Hvordan lykkes om advokat – eller hva er lykke – eller hva er advokat? Partner eller idealist?
Jeg vil gjerne kommentere debatten som har kommet i etterkant av Kristine Madsens foredrag i Yngre Advokaters Forening med tittelen ”Hvordan lykkes som advokat”. Som dere ser, har det gått i ball for meg allerede ved overskriften, slik jeg mener også denne debatten til en viss grad har gått i ball.
Før svaret på Kristine Madsens spørsmål avgis, må det stilles et tilleggspørsmål: hva er det å lykkes? Et lykkelig advokatliv er ikke nødvendigvis det samme for deg som det er for meg.
Når jeg leser reportasjen fra møtet i forrige nummer av Advokatbladet så synes det klart at Kristine Madsen tok mål av seg å fortelle forsamlingen hvordan man skal gå frem for å bli partner i et større advokatfirma. Hun gir med andre ord anvisning på en relativt smal, men kraftig konkurranseutsatt karrierevei. Av alle som begynner i et større advokatfirma er det anslagsvis 10 – 20 % som blir partnere. Jeg tror Kristine Madsen egentlig forsøkte å forklare hvordan man kan nå toppen.
Silje Elisabeth Stenvaag har blitt kraftig provosert, og hun spør; Hva slags holdninger er det Advokatforeningen ønsker å formidle?
La meg først svare på spørsmålet som er rettet til foreningen. Vi ønsker å formidle et mangfold av holdninger og gode holdninger. Der kommer vi igjen tilbake til det verdiladede, hva er godt?
Etter min mening er det godt at arrangementet i Yngre Advokaters Forening har fått mange til å reflektere over hva som er gode holdninger i den veien man skal gå i å skape sitt arbeidsliv, eller bygge opp en karriere om du vil.
Jeg er glad for at Stenvaag ble provosert og biter kraftig fra seg overfor en eldre kollega. Stenvaag mener åpenbart det er større lykke for en advokat å jobbe med straffesaker, fri rettshjelp og asyl enn å arbeide med forretningsjuss i et større firma. Når Stenvaag etterlyser disse rettsområdene er det etter min mening en urettferdig kritikk. Madsen tok vel ikke mål av seg å forklare hvordan bygge opp en allmennpraksis eller bli en god forsvarer?
Men tilbake til holdningene. Image er selvfølgelig ikke alt, innhold er viktigere. Enda viktigere er det at vi alle ikke blir kliss like. Stenvaag reagerer på oppskriften at man må ”superplease” partnere. Man kan i sitt arbeidsliv ta avstand fra partneres måte å jobbe på og mislike saksfeltet og arbeidstempoet i de store advokatfirmaene. Men det er partnere som velger nye partnere. Hvis man gir uttrykk for at man er kritisk til arbeidsplassen og kun passe engasjert, er det lite sannsynlig at man får tilbud om partnerjobb.
Jeg tror den enkle sannhet Kristine Madsen har forsøkt å påpeke er at det er mulig å sette seg et mål og legge en strategi for å nå det målet. Vi kan godt diskutere om hennes strategi er hensiktsmessig, men hun kan ikke klandres for at det ikke finnes trygdesaker eller utlendingssaker i hennes verden. Nei, det gjør ikke det – fordi de saksfeltene ikke har noe med hennes målsetting å gjøre.
Jeg kan ikke fri meg fra denne tanken; er det ukvinnelig å være ambisiøs? Så snart en kvinne uttrykker at hun vil ha ansvar, være sjef og tjene penger, så blir hun anklaget for ikke å vise nok ansvar for de svake og undertrykte?
Selv har jeg valgt å leve et advokatliv mer i samsvar med Stenvaags ønsker, i en flat struktur med straffesaker og enkeltmenneskers rettshjelpsbehov. Også innenfor disse rammene kan det være nyttig å tenke etter hva som skal til for å komme fra punktet ung og uerfaren til å vinne erfaring og tillit.
Det bør være mulig å diskutere hvordan man lykkes som advokat og det bør være mulig å ha ulike oppfatninger om hva lykken er. Men lykken blir kanskje lettere tilgjengelig med en målrettet innsats?