Men også forsvareren selv må tåle å bli kikket i kortene og
svare for yrkesetiske metoder og valg. Forsvarergjerningen
har kanskje i for liten grad vært gjenstand for kritisk søkelys.
Det er mitt utgangspunkt. Det er ikke dermed sagt at all kritikk
er berettiget kun fordi den er formulert. Forsvareren får umiddelbart
et troverdighetsproblem ved å gå i selvforsvar. Jeg våger
meg allikevel på øvelsen. Det har nylig blitt hevdet at forsvarere
fraråder klienter til å tilstå, fordi forsvareren foretrekker langvarig
hovedforhandling framfor kort prosess ved tilståelsesdom.
Motivet skal være hensynet til forsvarerens inntjening. Det
dreier seg om bruken av straffeloven § 59, annet ledd hvor siktede
kan få strafferabatt på inntil en tredjedel ved å tilstå.
Kollega Brynjar Melling hevder problemet er utbredt og
justisministeren støtter kritikken og oppfordrer Advokatforeningen
til å skjerpe de etiske regler. Våre etiske regler er
klokkeklare på dette punkt og kan ikke skjerpes
ytterligere. Forsvareren er forpliktet til å
fremme klientens interesse og ikke ta utenforliggende
hensyn. Å gjennomføre en
langvarig hovedforhandling av hensyn til
advokaten, er klart uetisk og vil klart bli
slått hardt ned på av våre disiplinærorganer.
Problemet er at kritikken er så fjernt
fra den forsvarerhverdag jeg kjenner.
Selv om heller ikke jeg vet
hva som sies mellom forvarer og klient under fire øyne. Jeg vet
heller ikke hva som rører seg av egeninteresser i et forsvarerhjerte
når det gis råd. Mitt poeng er at det vet heller ikke de
som hevder at dette er et problem av stort omfang. Det er derfor
etter min mening urent trav å fremstille dette som en kunnskapsbasert
kritikk.
Det jeg vet, er at alle siktede blir gjort kjent med muligheten
til strafferabatt. Det opplyses i alle avhør samtidig som siktede
foreholdes sine rettigheter. Det er derfor umulig for en
forsvarer å utnytte siktedes uvitenhet til egen fordel. Min erfaring
er at forsvareren beveger seg i et vanskelig farvann med
kryssende hensyn når det gjelder rådgivning om mulig skylderkjennelse.
Forsvareren vil ikke ha klientens skylderkjennelse før
siktede er villig til å stå ved den i retten. Denne forsiktighet følger
av at forsvareren ikke skal prosedere mot bedre vitende. Det
forsvareren ”vet” er det klienten sier. Som forsvarer er man forpliktet
til å legge klientens faktum til grunn uansett hvor håpløst
det faktum kan fortone seg for omverdenen. Det er forsvarerens
plikt å rådgi klienten både om konsekvensene av å tilstå og konsekvensene
av å ikke tilstå. Til syvende og sist er det siktede selv
som må ta valget, ikke forsvareren. Man skal i denne sammenheng
være forsiktig med å bruke begreper som et ”et
overveldende bevisbilde” – og gjøre forsvareren ansvarlig for å
prosedere på uskyld til tross for dette. I justismordsakene ble de
tiltalte dømt på det domstolene den gang anså som et
overveldende bevisbilde.
Et helt grunnleggende prinsipp må ikke glemmes: Det er
påtalemyndigheten som har bevisbyrden. Siktede har rett til
å blånekte, selv mot de mest overveldende bevis. Det siktede da
også vet, gjennom informasjon både fra politiet og sin forsvarer,
er at han da vil gå glipp av en mulig strafferabatt. I en slik situasjon
er forsvareren allikevel forpliktet til å prosedere på klientens
uskyld, uansett hvor lite overbevisende det er i rettens ører.
Det er urimelig å kritisere forsvarere for å overholde denne
forpliktelsen. Jeg vil hevde at forsvarerne har rent mel i
posen i denne saken. Min erfaring er at forsvarere legger mye
arbeid i å gi siktede balansert rådgivning. Men det er ikke
forsvarerens oppgave ensidig å fremme strafferabatten og de
hensyn som ligger bak den. Siktede må også kunne drøfte med
sin forsvarer de negative konsekvenser av å tilstå.
Politi, påtalemyndigheten og justisministeren kan ha som
uttalt mål å få de skyldige dømt på en mest mulig effektiv
måte. Det er ikke forsvarerens oppgave. Forsvareren må starte
sitt arbeid med et grunnleggende spørsmål; er det nå så sikkert at
siktede er skyldig? Forsvareren må ikke mistenkeliggjøres for
utføre denne viktige oppgaven.

Vi tror slett ikke det er riktig at Justiskomiteen skal bestå av et flertall jurister. Det er bra med forskjellige bakgrunn. På den annen side er det slik at stortingsrepresentanter som aldri har vært borti justissektoren før, innrømmer at de har en ganske bratt læringskurve i denne komiteen. Når de har sittet der i fire år, begynner de virkelig å få forståelse og begrep om rettssamfunnet og justissektorens mange utfordringer. Da er perioden over og de tar fatt på helt nye saksfelt.

Det hadde vært godt om mer enn én representant fra den gamle Justiskomiteen ble igjen. I Advokatbladet jobber vi tett på komiteen i mange sammenhenger og ser at erfaring på saksområdet ofte betyr mer enn partifarge. Det er tunge saker som behandles, meldingen om fri rettshjelp vil ligge i den nye komiteens innkurv.

Blant de nye er det flere med mye kunnskap om transport og samferdsel. Per Sandberg fra FrP som skal lede den nye justiskomiteen, er en dreven og erfaren politiker.  Men i de kjappe tiltredelsesintervjuene på nett da det ble kjent hvilket verv han skal ha i det nye Stortinget, innrømmet han selv at han stod foran en meget bratt læringskurve. Er det betryggende for justissektoren?

Av bakgrunn elles kan nevnes prosessindustri, sykepleie, interiørarkitekt, sosionom, posten og skogbruk. God bredde, men lite kontinuitet.

Samfunnsansvar – CSR

Ordet CSR har gått igjen i samtaler med store advokatfirmaer lenge. Advokatbladet er blitt oppfordret til å skrive om teamet, belyse det så å si. Er det en motedille? Vanskelig å si. Vi vet at blomsterhandler og hverdagsfilosof Finn Schiøll pleier å åpne foredrag for næringslivsledere med å si at de burde hørt på mora si da de var små! Med det mener han å si at om vi alle fra barnsben av visste forskjell på rett og galt, mitt og ditt, god og dårlig moral, så ville vi neppe hatt bruk for verken Good Corporate Governance eller Corporate Society Responsibility. Det er neppe så enkelt, men Advokatbladets artikler om temaet viser at det er ikke spesielt vanskelig heller.

