å holde ut disiplinen. Vi blir snillere av å ha det moro og kanskje ørlite bedre mennesker. Det unødvendige er nødvendig.

Men nå er det over. Mai du skjønne milde har gjort sitt for i år. Skogbunnen har rullet bort det hvite luksuriøse teppet og lagt ut et mer fornuftig og slitesterkt dekke i grønt og brunt. Men til neste år kommer festen tilbake. I mai måned. Jeg gleder meg!

Offentlig sats er et tema politikere tradisjonelt har vist liten interesse for. De foretrekker å vise omsorg for de svake i samfunnet, snarere enn å engasjere seg i advokaters lønns- og arbeidsforhold. Jeg opplevde et aldri så lite gjennombrudd i forhold til våre politiske representanter. For første gang hørte jeg fra politikere en forståelse for at offentlig sats og stykkprisrammene har stor betydning for det rettshjelpstilbudet den enkelte får.

Noen av Advokatforeningens fremste tillitsvalgte; Cecilie Lysjø Jacobsen, Magnhild Pape Meringen og Torgeir R. Pedersen, gjorde en fremragende jobb i deres presentasjon av utfordringene med dagens lave salærsats og stykkprisordningen overfor komiteen.

Det ble pekt på at dagens lave salærsats ikke bare kan gi dårligere kvalitet på rettshjelpstilbudet, men at det også medfører inntektsforskjeller mellom kvinner og menn, og at det slettes ikke er alle advokater som har en årsinntekt på nivå med ”Aker Brygge-advokaten”. Det ble fremhevet at ikke bare er offentlig sats en lav timepris, men at stykkprisordningen medfører at man i tillegg må utføre gratisarbeid i det enkelte oppdrag. Det går ikke an å leve utelukkende av oppdrag med offentlig sats og mange velger derfor bort disse oppdragene.

Oppebøen Hansen gikk lengst i å bekjenne en helomvending. I et tidligere intervju med Advokatbladet har gitt uttrykk for at han ikke synes synd på landets advokater, - de tjener godt nok. Han fortalte at han var blitt mye klokere etter å ha lest Advokatbladets brede presentasjon av hva det vil si å jobbe på offentlig sats. Det er en glede å høre en politiker som tør å innrømme at han endrer standpunkt fordi han har satt seg bedre inn i saken.

Justiskomiteens leder, Per Sandberg rådet Advokatforeningen til å utarbeide grundig dokumentasjon for de områdende hvor offentlig sats kommer til kort. Han understreket viktigheten av å presentere statistikk og dokumentasjon som viser politikerne hvordan vår hverdag faktisk arter seg. Det innebærer blant annet statistikk på hvor mye vi som advokater jobber gratis for å kunne oppfylle rettshjelpordningens mål. Sandbergs oppfordring er allerede satt opp som en oppgave for Advokatforeningens sekretariat, og vi takker for det gode rådet.

Det var ingen representanter som var kritiske til Advokatforeningens argumentasjon om offentlig sats. Vi ble trodd på at dette er en sak som ikke er lønnskamp for advokater, men et spørsmål om å skaffe et rettshjelpstilbud av likeverdig kvalitet til alle. Alle bør forstå at det ikke kan bli like god kvalitet på tjenesten som er underbetalt som den tjenesten advokaten yter til full pris.

Nå er det opp til oss å være flinke til å rapportere slik at Advokatforeningen får det nødvendige statistiske grunnlag å presentere til politikerne. Det må gjøres et grundig forarbeid for å få tildelt flere penger over statsbudsjettet. Jeg noterer det som en god begynnelse at politikerne har vist forståelse for at også vanlig folk fortjener en advokat som får anstendig betalt.

Men Eid utfordrer også Advokatbladet idet han spør: Vil Advokatbladet ta saken opp på prinsipielt grunnlag eller er kjendiseriet nok en gang en sperre for saklig diskusjon om temaet?

Å være et månedsmagasin gir noen ekstra utfordringer i forhold til å være helt ferske og aktuelle i den trykte utgaven. Vi rekker heller ikke å være tilstede med løpende nyheter på nett slik vi ønsker det. Men vi tar tak i utfordringen og lover Eid at vi tar tak i temaet i tittelen på denne lederen.

