Det har kommet positive tilbakemeldinger fra medlemmer som er glad for at foreningen forsøker å løfte nivået på den offentlige salærsatsen. Mens andre medlemmer klart og tydelig har sagt fra at de ikke er fornøyd med resultatene.
Vi lar både kritikken og de positive tilbakemeldingene være en oppfordring til å fortsette innsatsen.
Ved å endre den offentlige salærsatsen fra 890 til 905 kroner velger justisminister Knut Storberget å la alle de advokatene som yter fri rettshjelp her i landet, sakke akterut i inntektsutviklingen. Dette er et underlig signal fra en justisminister som samtidig forsikrer at han ønsker å gi raskere og bedre rettshjelp til befolkningen. Som Advokatforeningens leder fastslo da forslaget til statsbudsjett var lagt frem: ”Dette henger ikke sammen. Man får ikke tjeneste av høy kvalitet ved i realiteten å sette ned godtgjørelsen.”
Vi kan dermed fastslå at det rettshjelpssøkende publikum nok en gang er blitt budsjettapere.
For å sikre at vi også i fremtiden får dyktige og engasjerte advokater som velger å arbeide innenfor fri rettshjelpsområdene, må disse oppdragene få en inntektsutvikling på linje med det resten av samfunnet får. Det er overraskende kortsiktig at den politiske ledelsen i Justisdepartementet velger å se bort fra en så åpenbar sammenheng.
I drøftingsmøter med Justisdepartementet tidligere i år har Advokatforeningen gitt klart uttrykk for at nivået på salærsatsen må økes. Vi har dokumentert at salærsatsen har stagnert i forhold til den generelle lønnsutviklingen, og vi protokollførte i møte i mars i år et krav om at salærsatsen må økes til 1050 kroner. Det er dette nivået salærsatsen må opp på om den skal ta igjen den generelle lønns- og kostnadsutviklingen de siste årene.
15 kroner opp, til en ny salærsats på 905 kroner, er ikke et svar på de reelle utfordringene. Tvert i mot blir en slik påplusning mottatt som en provokasjon. Utålmodigheten og misnøyen øker blant de mange advokater her i landet som har hele eller store deler av sin virksomhet innenfor fri rettshjelp. Det er konsekvensen av dette vi må hjelpe politikerne til å ta inn over seg. Kanskje mener politikerne at de kan leve med frustrerte advokater, men ingen politiker bør kunne leve med at rettshjelpstilbudet til publikum systematisk svekkes over tid. Advokatforeningen har en viktig jobb å gjøre, og vi trenger medlemmenes sterke engasjement.