Jeg tror tiden er inne til å bevisstgjøre hverandre på bruken av MNA!
En rask sjekk på hjemmesidene til et tilfeldig utvalg advokatfirmaer forteller for eksempel at ikke alle har tatt med seg kvalitetsstemplet MNA ut på nett. Kanskje skyldes dette forglemmelse, kanskje at det har vært vanskelig å finne ut av hvordan man gjør det?
Hvis det siste er tilfelle, beklager jeg. Da er det foreningen som har forsømt seg med informasjon, og i så fall vil vi gjøre vårt beste for å rette opp igjen. Nylig har vi sendt ut et elektronisk nyhetsbrev der vi lenket videre til nettsiden der MNA og Advokatforeningens logo ligger nedlastbare i alle aktuelle formater. Der finnes også svar på mange spørsmål knyttet til hvem som kan bruke kvalitetsstemplet MNA, og hvordan.
Som medlem av Advokatforeningen både har rett og plikt til å synliggjøre medlemskapet ditt.  Plikten til å angi medlemskapet i Advokatforeningen er hjemlet i foreningens vedtekter § 2-4, annet avsnitt, hvor det heter:
Medlemskap i Den Norske Advokatforening (MNA) skal angis ved det enkelte medlems navn på brevark og i andre sammenhenger hvor det finnes naturlig. På brevark kan det gis en felles angivelse av medlemskapet dersom samtlige som omfattes av brevarket er medlemmer av foreningen. 
Selv om vedtektene ikke eksplisitt nevner webbasert kommunikasjon, er det i vår tid naturlig å tenke seg at MNA bør fremkomme på firmaets nettside og i e-post like gjerne som på firmaets brevark.
Og viktigere enn plikten er retten: Det er et kvalitetsstempel å være medlem av Advokatforeningen, og det er en konkurransefordel å kunne profilere seg med MNA.
Bruk derfor denne fordelen, og marker at du er en advokat som:
-  tar obligatorisk etterutdanning
-  gir skriftlig oppdragsbekreftelse
-  er underlagt Advokatforeningens disiplinærutvalg
-  tar et kollektivt ansvar for profesjonens utvikling
-  viser rettssikkerhetspolitisk engasjement gjennom medlemskapet 
 

Det ligger som regel en trist historie bak konkursen. Det er de små advokatfirmaene som rammes. De som ikke har sikkerhetsnett rundt seg. Advokaten rammes kanskje av sykdom, har ikke avbruddsforsikring, utgiftene løper løpsk, mens inntektene har tørket inn. Kreftene til å rydde opp er kanskje ikke der.

Da er veien til konkursbegjæring kort. Og da ryker advokatbevillingen. Da er det kommet for langt.

Det er to oppfordringer som er viktige å merke seg: Ta tak i utfordringene før det er for sent. Støtteforeningen i Advokatforeningen er der for å hjelpe til. Den andre oppfordringen er enda viktigere: Sørg for å ha sykeavbruddsforsikring.

Støtteforeningen skal ikke øse ut penger for å betale kreditorer, men skal hjelpe til å rydde opp, få til betalingsavtaler, gi advokaten mot og styrke til å fortsette. En sykeavbruddsforsikring sørger for at verden ikke går under om advokaten i et enmannsfirma blir syk.

Det er så mange triste konsekvenser av en advokatkonkurs. Bevillingen ryker med en gang. Man blir ”kastet ut” av Advokatforeningen når man ikke har bevilling. Løpende saker må overlates til andre. Kanskje smeller det på privatfronten også.

Det er tøft å drive et lite advokatkontor. Det er tøffe tider rundt oss på alle kanter. Gode advokatkolleger bør holde øye med hverandre og gripe inn før det er for sent. Advokater som sliter må få hjelp. Og det kan ikke understrekes ofte nok at sykeavbruddsforsikring er et must.

Ett år siden gladdagene i mai

I midten av dette bladet, finner du et fotoalbum. Napp ut sidene og titt på bildene fra 100-års jubileet i fjor. Det var strålende vær under hele jubileet. Det var et yrende liv av blide advokater, til og fra kurs, til og fra teltet på universitetsplassen, til og fra vorspiel og fest og nachspiel.

Åpningen i aulaen var en opplevelse, hagefesten ble en mimrefest i kveldssolen. Festen på Ballroom var vellykket og internasjonale foredrag, båttur og ball føyde seg inn i rekken av vellykkede jubileumsarrangementer.

Advokatdagene i slutten av mai i år, er en liten ”filial” av jubileet. Nå kombineres fag og fest og påmeldingene tyder på at begge deler kommer til å bli like vellykket.

Med eller uten foreningspålagte krav vil de aller fleste advokater sørge for å få faglig påfyll. De vil holde seg oppdatert om lovendringer generelt og om sine egne fagområder spesielt, og de vil også ønske å videreutvikle et faglig nettverk.

Derfor er det stor søkning til gode oppdaterings- og etterutdanningskurs i regi av både kretsene og Juristenes Utdanningssenter. Det ville det trolig vært også uten kravet om minst 80 timer godkjent etterutdanning i løpet av en periode på fem år.

Her i landet var vi relativt tidlig ute med å formalisere kravet om etterutdanning for Advokatforeningens medlemmer. Den norske ordningen ble innført med virkning fra 1994. Siden den gang har advokatforeningene i flere land innført tilsvarende krav til sine medlemmer. Ordningen har ikke fremstått som kontroversiell, verken her hos oss eller i andre land vi følger utviklingen i.

Likevel – det er ikke til å komme forbi at avslutningen av en ny periode innenfor ordningen med obligatorisk etterutdanning er et kritisk punkt. Da settes forholdet mellom forening og enkeltmedlemmer på prøve. I løpet av de nærmeste månedene må vi dessverre ta kontakt med de av foreningens medlemmer som ikke oppfylte kravene om obligatorisk etterutdanning i perioden 2004 – 2008. Vi vil bli nødt til å sende ut krav om avgifter, og som representantskapet har fastsatt, vil det være snakk om avgifter innenfor et intervall fra kr 10 000 til 30 000.