Det er for stort og for omfattende og for alvorlig til å lage en kjapp sak like før deadline. Derfor arbeider vi nå parallelt med dette som tema i juni. Vi kommer ikke bare til å utfordre kjendisadvokatene – som det dessverre er altfor lett å spørre – men historikere, filosofer og det rettssøkende publikum – og advokater.

Da Advokatforeningen fylte 100 år, spurte Advokatbladet: Hvorfor er advokater viktige? Vi fikk mange kloke gode svar. Advokater er viktige, fyller en avgjørende rolle i et demokrati. Vi kan bruke mye spalteplass på å ramse opp honnørordene. Samtidig leser vi disiplinærstatistikken fra disiplinærutvalgene og nemnden og leser oppslag i avisene om advokater som slett ikke er opptatt av honnørordene.

Advokatbladets redaksjonsråd diskuterte i forrige uke hvordan bladet kan bruke disiplinæravgjørelser til ”undervisning” slik at advokater unngår å få kritikk, irettesettelse eller advarsel. Det er en viktig del av etikkarbeidet.

Vi sender en takk til Eid fordi han tar seg tid til å uttrykke noe vi tror flere advokater mener. Vi i Advokatbladet tar det seriøst og vil gjøre noe med det. Men det tar litt tid.

Tendensen har vært klar lenge. Advokatbransjen kommer til å endre seg kraftig i løpet av få år. Ikke bare kommer kvinnene inn med faglig tyngde og annerledes krav til arbeidsmiljø og ansettelsesvilkår. Men det kommer også flerkulturelle jurister med stor kompetanse om kulturer og miljøer som kanskje er fremmed for dagens eldre advokater.

Det er bare et tidsspørsmål før kvinnene sprenger seg inn i partnermøtet og setter sitt preg på driften av advokatvirksomhet. Kanskje blir ikke inntjening og utbytte lenger det eneste målekriteriet på å være vellykket. Kanskje får man store advokatfirmaer med bedriftsbarnehage og fast ansatt ”husmorvikar”.

Fortsatt vil kundene betale mer for spesialkompetanse innen jussen. Forretningsjuss vil fortsatt være bedre betalt enn familie, arv og skifte selv om de som driver på dette området har høy kompetanse. Men det drøftes andre forretningsmodeller for advokatfirmaer internasjonalt.

Kanskje ser vi konturene av juridiske kjøpesentre med hele spekteret av tjenester til alle typer kunder. Felles kontordrift og tilbud i alle kategorier: rett inn fra gaten for rådgivning på akutte familiesituasjoner, fredagstilbud på testamenter, eiendomsmegling, forretningsjuss, nabokrangel og oppkjøp og fusjoner. Skatterett med egen inngang.

Bransjen er i endring. Ikke bare fordi samfunnet endrer seg, men fordi de juristene som blir advokater er annerledes enn de som er der i dag.

Derfor er det viktig at Advokatforeningen inviterer de yngste advokatene til å være med å bestemme over sin egen fremtid i en bransjeorganisasjon som evner å omstille seg. Neste år regner vi med at Tilsynsrådet leverer en statistikk der flere kvinner enn menn har fått advokatbevilling i 2011. For kvinnene har erobret fullmektigplassene: 653 personer ble autorisert som advokatfullmektig i 2010, 344 kvinner og 309 menn.

For kvinnene har erobret fullmektigplassene: 653 personer ble autorisert som advokatfullmektig i 2010, 344 kvinner og 309 menn.

For dommere med lang fartstid i det offentlige, vil samlet tid som offentlig ansatt telle med. Men for advokater som kommer fra privat praksis, stiller det seg annerledes. Skulle man kunne opptjene full pensjon som høyesterettsdommer fra nå av, vil man måtte utnevnes i en alder av 40 år og det er lite sannsynlig.

Dette grepet kan få den konsekvens at dyktige advokater ikke lenger vil reflektere over en mulig dommergjerning i landets høyeste domstol. Ikke bare må de som regel gå ned i lønn og se bort fra de fleste betalte sidegjøremål, men de må også finne seg i at de ikke kan opptjene pensjon. Ikke særlig fristende. 

