Den offentlige sats er pr i dag på 890 kroner timen. Det hører absolutt med til sjeldenhetene at noen annen klient kan kjøpe advokattjenester til en slik timepris. Årsaken er at 890 kroner timen er et utilstrekkelig beløp for å drifte et advokatkontor, betale ansatte og gi en rimelig lønn til advokaten.
Jeg skriver dette i juni med lønnsforhandlinger og pågående streik i kommunal sektor Mange utenfor vår yrkesgruppe vil være villige til å trekke på smilebåndet eller direkte latterliggjøre
”lønnskamp” for advokater. Det er ingen grunn til å le. Mange advokater tjener godt, men de tjener ikke godt på å staten som oppdragsgiver i saker etter lov om fri rettshjelp.
Et underlig utgangspunkt må påpekes.; advokater må være den eneste yrkesgruppe/oppdragstaker i Norge hvor godtgjørelsen fastsettes etter regjeringens ensidige beslutning på statsbudsjettet.
Det foreligger rett nok en avtale om at Justisdepartementet og Advokatforeningen skal ha årlige samtaler om offentlig sats. Dette følger av det såkalte Dørum-forliket. Men det er et langt stykke fra en slik avtalt samtale til en reell forhandlingsposisjon.
Det kan da synes som om staten mener at det er markedskreftene som skal styre godtgjørelsen som skal tilbys advokater. Tanken blir da at så lenge det finnes advokater som er villige til å tilby tjenester til (lav) offentlig sats, så er offentlig sats god nok.
Hvis det er synspunktet så bør Justisministeren være tydeligere i sitt budskap til offentligheten. I forbindelse med Rettshjelpmeldingen som ble lansert i fjor ble dette fremstilt som en storstilt satsing. Mer rettshjelp, mer rettferdighet og mer demokrati til ”folk flest”. Slagordet var at det ikke var nok å ha rett, folk må gis mulighet til å få rett. Til dette formål er staten villig til å betale for advokat i straffesaker og enkelte utvalgte sivile saker og finansiere rettsråd.
Men det offentlige vil bare tilby ”folk flest” billig advokat. Folk flest fortjener vel ikke bedre.
Iden senere tid har jeg ikke sett at staten dekker sitt eget behov for advokatbistand til offentlig sats. Når staten har behov for å kjøpe advokattjenester på det private marked så benytter man velrenommerte advokathus med timesatser på mellom kroner 2000 og kroner 3000. Jeg regner med at årsaken er at staten i denne sammenheng ser at markedskreftene virker slik at det er en viss årsakssammenheng mellom pris og kvalitet.
Så langt jeg kjenner til finnes det ikke lenger i Oslo et advokatkontor som i hovedsak tar trygdesaker. Jeg tror årsaken er at det ikke er regningssvarende å drive rettsråd og sakførsel i trygdesaker på offentlig sats og med snevre stykkpris rammer. Det er for så vidt et tegn på at konkurranse og markedskrefter virker også i advokatbransjen. Tilbudet til ”folk flest” blir færre advokater og lavere spisskompetanse på et viktig og komplisert rettsområde.
Vi er stolte av hva prosedyregruppa har fått til når det gjelder asylsaker. Halvparten av sakene er vunnet etter at erfarne og dyktige advokater har jobbet med sakene og nedlagt de timer saken krever, uavhengig av stykkprissatsen. Jeg vil minne om at asylsøkerne det gjelder også hadde rett til advokat da de tidligere fikk avslag. Men kun en billig advokat og med få timer til rådighet.
Mitt poeng er at spørsmålet om offentlig sats gjelder mye mer advokatens inntjening. Det gjelder faktisk hvilken kvalitet staten er villig til å ha på rettssikkerheten her i landet. Det gjelder spørsmålet om folk flest også skal ha tilgang på like gode advokattjenester som andre. Offentlig sats gjenspeiler hva den sittende Justisminister mener reelt sett mener om folks rett til rett, hva han reelt sett mener om fordelingspolitikk og til syvende og sist hva han reelt sett mener om tilgang på rett som en demokratisk rettighet.
Dette er ikke siste gang jeg skriver om offentlig sats. Det vil bli et gjengangertema utover høsten. Jeg håper mange advokater vil engasjere seg i denne debatten. Det er vi som er
nærmest til å se hvordan lav sats forvitrer rettshjelptilbudet.
Men først skal jeg ønske dere mange gode ting som er tilnærmet gratis, sol, sjø, fjell, frisk luft og hvile. Grillmat, makrell, rabarbrasuppe og jordbær. Kort sagt; god sommer!