Blant dem som ikke oppfylte etterutdanningskravene i forrige periode, er det en del som har saklige grunner og gode forklaringer. Noen ganger kan det være sykdom eller andre personlige problemer som er årsaken, og noen ganger har det oppstått spesielle situasjoner av annen karakter. Av og til oppstår det også saklig uenighet om hva som kan og bør godkjennes som etterutdanning innenfor ordningen. Alle disse enkeltsakene er Advokatforeningens godkjenningsutvalg nå i ferd med å ferdigbehandle, og så raskt vi klarer, vil hver enkelt søknad bli ferdigbehandlet og besvart.

Men dessverre ser vi også noen ganger freidige forsøk på å argumentere seg ut av situasjonen på tynt grunnlag. Både av hensyn til det store flertallet av medlemmer som lojalt oppfyller kravene og av hensyn til bransjens tillit og omdømme, er det viktig at slike forsøk avvises.
Det er særlig kravet om minst fem timer etterutdanning innen etikk som har vist seg vanskelig å oppfylle. Fordi dette kravet var nytt og fordi det har vært hevdet at det for enkelte kan ha vært vanskelig å finne godkjente kurstilbud, har foreningen valgt å håndtere denne delen av kravet romslig. Hovedstyret har gitt utsettelse, slik at etikktimer som blir tatt i år, kan bli godskrevet forrige etterutdanningsperiode helt frem til 30. juni.
Med en bestemt, men ikke urimelig, håndheving av et godt og riktig regelverk, håper vi at ordningen med obligatorisk etterutdanning står støtt også gjennom denne runden.

Meldingens ambisiøse mål er å gi mer rettshjelp til alle. Inntektsgrensene heves og det saklige dekningsfeltet vil bli utvidet. Dette gjelder gjeldssaker, trygd, helse- og sosialrett.  Det skal innføres en førstelinjetjeneste hvor alle borgere uavhengig av inntekt kan få inntil en time juridisk rådgivning av advokat.

Meldingen gir uttrykk for det grunnleggende syn at rettshjelp er et velferdsgode og manglende rettshjelp for brede lag av befolkningen til syvende og sist er et demokratisk problem. Dette er en tilnærming Advokatforeningen slutter seg til. Vi har lenge hevdet at rettshjelpordningen i Norge i dag er alt for dårlig.
I dette perspektiv er det forbløffende at man samtidig velger å fjerne fri rettshjelp i skiftesaker og økonomisk oppgjør etter samboerforhold. Etter min mening er det kynisk å begrunne dette med at det ikke er statens oppgave å fordele verdier mellom folk. Virkeligheten er annerledes. Etter samlivsbrudd vil det ofte være en økonomisk svak part hvis hele eksistensgrunnlag står på spill. Den økonomisk svake part i et samliv må heretter klare seg selv.
Det skapes et inntrykk av at man fjerner rettshjelp på visse områder for tilby mer på andre. Det kan reises spørsmål hvor store utvidelser som egentlig er foreslått. Jeg nevner at forslaget ikke er kostnadsberegnet.
Den største endringen ligger i forslaget om graderte egenandeler. De laveste inntektene vil som før ikke betale egenandel, mens de høyeste inntekter vil betale opp til 90 % i egenandel. Da er det ikke lenger snakk om ”fri rettshjelp”, men subsidiert rettshjelp.
Når klienten må ta inntil 90 % av regningen og staten bidrar med 10 %, så har ikke formålet vært å gi den enkelte offentlig bistand, men å sørge for at rettshjelpen ytes til offentlig sats. Det er et tankekors at staten samtidig beregner seg 25 % mva på tjenesten. I virkeligheten ytes det ingen rettshjelp i dette tilfelle, men staten tar inn netto skattegevinst på 15 %. I realiteten er det klienten og advokaten som tar regningen.
For inntekter som belastes med de høyeste egenandeler har nok ikke Justisministerens formål vært å foreslå ”fri” rettshjelp, men å pålegge advokaten å fakturere etter offentlig sats. På denne bakgrunnen ble det hevdet at det var innført maksimalpris på advokattjenester. Det er sterkt misvisende og populistisk å kalle offentlig sats en ”maksimalpris”. Fri rettshjelpsadvokater og forsvarere har i alle år blitt honorert etter offentlig sats.
Justisministeren har i pressen hevdet at han selv har erfart at man kan leve godt av offentlig sats som advokat. Jeg trekker hans erfaring i tvil. Det er gått åtte år siden han var advokat og i mellomtiden har fritt rettsrådssakene fått trange stykkpris rammer. Det medfører både lav timebetaling og at utførelsen av oppdraget oftest overskrider de timer som ligger til grunn for stykkprissatsen. Skal en advokat leve av rettsrådssaker alene i dag, vil det forutsette øking av offentlig sats og gjennomgang av stykkprisordningen.
Det ligger i forslaget en godkjenningsordning for de som skal drive fri rettshjelp. Tanken er at slik godkjenning skal gis i form av verv, på linje med det som gjelder faste forsvarere. Advokatforeningen ser det positive i at man sikrer kvalitet på den rettshjelpen som tilbys, men det må samtidig være adgang til fritt advokatvalg for den enkelte klient. Det gjenstår også å se hvor skarp konkurranse det i realiteten vil bli mellom advokater for å få verv som godkjent rettshjelpsadvokat. Arbeid som honoreres etter offentlig sats og stramme stykkprissatser vil ikke fremstå som ubetinget attraktivt. Det er urealistisk å tro at man rekrutterer de beste advokatene til markedets laveste pris og stramme vilkår for øvrig.
I debatten fremover vil det være nødvendig å snakke om økonomi. En reell utvidelse av rettshjelpstilbudet vil måtte bety økte kostnader for det offentlige.
Det er nå det er tid for å ytre seg. Jeg håper de advokater som arbeider med rettsrådssaker melder seg i debatten. Meldingen er nå til behandling i Justiskomiteen og skal etter planen behandles i Stortinget den 15. juni.

Storberget åpnet med å fortelle kort om sykmeldingen og hvilen, før han fokuserte på de viktige tingene: Ny straffelov, Kriminalomsorgsmeldingen, Rettshjelpsmeldingen, vold mot barn og kvinner og konflikten med politiet. Så åpnet han for spørsmål. Advokatbladet var nesten alene om å spørre om faglige ting. Selvsagt var vi interessert i rettshjelpsmeldingen, når den kommer, hva slags innretning han har tenkt seg på offentlige rettshjelpskontorer og ikke minst hvilke områder som vil bli omfattet av makspris for advokater. Justisministeren svarte etter beste evne, før han igjen måtte besvare en rekke spørsmål om sovetabletter og svømmeturer, hvilke bøker han hadde lest (Havets Katedral) og hvilke turer han hadde gått.