Spørsmålet er om dette er en bivirkning av pensjonsreformen som ble oversett i farten? Vil vi virkelig bare rekruttere høyesterettsdommere med lang tjenestetid i det offentlige? Hittil har advokater vært godt representert i rekrutteringsgrunnlaget til Høyesterett. Selvsagt ikke bare på grunn av opptjeningstiden for pensjon, men det teller med. Det ville ikke være urimelig om Stortinget tok en ekstraomgang på slike uheldige detaljer i løpet av våren. Høyesterett skal ansette enda to nye dommere i løpet av året, og søkere vil da måtte forholde seg til 30 års opptjeningstid for å få full pensjon ved 70 års aldersgrense, mens alle kollegene har 15 års opptjeningstid.

Milliontoppene

Dagens Næringsliv og Finansavisen har hvert år oversikter over hvilke advokater som tjener mest. Listeføringen over de med høyest inntekt skaper et inntrykk av at alle advokater er mangemillionærer og har årsinntekter som andre mennesker må bruke et helt liv for å være i nærheten av.

Men det gir er feil bilde av advokathverdagen. Det er et fåtall advokater på inntektstoppen. Veldig mange driver for seg selv med stramme rammer for kostnader og inntekter og der det er vanskelig å få det til å gå i hop med bare saker på salærsats eller stykkpris. Det blir mye gratisarbeide. Er de som trenger rettshjelp tjent med det?

Tilbakemeldingene vi får, tyder på at både advokat og klasse har stort utbytte av disse dagene da klasserommet er gjort om til rettssal og elevene har fått kappe på. Jeg har også selv vært ute i klasser som veileder noen ganger, og kan melde det samme selv. Det er overraskende, morsomt, krevende og lærerikt å være til stede når ungdomsskoleelever setter seg inn i rettssystemets roller og dilemmaer.
Undervisningspakken ”Rett eller galt – hvor går grensen?” ble lansert i Advokatforeningens jubileumsår, og var foreningens gave til samfunnet. Vi brukte gode interne krefter til å utvikle innhold og opplegg, og fikk dessuten entusiastisk støtte og gode innspill fra Riksadvokaten og Domstolsadministrasjonen. I tillegg stilte Sparebankstiftelsen opp med økonomisk støtte og bidro til at vi kunne lage en god nettbasert undervisningspakke. Ved å henvende seg til Advokatforeningen får skolene passord og tilgang til alt de trenger av informasjon og veiledning for å kunne gjennomføre en rettssak i klasserommet. Men aller best blir opplegget dersom de i tillegg ber om å få en advokat med seg som veileder den dagen selve ”rettssaken” skal gjennomføres.
Her i sekretariatet mottar vi henvendelser både fra skoler som ønsker advokat, og fra advokater som ønsker seg en skole å besøke. Den jobben gjør vi gjerne.
Men den aller beste måten å formidle dette tilbudet på, er likevel dersom du som advokat selv tar kontakt med din lokale ungdomsskole, forteller om undervisningspakken og tilbyr deg å stille som veileder.
Den viktigste grunnen til å gjøre dette er din egen opplevelse av ”en annerledes dag på jobben” – og en fantastisk mulighet til å fortelle om eget yrke og om hvordan rettssystemet vårt fungerer. Skulle du trenge enda flere grunner, minner jeg om at du vil få godskrevet to etikktimer innenfor den obligatoriske etterutdanningen.
Du kan lese mer om ”Rett eller galt – hvor går grensen?” på Advokatforeningens nettsider og på www.rettellergalt.no. Ring også gjerne oss i sekretariatet for å få mer informasjon.

Invitasjonen til Advokatenes fagdager 19. og 20. mai er i løpet av de siste ukene sendt ut pr e-post, og i denne utgaven av Advokatbladet finner du en samlet oversikt over årets kursmeny. Også i år er kursene lagt parallelt, slik at du kan velge og vrake og sette sammen en kurspakke som passer deg.

Og selvfølgelig: Også i år inviteres du til den store advokatfesten torsdag kveld.

Mange av kursene som tilbys i løpet av Advokatenes fagdager, er velkjente og godt innarbeidede oppdateringskurs fra JUS innenfor sentrale områder av jussen. Her finner du det årlige oppdateringskurset for forsvarere og de årlige oppdateringskursene innen arbeidsrett, selskapsrett og familie- og arverett. Du får også servert en lang rekke med andre temaer som du kan velge blant i løpet av fagdagene.

