Når brødre møtes

I denne utgaven av Advokatbladet har vi satt fokus på de lukkede losjene og om det er uproblematisk i forhold til arbeidet som advokat. De som er medlemmer av frimurerlosjen synes det er helt uproblematisk og har utbytte av medlemskapet på det menneskelige plan.


Av Marit Aschehoug // 13.09.2010 kl. 08:30

Andre som har trukket seg ut, mener lojalitetsbåndene blir for sterke. Man forplikter seg til å hjelpe brødre i nød. Det gjøres vennetjenester bak lukkede dører.

Er det greit at advokater, politi og dommere omgås i lukkede rom? Dommere har plikt til å opplyse om losjemedlemskap i sidegjøremålsregisteret. Matrikkelen til Frimurerlosjen kan man få ved henvendelse til losjen. Høyesterettsjustitiarius maner til åpenhet om losjebrødre skulle møte hverandre i retten på noen måte. Så lenge samfunnet utenfor stiller spørsmål, er det grunn til å drøfte det.

I tillegg er det et lukket fellesskap for menn. Frimurerlosjen er for menn. Norske Selskab er for menn, Odd Fellow har egne kvinnelosjer. Av og til kan man lure på hvor langt likestillingen egentlig er kommet. Stiller det seg annerledes med Rotary, Lions, speiderbevegelsen eller bridgeklubben? De har ikke åpne medlemslister, men de har heller ikke hemmelige ritualer og lukkede rom. Utveksles det vennetjenester der også?

Verken advokater, politi eller dommere kan la være å fungere som sosiale mennesker selv om de har arbeid der uavhengighet, habilitet og tillit er grunnvilkår. De må kunne synge i kor, spille bridge og drive med humanitært og frivillig arbeid på fritiden. Alle er tjent med at de lever fullverdige liv med bred kontaktflate.

Det er først og fremst lukketheten som bekymrer. Å opplyse om medlemskap i lukkede losjer bør være en selvfølge i enhver sammenheng der habilitetsspørsmål kan reises.

 

Jeg er på nett, altså finnes jeg

Det er skremmende å lese artikkelen fra Daily Mail om hvordan det tok en drøy time å detaljkartlegge et menneskes liv ut fra hennes helt normale hverdagslige bevegelser på nettet. Vi legger spor overalt og tenker kanskje ikke godt nok igjennom at sporene blir stående.

Journalister bruker Facebook og Twitter sitt arbeid, særlig i kriminaljournalistikken og kan følge pårørendes sorg på Facebook før drapsmeldingen har nådd noen andre steder. De kan følge kriminelle som bruker sosiale medier til å planlegge aktivitet. Det er ikke lenger nok å løfte av telefonrøret og ringe til folk.


 

 Si din mening!
Ditt navn:
Overskrift:
Innlegg:
Verifisering:
CAPTCHA code image
Speak the codeChange the code
 
Tast inn koden over

fredag 18 . mai | 17:34