Advokatbladet løp tilbake til redaksjonen og la ut nyhetene om rettshjelpsmeldingen både på vanlig nett og på video med vårt lille lommekamera. Så sjekket vi hva alle våre kolleger i de store dagsavisene med de store nettstedene hadde lagt ut fra samme pressekonferanse. Ikke én av dem var interessert i justisministerens fagområde. Det var sykmelding og friskmelding i alle former og fasonger på alle nettsteder.

Det er da vi spør oss om vår viktighetsvurdering er blitt skadelidende av nettets hurtighet? Er vi bare opptatt av hvem som hater hvem i Paradise Hotell og værmelding og spørreundersøkelser om hovedsteder i Europa? Justisministeren forsøkte å formidle viktige nyheter til hele presse-Norge som var samlet foran ham, og det eneste som slo igjennom var innsovningstablettene hans. Det er synd.

Tilbakeblikk

Advokat Thor-Erik Johansen er død, snaut 60 år gammel. Det er ikke lenger siden enn i januarutgaven at han skrev et engasjert innlegg om dommerfullmektiger her i bladet. Han var en engasjert advokat som holdt kurs i arbeidsrett til inntekt for humanitære formål. Vi har stusset over at ingen i media har registrert at han er gått bort. Han hadde en sentral rolle som Kari Breirems advokat i saken om fakturaen til Tore Tønne og advokatfirmaet BA-HR. Han sendte dokumentasjon på faktureringen til Økokrim som iverksatte etterforskning. Saken fikk et tragisk utfall i tillegg til disiplinærsaker og menneskelige omkostninger på mange plan. Johansen er borte, men hans engasjement og arbeid for det han trodde på, vil bli husket. Han er en del av en mangfoldig advokathistorie.

Så om du tenker at du kanskje skal melde deg på, men ikke har kommet så langt ennå – ja, så er tiden inne nå!

Her i landet er fagdager i denne formen et nytt tilbud – første gang forsøkt under jubileumsmarkeringen i fjor. Da var dette så vellykket, både målt ut fra antallet deltagere og ut fra evalueringen i etterkant, at vi har tatt med oss ideen videre.

I våre naboland er advokatenes egne fagdager allerede godt kjent som faste og populære arrangementer. Slik håper og tror vi det vil bli her i landet også!

Advokatenes årlige fagdager blir den faste, faglige møteplassen for advokater fra hele landet. Derfor er det riktig å markere dette som et nytt og annerledes tilbud, i tillegg til de mange kursene Juristenes Utdanningssenter ellers tilbyr gjennom året for advokater og andre jurister. Fagdagene kommer også i tillegg til gode, men mer lokale arrangementer i kretsenes regi.

28. og 29. mai er årets datoer. Da kan du møte kollegaer, ta etterutdanning – og unne deg en hyggelig kveld med mat, mingling og underholdning. Her vil du få tilbud om et tett, effektivt og samtidig svært variert kursprogram gjennom en og en halv arbeidsdag. Alle kursene holdes sentralt i Oslo, og alle er delt inn i tre selvstendige deler slik at du kan sette sammen din egen kurspakke med innslag av flere temaer, dersom du ønsker det. Programmet har full fleksibilitet også ellers: Du kan velge bare kurs, eller bare fest – eller best: Du kan velge både fag og fest.

Advokatforeningens rettsikkerhetsutvalg sørger for at Advokatenes fagdager i tillegg får et sterkt innslag av rettssikkerhetspolitisk debatt. ”Terrorbekjempelse og rettssikkerhet” er tittelen på en konferanse utvalget arrangerer torsdag 28. mai. Her vil det bli reist spørsmål som:

• Hvordan terrortrusselen har påvirket europeisk lovgivning
• Hvordan noen plutselig kan bli ”terrorist” mot både viten og vilje
• Hva jihadistisk terrorisme betyr i Europa – trusselbeskrivelser
• Hvorfor  nordmenn er så lite redd for overvåkning

Dermed får fagdagene også en relevans langt utover våre egne rekker, og kan bli et viktig bidrag inn i en stor og engasjerende samfunnsdebatt. For medlemmer som ønsker å få med seg denne spesielle delen av Fagdagenes program, er det også verd å merke seg at deltagelse gir godkjente etterutdanningspoeng i etikk.  

Du finner detaljert program og påmeldingsskjema på www.juskurs.no

Velkommen til Advokatenes fagdager 2009!

Advokatforeningen har en ambisjon om å være en viktig rettspolitisk aktør. De ulike lovutvalgene gjør et stort arbeid i å formidle advokaterfaringene og advokatsynspunktene på ulike rettsområder når lovforslag sendes ut på høring. Lederens årstale er et virkemiddel med samme formål.  Men advokatforeningen er ikke bare ledelsen, foreningen er først og fremst hver enkelt advokat. Både politikere og journalister har ofte påpekt at advokaten ikke er nok til stede i den offentlige debatt. Det betyr at vi blir oppfattet som viktige stemmer. Ære være dere som ofte deltar i ordskiftet, men det er mange advokater som mener noe og har tenkt noe som bør deles med offentligheten. Dere bør skrive! Påsken ga kanskje den nødvendige ro til å formulere verdifulle synspunkter?
En viktig tradisjon i Advokatforeningen, er Rettssikkerhetsutvalgets årlige middag med Justiskomiteen. Et annet sted i bladet er det en reportasje fra årets middag. På samme måte som det ikke finnes gratis lunsj, så er det heller ingen gratis middag. Justiskomiteen må først delta på et tettpakket seminar om rettslige spørsmål som utvalget mener bør få politisk oppmerksomhet. Her gjør Rettsikkerhetsutvalget en formidabel innsats. Det er krevende å få politikere ut av Stortinget for at de skal sitte stille og lytte til vårt budskap i over to timer. Når de kommer tilbake år etter år tror jeg grunnen er at innleggene er godt forberedt og temaene valgt med god politisk teft. Tilbakemeldingene vi får fra komiteen er at får solid påfyll av kunnskap, en mulighet til å stille spørsmål og prøve ut tanker og synspunkter litt uavhengig av den enkeltes partiprogram. Etterpå får de god mat og drikke, en like viktig del av programmet som selve seminaret. Mye latter, litt tull og tøys, og mange viktige uformelle samtaler mellom advokater og politikere. Jeg er sikker på at dette arrangementet har gitt mange justispolitikere ny innsikt.
Påsken er allerede over når dette leses, en kort rettsferie som jeg håper har gitt et pusterom og litt hvile. Jeg ønsker meg mange spreke debattanter utover våren.