Nytt av året er et eget spesialtilpasset delkurs for bedriftsadvokater om ”Compliance-arbeid” som for eksempel kan kombineres med et del av arbeidsrettskurset og en del av selskapsrettskurset.

Noen kurstemaer er aktuelle for nesten alle advokater: ”Foreldelse - en halvmaraton” og  ”Prosessuelle feiltrinn i en travel advokathverdag”.

Internasjonale transaksjoner er et kurs spesielt tilpasset yngre advokater i de større advokatfirmaene.

”Trics and traps i.f.t. EMK og EMD flytter også fokus utover landets grenser.

Les programmet slik det er presentert her i dette nummeret av Advokatbladet, kryss av og meld deg på!

Det nye ved arrangementet denne gangen er at alle kurs er samlet på ett sted. Før kursene starter torsdag 19. mai, vil vi alle møte hverandre til kaffe og registrering i Oslo Kongressenter, Folkets Hus. Dermed er vi kommet nærmere det som hele tiden har vært en viktig tanke bak Advokatenes fagdager – vi skal få faglig oppdatering, men vi skal også få god mulighet til å treffe hverandre og holde kontakt med kollegaer fra hele landet.

Torsdag kveld møtes vi til den store festen på Rockefeller. Dette er lokaler som innbyr til en uformell kveld med gode kollegaer. Vi skal sørge for å fylle kvelden med musikk og god underholdning. Du og dine advokatkollegaer sørger for resten!

I fjor deltok i overkant av tusen av Advokatforeningens medlemmer på kurs og fest under fagdagene. Vi håper på minst like mange i år, og fastslår at dette er et arrangement som i løpet av de tre siste årene har etablert seg som Advokatforeningens viktigste samlingspunkt.

Advokatforeningen og JUS ønsker velkommen til Advokatenes Fagdager 2011!

www.advokatenesfagdager.no

I Advokatforeningen mener vi først og fremst at det er viktig å ta med seg bevisstheten om profesjonsverdiene i alle sammenhenger, også i sosiale medier. I denne utgaven av Advokatbladet finner du derfor omtale av Advokatforeningens forslag til retningslinjer for bruk av sosiale medier.
Retningslinjene er utarbeidet av advokat Kristine M. Madsen på oppdrag fra foreningen. Hensikten er å gi retningslinjer som ivaretar hensynet til taushetsplikten og andre spesielle forhold knyttet til advokatrollen. Samtidig er retningslinjene skrevet med respekt for de nye ytringsformene som utvikler seg i sosiale medier.
Facebook, Twitter, LinkedIn, blogger og diskusjonsfora på nett er blitt en viktig del av hverdagen for mange, også for mange advokater og advokatfullmektiger. Dette kan være en fin måte å kommunisere med andre på, både profesjonelt og privat. Men det er også helt åpenbart en del fallgruver det er mulig å havne i.
Det viktigste er derfor å tenke gjennom både mulighetene og risikoen, og å ha noen retningslinjer for hvordan du skal opptre som privatperson og eventuelt som representant for advokatfirmaet.
En påminnelse vi alle kan ta med oss, er at de digitale fotavtrykkene våre blir stående lenge – og de kan sees av mange. Kanskje kan det være lett å glemme dette når vi sitter hjemme i egen stue og kommuniserer privat med en krets vi mener vi kjenner. I en slik sammenheng kan det være lett å slenge av sted en kommentar som i form og innhold egner seg dårlig for offentligheten. Så er det kanskje likevel der kommentaren til slutt havner, blant andre og langt flere enn dem du tenkte på da du publiserte. Historien om sosiale medier er for lengst gammel nok til å romme mange eksempler på dette. For en advokat kan slike feiltrinn falle ekstra uheldig ut.
På grunn av taushetsplikten er det helt spesielle krav som følger deg som advokat, også i sosiale medier. I Advokatforeningen har vi mottatt henvendelser om nettopp dette, og vet av den grunn at dette kan være en vanskelig balansegang. Det har kommet klager til oss fordi noen mener å ha sett eksempler på at advokater har gått for langt i å omtale saker og klientforhold.
Derfor skal du tenke deg om, men ikke la deg skremme.
Enkelt sagt gjelder det samme i sosiale medier som i alle andre sammenhenger der vi kommuniserer: Bruk din gode dømmekraft og din kunnskap om skikk og bruk. Og bruk tid til å tenke gjennom hvorfor du tar i bruk sosiale medier, og hvordan du og ditt firma bør opptre der.
Vi håper, og tror, at forslaget til retningslinjer for bruk av sosiale medier vil være til hjelp. Les dem, bruk dem og tilpass dem til din egen situasjon. Og la gjerne debatten gå – for eksempel på Advokatforeningens side på Facebook.