Formålet er enkelt: Å gi sine privilegerte gjester en sjelden og kjærkommen anledning til å svinge seg selv og hverandre i silke, taft og tyll. Det er alltid et godt måltid, gode viner, god underholdning og godt danseband. I tillegg er ordenspromosjonen kveldens høydepunkt. Med humor og glimt i øyet og et snev av ironi mottar riddere og kommandører ”Skrankens retsorden” med en devise med snert i. I henhold til statuttene forvalter Sagførerforeningen ”Skrankens Retsorden,” som tildeles enkelte kolleger som heder for spesiell fortjenstfull innsats.

Også på årets ball ble det utdelt ordner. Tradisjonen tro skal den som mottar hederen løfte på flakene på sin kjole og motta ris på baken som ridderslag. – Spankingen er Sagførerforeningens variant av tidligere tiders ridderslag, opplyser ballsjef Alf Johan Knag. – Dette skal bare være tøys. Likevel har det også et alvorlig element. Seremonien stammer egentlig fra romerretten. Det ligger en symbolikk i dette: Aktørene i retten skal rett og slett smake pisken, før de blir satt til å dømme andre, forklarer Knag.

Men å spøke og le i advokatkretser har vi for lenge siden skjønt at man ikke gjør ustraffet så å si. Advokat Kaj Wigum satte kaffen i halsen da han så Bergens Tidendes reportasje fra ballet. – De må gjerne more seg og ha det kjekt, men ikke slik at de skjemmer ut advokatstanden, sier Kaj Wigum. – Advokatene fremstår som latterlige. Jeg tror folk flest synes dette har et latterlighetens skjær over seg. Dette er ikke advokatstanden tjent med, sier Wigum til avisen.
Han understreker at han ikke har noe imot at advokater riser hverandre for hyggens skyld, bare de gjør det som privatpersoner.

Han må ha oss unnskyldt, men dette synes vi er surmaget oppgulp.  Bloggerne i avisen hev seg over en slik godbit og de fleste synes Wigum kunne brukt sin ergrelse til viktigere ting enn å ergre seg over en 96 år gammel ordenstradisjon blant advokater i Bergen. Det synes vi også.

Grønn profil
Vi har sans for Advokatfirma Strand i Trondheim som har kjøpt inn fire el-biler til firmabruk. Det er alltid mye småkjøring med tunge dokumentkofferter, vanskelig å finne parkeringsplass og ikke minst kostbart. El-bilene er svaret på alle utfordringene: Avgiftsfritt og lettvint kan advokatene parkere foran retten.
Kanskje noe å tenke på når det skal spares på alle kanter?

To av sakene er fra Tromsø og gjaldt tiltaler om grov uforstand i tjenesten under utførelsen av oppdrag som offentlig oppnevnte forsvarere. I Oslo ble to advokater frifunnet for medvirkning til grovt heleri. De to sistnevnte hadde vært ved prosessfullmektiger ved inndrivelse av et pengebeløp som senere ble vurdert å være utbytte av straffbare handlinger.
Alle fire advokater har vært identifisert i pressen og sakene har vært undergitt til dels bred medieomtale. Det er ikke nødvendig for meg å være så forsiktig at jeg ikke nevner de aktuelle advokatene ved navn, men jeg ønsker å understreke at det er ikke fire enkeltsaker jeg nå skriver om, men en problematisk side knyttet til vår profesjon.
Advokater som på egne vegne begår straffbare handlinger skal behandles minst like strengt som alle andre. En straffedom vil normalt ha større konsekvenser for en advokat enn en annen borger. Slik er det og slik bør det være.
De fire sakene som er mitt utgangspunkt, gjelder imidlertid tiltale for handlinger som advokaten har utført som advokat i oppdrag for klient. Det er grunn til å spørre om påtalemyndigheten i for stor utstrekning identifiserer advokat og klient, tar ballen i stedet for mannen. Fire frifinnende dommer kan tyde på det. Det har funnet sted en straffeforfølgning uten at bevisene ga grunnlag for domfellelse.
Det er selvsagt at også advokatadferden, i likhet med mange andre yrker er underlagt strafferettslig kontroll. Mitt poeng er at det er advokatens handlinger som skal være grunnlaget for vurderingen og ikke den oppfatning man måtte ha av advokatens klient, eller den type klienter som engasjerer vedkommende advokat. Et sentralt poeng er at også advokater må kunne gjøre feil eller dårlig arbeid uten å komme i straffansvar. Det må være en betydelig margin mellom en feilvurdering og en straffbar handling.
Det er finnes flere rettsavgjørelser som gjelder polititjenestemenn og tiltale for grov uforstand i tjenesten, jf straffeloven § 325. Etter denne praksis er det etablert ”et spillerom for feilvurderinger” (Rt. 1993 s.1025) Det er grunn til å reise spørsmål om advokaten i dagens påtalepraksis er gitt et tilstrekkelig spillerom for feilvurderinger.
For forsvareren vil en siktelse normalt ha den konsekvens at forsvareroppdraget må avsluttes. Siktelsen vil derfor ha større konsekvenser enn selve siktelsen, men avskjære klienten fra å få bistand fra sin valgte forsvarer.
For alle advokater vil en siktelse straks ha konsekvenser for advokatens omdømme og oppdragsmengde. Det innebærer en betydelig tilleggsbelastning til det å være under etterforskning. En frifinnende dom vil ikke nødvendigvis gjenopprette advokatens omdømme til der det var før straffeforfølgningen begynte.
Advokaten skal bygge på klientens faktum og har samtidig et selvstendig ansvar for å ettergå opplysningene som legges frem for retten. Etter domstolloven § 200 kan ”forsømmelser og utilbørlig adfred” gi grunnlag for rettergangsbot. Om det viser seg at advokaten har fremlagt et uriktig faktum, skal etter min mening mye til før det bør reageres med strengere sanksjon enn rettergangsboten. Advokaten bør ha en margin for feil, selv med heleribestemmelsen og hvitvaskingsloven som bakgrunnsteppe. Advokaten bør ikke bli pålagt en etterforskerrolle i forhold til egen klient.
Det er all grunn til å holde et våkent øye med påtalemyndighetens praksis når det gjelder strafforfølgning av advokater. Ikke for å verne om uetisk adferd, men for å verne om advokatens uavhengighet.

Dette er nyttig lesning for alle som driver advokatvirksomhet. Sikkert også ganske frustrerende lesning – for det er ikke til å komme fra at dette er et område der regelverket er komplisert og strengt, og der de gode praktiske løsningene fortsatt i stor grad mangler.

Fra Advokatforeningens side mener vi at det er viktig å bidra på ulike måter:
• Ved gi veiledning og praktiske råd som kan hjelpe det enkelte advokatfirma med å oppfylle kravene i personopplysningsloven.
• Ved å fortsette dialogen med myndighetene for å få på plass tekniske løsninger som på noe lengre sikt kan gjøre situasjonen bedre og lettere håndterlig for den enkelte advokat.

På kort sikt håper vi at informasjonen som er tilgjengelig på www.advokatforeningen.no vil være til hjelp. Her finner du blant annet en huskeliste utarbeidet av advokat Therese Fevang for Advokatforeningen. Den gir deg grunnlag for å kunne sjekke firmaets etterlevelse av personopplysningslovens § 14, og hjelp til å etablere nødvendige rutiner.

Jeg vil også gjerne fremheve kurstilbudet som advokat Eva Jarbekk har utviklet i samarbeid med Advokatforeningen og Juristenes Utdanningssenter. Her er det de konkrete spørsmålene som stilles og besvares: Hvordan skal vi behandle bærebare PC’er og mobiltelefoner? Hvilke konsekvenser kan synkronisering av PC og mobiltelefoner få for personvernet? Hvordan og når kan vi kommunisere via usikret epost? Hvilke krav stilles det til skriftlige, interne retningslinjer?  Foreløpig siste kurs ble holdt 10. mars, men ta kontakt med oss dersom dere ønsker å delta på et tilsvarende kurs senere.

For kort tid siden var Advokatforeningen i nytt møte med Domstolsadministrasjonen. Der var ett av temaene hvordan vi kan komme videre i arbeidet med elektronisk samhandling mellom domstoler og advokatbransje - og det på en måte som er effektiv for begge parter. Fra Advokatforeningens side er det særdeles viktig å sørge for at det blir en enhetlig og praktisk håndterbar løsning som lanseres den dagen et system for sikker elektronisk kommunikasjon endelig er på plass.

Advokatforeningen holder også dialog med Datatilsynet på vegne av advokatbransjen. Vi registrerer at heller ikke Datatilsynet er fremmed for de praktiske problemene advokatene i dag står overfor. Tilsynet omtaler selv dagens løsninger for sikker elektronisk håndtering av sensitive klientopplysninger som ”tungvinte og vanskelige”.

Dessverre må vi også fastslå at det viser seg å ta tid å få på plass bedre løsninger for elektronisk samhandling mellom domstoler og advokater. Mens vi arbeider for de gode langsiktige løsningene, håper vi at tilgangen på råd og praktisk veiledning er til hjelp.

Har du synspunkter og innspill til dette arbeidet, så kontakt oss svært gjerne på

Både Advokatbladet og Advokatforeningen er på Twitter og på Facebook. Hvorfor i all verden bruker vi tid på det? Fordi vi når frem til nye lesergrupper og nye tilhører i den offentlige debatten.

Et lite eksempel: Advokatbladet la ut et par linjer om at Advokatfirma Bull & Co hadde bare kvinner som advokatfullmektiger. Kjappe tilbakemeldinger på Twitter med en gang – strålende at likestillingen var kommet så langt i et mannsdominert yrke. Ros fra mediefolk for aktivt bruk av nye medier. Samtidig får vi leserbrev på gammelmåten med helt motsatte synspunkter: Nå går det for langt med alle disse damene.

På Twitter finner du eliten foreløpig. Du treffer de samfunnskritiske, de velorienterte og de aktive. På Facebook treffer du naboen og ungene dine. En del av stoffet i Advokatbladet egner seg for utlegging på Facebook og alt det gode stoffet på www.advokatenhjelperdeg.no, er nesten laget for Facebook. Derfor bruker vi noe tid på å bruke nye sosiale medier. Det er ikke så lenge til de ikke lenger heter ”nye”.

Kommunikasjonssjefen i Advokatforeningen sier til Advokatbladet at man er ute for å lytte og lære. Advokatfirma Steenstrup Stordrange er allerede godt etablert på Twitter med mange interessante meldinger daglig. Andre advokatforeninger rundt i verden er synlige på Twitter. Enkeltadvokater er der. Noen er der hele tiden, andre med lengre mellomrom. Noen er anonyme og gjemmer seg bak sine Alias, andre fremstår med navn og arbeidssted. 

Det hersker til en viss grad et anarki der ute. Vi har ingen kontroll med til hvem og hvor våre meldinger blir videresendt. På den annen side er det bedre å ha en liten konto i anarkiet, enn at det skal utvikle seg uten at vi er til stede.

Vi utfordrer flere advokatfirmaer til å bruke Twitter aktivt. Logg deg inn på www.twitter.com og lag en bruker. Så sees vi der!

Det er en interessant debatt som pågår omkring forsvareres emosjonelle forhold til jobben sin. Debatten startet i Aftenposten. En meddommer i en voldtektssak, skrev et innlegg om hvordan han oppfattet tiltalte som et udyr. Advokat Tor Erling Staff svarte med en engasjert kronikk mot at meddommere uttaler seg slik. Direktør Thor Langbach i Domstoladministrasjonen hev seg inn i diskusjonen med et leserinnlegg der han skrev at: ”Noen ganger er jeg glad over at jeg sluttet som forsvarsadvokat i tide – før rollen stjal min medmenneskelighet”. Langbach utdypet det senere slik: Når arbeidsdagen dreier seg om å bagatellisere følgene av vold og mishandling, står man i fare for å bli blind for de lidelser ens klient har påført andre mennesker.

Advokatforeningens leder har rykket ut og forklart tydelig rollefordelingen i retten. Alle har krav på en forsvarer. Det er ikke forsvarerens oppgave å lete etter sannheten. Men om folk flest synes det er skrekkelig at advokater kan forsvare hva som helst av grusomme handlinger, så kan noen advokater takke seg selv for at et slikt inntrykk får feste seg.

Å dra på byen for å feire en dom sammen med klienten, er over grensen. Å være privat omgangsvenn med klienter er en vanskelig balansegang som nettopp fører til feiloppfatninger. Å hevde at klientene er uskyldig eller love frifinnelser i media på forhånd, bidrar heller ikke til å heve forsvareres status.

Ta deg tid til å lese alle svarene Advokatbladet fikk da vi spurte en rekke strafferettsadvokater om de selv satte noen grense for hvor grove saker de tar.  Nesten ingen setter slike grenser. Men mange er opptatt av at man må ha et annet liv utenom jobben som setter ting i perspektiv.