Samtidig mottok Advokatforeningen et brev med utmelding med bl.a. den begrunnelsen at jeg for noen uker siden i pressen uttalte at flere advokater burde miste bevillingen.
I Advokatforeningen er det heller ikke ukjent for oss at medlemmer som er i hardt vær spør ”hvor er fagforeninga mi” og ønsker støtte og oppbacking når beskyldningene hagler mot advokaten.
Disse tre situasjonene illustrer Advokatforeningens styrke og svakhet når det gjelder etikk og omdømmeforvaltningen.
Tilsynsrådet og Advokatbevillingsnemnda behandler spørsmål om tap av bevilling. Advokatforeningen har ingen innflytelse over den enkelte avgjørelse. I offentligheten vil allikevel avgjørelsene hefte ved foreningen.
Da jeg uttalte at flere advokater burde miste bevillingen, var det en rettspolitisk ytring. Det bør være et vandelskrav for advokater ikke bare når de får bevilling, men under hele virketiden som advokat. De handlinger som ville ha sperret for første gangs utstedelse av advokatbevilling, bør også medføre tap av bevilling. Mange fellelser i disiplinærorganene bør også medføre tap av bevilling etter min mening. Det skader advokatstandens omdømme at slike brudd ikke får alvorlige konsekvenser for yrkesutøvelsen.
De reaksjoner Advokatforeningen fullt ut rår over, er disiplinærreaksjoner i første instans, ekskludering og nektelse av medlemskap i foreningen. Når det gjelder disse virkemidlene må det alltid være en løpende diskusjon om våre sanksjoner, og det kan hende at kursen må justeres i takt med endringer i samfunnet. Men det må stå fast at foreningen utøver sine sanksjoner etter gjeldende regler og etter reell mulighet for kontradiksjon.  Negativ offentlig omtale vil ofte utløse et krav om reaksjon på minuttet. Det er et press vi ikke kan gi etter for.
Hvor blir det så av omsorgen for kollegaen som har problemer. Hvis ”problemet” er at advokaten beskyldes for uetiske eller straffbare handlinger, er det liten plass for omsorg i en profesjonsforening som også skal håndheve etikken.
Støtteforeningen kan gi økonomisk bistand til advokater i krise. I siste hovedstyremøte ble det også vedtatt å opprette et ”rescue team” for å støtte advokatens virksomhet når advokaten selv er i en livskrise. Støtten skal først og fremst være rådgivning.
Dette er bare et lite riss av svært krevende problemstillinger. Advokatforskriften kunne trenge en fullstendig revisjon. Disse og andre spørsmål bør undergis en bred vurdering ved utarbeidelse av ny advokatlov.
Jeg oppfordrer igjen Justisdepartementet til å nedsette et utvalg for å fremme forslag om en egen Advokatlov. Tiden er overmoden for å igangsette et slikt arbeid.