Men alle understreker at de forsvarer klienten, ikke handlingen. A-Magasinet hadde et langt intervju med Gunhild Lærum foran hennes forsvareroppdrag i den såkalte ”lommemannsaken”. Også hun svarte gjennomtenkt på om hun ikke burde ta hensyn til ofrene i saken. Hennes oppdrag er å forsvare sin klient på en skikkelig måte. Så skal bistandsadvokatene hjelpe ofrene gjennom saken. 

Bare juristen André Oktay Dahl og AhktarChaudry (SV) fortsetter i Justiskomiteen i Stortinget. Av juridisk kompetanse får Dahl med seg juristen Hans Asmyhr fra FrP som har lang politisk erfaring.

Vi tror slett ikke det er riktig at Justiskomiteen skal bestå av et flertall jurister. Det er bra med forskjellige bakgrunn. På den annen side er det slik at stortingsrepresentanter som aldri har vært borti justissektoren før, innrømmer at de har en ganske bratt læringskurve i denne komiteen. Når de har sittet der i fire år, begynner de virkelig å få forståelse og begrep om rettssamfunnet og justissektorens mange utfordringer. Da er perioden over og de tar fatt på helt nye saksfelt.

Det hadde vært godt om mer enn to representanter fra den gamle Justiskomiteen ble igjen. I Advokatbladet jobber vi tett på komiteen i mange sammenhenger og ser at erfaring på saksområdet ofte betyr mer enn partifarge. Det er tunge saker som behandles, blant annet vil meldingen om fri rettshjelp ligge i den nye komiteens innkurv.

Blant de nye er det flere med mye kunnskap om transport og samferdsel. Per Sandberg fra FrP som skal lede den nye justiskomiteen, er en dreven og erfaren politiker.  Men i de kjappe tiltredelsesintervjuene på nett da det ble kjent hvilket verv han skal ha i det nye Stortinget, innrømmet han selv at han stod foran en meget bratt læringskurve. Er det betryggende for justissektoren?

Av bakgrunn elles kan nevnes prosessindustri, sykepleie, interiørarkitekt, sosionom, posten og skogbruk. God bredde, men lite kontinuitet.

Samfunnsansvar – CSR

Ordet CSR har gått igjen i samtaler med store advokatfirmaer lenge. Advokatbladet er blitt oppfordret til å skrive om teamet, belyse det så å si. Er det en motedille? Vanskelig å si. Vi vet at blomsterhandler og hverdagsfilosof Finn Schiøll pleier å åpne foredrag for næringslivsledere med å si at de burde hørt på mora si da de var små! Med det mener han å si at om vi alle fra barnsben av visste forskjell på rett og galt, mitt og ditt, god og dårlig moral, så ville vi neppe hatt bruk for verken Good Corporate Governance eller Corporate Society Responsibility. Det er neppe så enkelt, men Advokatbladets artikler om temaet viser at det er ikke spesielt vanskelig heller.

I dette Advokatbladet finner du en liten sak om at advokatfirma Schjødt har tatt konsekvensen av debatten om samfunnsansvar og pro bono arbeid på alvor. På firmaets nye nettsider, gjemt under fanene ”Om Schjødt” ligger informasjon om pro bono-ordningen deres: Vår visjon sier at Schjødt skal være det mest kompetente forretningsjuridske firma innen sine satsningsområder. I erkjennelsen av at advokater i kraft av kunnskap og innflytelse også er viktige samfunnsaktører, har vi satt oss som mål at "vi skal delta i samfunnets omstilling og utvikling". På denne bakgrunn har vi også funnet det riktig å ha en pro bono-ordning satt i system.

Å forvente at også advokatfirmaer tar et samfunnsansvar, er ikke for mye for langt. Vi vet at svært mange firmaer tar pro bono oppdrag, men forteller i liten grad om det til omverdenen. Man skal ikke skryte av sin veldedige innstas, tenker man kanskje.

Formalisert CSR, eller samfunnsansvar på norsk, er på vei inn i næringslivet. Å ta et formalisert ansvar for menneskene, miljøet og samfunnet, er hovedkravene i samfunnsansvaret. Å ta ansvar for menneskene i advokatbransjen, ser ut til å få drahjelp av Arbeidstilsynet. Å ta ansvar for miljøet er ikke verre enn å sortere søppel, printe ut mindre, færre flyreiser og flere telefonkonferanser.

Å ta ansvar for samfunnet, er nettopp pro bonoarbeid, eller å ende en advokat ut på Styrkebrønnoppdrag, eller lar medarbeidere arbeide med menneskerettigheter og rettssikkerhet som tillitsvalgte i Advokatforeningen.

Schjødt definerer sitt samfunnsansvar videre enn gratis juridisk hjelp: I tillegg til at vi påtar oss pro bono-saker, sitter våre advokater i styreverv som er ubetalte eller hvor man kun får et symbolsk styrehonorar. Dessuten er flere av firmaets ansatte også medlem av styrer i kulturinstitusjoner som enten er ubetalt, eller hvor styrehonoraret er svært beskjedent. Vi ser på slike verv som et viktig samfunnsansvar.   

Dette er ikke så vanskelig, men det gir viktige signaler.

I dette Advokatbladet finner du en liten sak om at advokatfirma Schjødt har tatt konsekvensen av debatten om samfunnsansvar og pro bono arbeid på alvor. På firmaets nye nettsider, gjemt under fanene ”Om Schjødt” ligger informasjon om pro bono-ordningen deres: Vår visjon sier at Schjødt skal være det mest kompetente forretningsjuridske firma innen sine satsningsområder. I erkjennelsen av at advokater i kraft av kunnskap og innflytelse også er viktige samfunnsaktører, har vi satt oss som mål at "vi skal delta i samfunnets omstilling og utvikling". På denne bakgrunn har vi også funnet det riktig å ha en pro bono-ordning satt i system.

Å forvente at også advokatfirmaer tar et samfunnsansvar, er ikke for mye for langt. Vi vet at svært mange firmaer tar pro bono oppdrag, men forteller i liten grad om det til omverdenen. Man skal ikke skryte av sin veldedige innstas, tenker man kanskje.

Formalisert CSR, eller samfunnsansvar på norsk, er på vei inn i næringslivet. Å ta et formalisert ansvar for menneskene, miljøet og samfunnet, er hovedkravene i samfunnsansvaret. Å ta ansvar for menneskene i advokatbransjen, ser ut til å få drahjelp av Arbeidstilsynet. Å ta ansvar for miljøet er ikke verre enn å sortere søppel, printe ut mindre, færre flyreiser og flere telefonkonferanser.

Å ta ansvar for samfunnet, er nettopp pro bonoarbeid, eller å ende en advokat ut på Styrkebrønnoppdrag, eller lar medarbeidere arbeide med menneskerettigheter og rettssikkerhet som tillitsvalgte i Advokatforeningen.