I sivile tvister vil det i prinsippet være en part som har rette og en som tar feil. Advokaten har statistisk en 50% sjanse for å tape saken, men det er ikke advokaten personlig som på noen måte skal belastes med tapet. Også den tapende part har rett til å få prøvet sin sak for domstolen.
Bakgrunnen for denne refleksjon er Høyesteretts nylig avsagte dom mot advokatene Furuholmen og Berg. Det er ikke deres sak vi drøfter i dette innlegget, men den rettstilstand som følger av Høyesteretts dom.
Å bringe et krav inn for retten er en del av advokatens kjerneoppgaver. Det er domstolen som avgjør om kravet er legitimt eller ikke. Men Høyesterett fastslår at det å fremme en sak for domstolen kan være en straffbar medvirkning til heleri, hvis det kravet som fremmes er utbytte av en straffbar handling. Forutsetningen er at advokaten visste at kravet var utbytte av en straffbar handling, eller visste at det var overveiende sannsynlig at kravet er utbytte av en straffbar handling. Det er det siste alternativet som skaper en uklar rettstilstand.
Hva er visshet om at noe er overveiende sannsynlig? Høyesterett setter advokaten i en posisjon hvor advokaten må gi en forhåndsdom på kravets godhet før kravet bringes inn for retten til avgjørelse. Hvis advokaten etter undersøkelse mener at det er mest sannsynlig – la oss si 80 % sjanse-, for at det dreier seg om kriminelle penger, så er det også 20 % sannsynlighet for at det dreier seg om lovlige penger. I et slikt tilfelle burde det være adgng til å la domstolen avgjøre om kravet har den ene aller annen opprinnelse.
 Noen har kommentert Høyesteretts dom slik at den innebærer et kraftig varsko til advokatstanden. Ja. Men dette varsko innebærer at den klienten som med 20% sannsynlighet har et lovlig krav ikke får prøvet dette ved domstolen fordi advokaten ikke vil risikere straffeansvar.
Etter vår mening er det akseptabelt å etablere en rettstilstand hvor advokater kan dømmes for medvirkning til heleri i de tilfelle de vet at de bistår med å inndrive kriminelle penger. Men det er uheldig å straffe advokaten i de tilfelle det ikke er slik visshet. Det er nettopp en del av advokatens virke å sørge for at domstolen avgjør omtvistede krav.
En annen uheldig konsekvens av Høyesteretts dom er at terskelen for sikte advokater for medvirkning til utbytteheleri er blitt lavere. Det har konsekvenser ikke bare for advokatene, men også for klienter. Når advokaten selv er siktet, altså identifisert med klienten, så er ikke lenger korrespondansen og saksdokumenter som advokaten besitter på vegne av klienten undergitt taushetsplikt. Det vil rett og slett bli fristende å sikte en advokat som ledd i en etterforskning av en helerisak. Da vil hele advokatmappen som ellers er underlagt taushetsplikt bli tilgjengelig for politiet. Om siktelsen mot advokaten senere frafalles, er skaden allerede skjedd i forhold til klienten. Her har politiet fått anledning til å åpne en dør som etter vår mening bør forbli lukket.
Høyesterett har dessverre skapt en rettstilstand som i for stor utstrekning identifisere advokaten med klient.
Det jeg har skrevet så langt, har tidligere vært publisert i Dagens Næringsliv og undertegnet av advokat Erling Lyngtveit som leder i Utvalget for strafferett og straffeprosess og av meg. Jeg vil dele disse tankene også med leserne av Advokatbladet, men tilføye et PS.
Dagen etter innlegget ble skrevet leste jeg i Aftenposten om to advokater som er siktet for heleri i forbindelse med at de har bistått klienter med å skrive klage over en anbudskonkurranse. (Sic!) Et helseforetak hadde angivelig gitt en rekke uriktige opplysninger ved inngivelse av anbud, bl.a. om antall pasienter. I klagen som var utarbeidet av advokater ble det dokumentert pasientlister og andre interne opplysninger fra helseforetaket. I følge Aftenposten uttaler påtalemyndigheten:
“Advokatene burde ha skjønt at opplysningene deres klienter hadde om konkurrenten var ervervet på ulovlig vis”.
Burde ha skjønt. Formuleringene fra Høyesteretts dom er lett gjenkjennelige og har raskt forplantet seg ut i det praktiske liv. To advokater er siktet og påtalemyndigheten hevder at de på det grunnlag ikke kan skjule seg bak taushetsplikten og krever all korrespondanse mellom advokat og klient utlevert.
Siktelsen uthuler advokatenes taushetsplikt ved identifikasjon av advokat og klient.  Om siktelsen mot advokatene senere blir henlagt, har skaden allerede skjedd. Politiet kjenner innholdet av korrespondansen mellom advokat og klient.
Jeg føler behov for å rope et varsko. Så enkelt skal det ikke være å sikte en advokat for å utføre arbeid som advokat. Så enkelt skal det ikke være å få tilgang til taushetsbelagt informasjon.
Advokat Mohammad Mostafei var invitert til hovedstyrets middag i januar. Han har en historie til ettertanke, nettopp i denne sammenheng. Han har flyktet fra sitt hjem og sin advokatpraksis i Teheran. Årsaken er at han har forsvart kvinner som dømmes for ekteskapsbrudd til pisking og steining. Mostafei har kritisert de drakoniske straffene. Han har også hatt menneskerettighetsaktivister som klienter. Det arbeidet kunne ikke advokaten utføre ustraffet. Myndighetene i Iran likte ikke klientene og derfor likte de ikke advokaten. Mustafei ble utsatt for forfølgelse og  måtte han flykte.
De to historiene jeg tar for meg i dette PS er påminnelser om at rollen til den uavhengige advokat må forsvares daglig. Både totalitære stater og demokratier må få et varsko når den uavhengige advokatrollen og taushetsplikten settes under press.

Jeg har vært borte fra denne spalten et halvt år. Årsaken er at jeg har vært syk og midlertidig måtte legge inn årene. Bare en – EN – leser har sendt en e-post til redaktøren og etterlyst min spalte. Jeg nekter likevel å tro at det er meningsløst å skrive mitt faste innlegg i Advokatbladet. OK, jeg godtar at leseren ikke synes mine innlegg er tabloide eller underholdende. Men morsom eller ei, er det riktig å bekjentgjøre hva Advokatforeningens leder mener. I dag mener jeg igjen noe om offentlig sats.
Justispolitikere, dommere og alle andre med interesse for det norske rettssamfunnet bør ta inn over seg de reaksjonene som nå i økende grad kommer fra advokater land og strand rundt. Stadig flere melder høyt og tydelig fra at de ikke kan fortsette å drive advokatvirksomhet basert på den offentlige salærsatsen.
”Syting fra en godt betalt yrkesgruppe?” Nei – reaksjonene kan ikke avfeies som det, selv om det er nettopp det enkelte forsøker. Det er faktisk slik at salærsatsen advokater får betalt etter, har sakket akterut i forhold til den alminnelige inntektsutviklingen i samfunnet. I tillegg kommer de innstramningene i stykkprisforskriften som er gjennomført. For en lang rekke advokatoppdrag betyr dette at inntjeningen har gått betydelig ned. Advokatenes kostnadsnivå har selvfølgelig ikke blitt tilsvarende redusert, og fortsatt har advokaten som selvstendig næringsdrivende det samme ansvaret for sine faste kostnader. Samtidig vet vi, både fra vår egen bransjeundersøkelse og fra  oppslag i finanspressen, at andre advokatgrupper med andre type oppdrag har økt sin inntjening  i samme periode.
Alle som vil det norske rettssamfunnet vel, bør derfor legge mistro og eventuell misunnelse til side og ta inn over seg følgende realitet: Det vil bli vanskeligere å få advokater til å ta benefiserte saker.
Vi er klar over at det er Advokatforeningens jobb å fremme disse synspunktene for våre myndigheter, og vi kan forsikre at dette er en oppgave vi vil bruke mye tid på fremover.
Vi mener imidlertid at også andre bør engasjere seg. Det er ikke bare Advokatforeningen og Advokatforeningens medlemmer som bør være bekymret over den utviklingen vi nå ser. Når salærsatsen sakker akterut i forhold til den generelle inntektsutviklingen i samfunnet og når lønnsforskjellene innad blant advokater samtidig øker, vil det på sikt måtte føre til endringer. Det gjelder den jevne mann og kvinne, som også fortjener god advokat.
Så langt har vi talt for døve ører når vi har fremmet disse argumentene for den politiske ledelsen i Justisdepartementet. Det var derfor ganske nedslående forhandlinger som ble ført i fjor, og resultatet i årets statsbudsjett er ikke særlig oppløftende. En økning på 15 kroner timen, fra 890 til 905 kroner løser på ingen måte det langsiktige problemet.
Som Advokatforeningen tidligere har fastslått: For å sikre at vi også i fremtiden får dyktige og engasjerte advokater som velger å arbeide innenfor fri rettshjelpsområdene, må disse oppdragene få en inntektsutvikling på linje med det resten av samfunnet får.
Det er overraskende kortsiktig av den politiske ledelsen i Justisdepartementet å se bort fra en så åpenbar sammenheng.