Schjødt definerer sitt samfunnsansvar videre enn gratis juridisk hjelp: I tillegg til at vi påtar oss pro bono-saker, sitter våre advokater i styreverv som er ubetalte eller hvor man kun får et symbolsk styrehonorar. Dessuten er flere av firmaets ansatte også medlem av styrer i kulturinstitusjoner som enten er ubetalt, eller hvor styrehonoraret er svært beskjedent. Vi ser på slike verv som et viktig samfunnsansvar.   

Dette er ikke så vanskelig, men det gir viktige signaler.

John Chr. Elden har vært Advokatforeningens representant i metodekontrollutvalget og gjort en god jobb for å fremme de prinsipielt betenkelige sidene ved kommunikasjonskontroll. I kjølvannet av terroranslagene i USA 11. september 2001, var politikere og vanlige folk villig til å godta vidtgående kontrollmetoder for å sikre landet mot terrorister. Sikringene av brusflasker og shampo på flyplasser antok etter hvert latterlighetenes skjær. Men det var ikke noe latterlig over den utvidete adgangen til kommunikasjonskontroll. 

Advokatforeningen har hele tiden advart mot å gi politiet for vide fullmakter til å kontrollere samtaler i det private rom. Uskyldige mennesker blir avlyttet i sin private sfære og samtaler mellom advokat og klient kan avlyttes.

Derfor er metodekontrollutvalgets rapport viktig og Eldens dissenser verd å legge merke til. Flertallet mener at alt overskuddmateriale skal kunne brukes som bevis i helt andre saker med lavere strafferamme. Det er Elden uenig i. – Det betyr at en som er mistenkt for terror og underlagt kommunikasjonskontroll, for eksempel innrømmer i en avlyttet telefonsamtale at han har kjørt på rødt lys. Da kan han risikere at opptaket brukes til å ilegge ham bot for trafikkforseelse, hvoretter også det samlede avlyttingsmaterialet både om rødtlyskjøringen og alle involverte tredjepersoner blir offentlig tilgjengelig som en del av bevisene i straffesaken. Holdningen er at det som er lovlig innhentet, kan brukes til alt, sier Elden til Advokatbladet.

Eldens andre dissens er svært viktig for advokater og bør føre til en bred debatt i media. Det gjelder sletting av advokatsamtaler. Elden understreker at slike samtaler skal slettes med en gang - før de blir lyttet til. Når den som sitter og lytter oppfatter at det er en advokat som ringer og skal snakke med sin klient, så skal båndspilleren settes på pause og det skal ikke lyttes.

Det betyr i praksis at advokater må lære seg en standardsetning når de ringer til klienter som de kan ha mistanke om har kommunikasjonskontroll: – God dag, dette er advokat NN, jeg ber om at denne samtalen med min klient ikke avlyttes, men slettes umiddelbart. Og så kan man begynne å snakke.
Elden peker i sin merknad på at det i relasjon til reglene i straffeprosessloven § 216g bokstav b er ytterligere særhensyn som gjør at denne bestemmelsen ikke kan eller bør endres slik at overskuddsinformasjon kan brukes.

Når Metodekontrollutvalgets rapport kommer ut på høring, er det viktig at denne debatten kommer ut, utenfor de lukkede juridiske miljøene og ut til alle dem som kanskje ikke oppfatter at det kan ramme dem selv en dag. Advokater kan bidra til dette ved å delta i en offentlig debatt.

Representantskapets møter har av og til et preg av fortid og gammeldagse organisasjonsformer. Derfor er det desto mer gledelig at representantene fra hele landet får opp temperaturen og får i gang friske debatter om viktige temaer som angår alle. Det ville fortonet seg som merkelig om representantskapet ikke skulle bruke tid på meningsutveksling om advokatfullmektigers arbeidstid i kjølvannet av Arbeidstilsynets kontroll av flere store firmaer.

Det er også viktig at de yngre advokatene, fullmektigene som dette virkelig gjelder, høres. Initiativet med Yngre Advokater i Oslo, sikrer at Advokatforeningen får med seg synspunktene fra dem som kjenner forventningspresset både fra prinsipal, klient og hjemmefronten.

Det kom argumenter for og mot om fullmektiger har en særlig uavhengig stilling. Det er bra. At det ble frisk ordbruk, er også bra. Advokatforeningens fora er vanligvis ikke kjent for frisk språkbruk. Arbeidstilsynet har lagt seg på en veldig streng tolkning av begrepet særlig selvstendig stilling. Advokatforeningens hovedstyre er uenig. Det er slett ikke utenkelig at tilsynene kan ende med at tolkningen av begrepet havner i retten. Det ville gitt en avklaring bransjen kunne forholde seg til.

Jurydebatten er også et eksempel på frisk debatt advokatene i mellom. Det er et tegn på dynamikk og engasjement at det er forskjellige meninger om viktige saker i foreningen. Det er et sunnhetstegn at synet på juryordningen spriker i alle retninger. Det aller viktigste er at alle argumenter for og mot kommer på bordet og blir behandlet med respekt av lovgiver. Advokatbladet vil i dette nummeret presentere både historisk bakgrunn og begrunnelse for juryordningen i tillegg argumenter for og mot. Vi låner Aftenpostens gamle slagord: ”Solid bakgrunn for egne meninger”.  Det er bladets oppgave i denne sammenhengen.
 
Morsom duell?
I dette nummeret bringer vi bilder fra festen i Posthallen under fagdagene i slutten av mai. Som under jubileet i fjor, er det forbud mot å skrive noe om den morsomme duellen som ble arrangert under festen, fordi eventselskapet finner frem til artister med kontraktsfestet at arrangementet ikke kan omtales verken før eller etter. Trolig har dette med forholdet til deres vanlige hovedoppdragsgiver å gjøre.

Vi vil oppfordre hovedstyret til å sette som betingelse for neste års fagdager at det velges artister som vi kan skrive om på forhånd og som vi kan beskrive i ettertid. Det er et flertall advokater landet rundt som ikke var på festen, og som kan kanskje hadde hatt glede av å se hva som foregår i hovedstaden. Kanskje hadde deltagerne i duellen synes det var morsomt om Advokatbladet kunne bringer bilder og reportasje fra deres store opptreden.

Det kan vi ikke. Vi beklager det. Vi setter mye inn på å dekke arrangementer der bare et fåtall av advokatmedlemmene kan være til stede. Det bør ikke være stjerneartister med merkelig kontrakter som bestemmer det.

”Advokatforeningen er en profesjonsforening. Vårt mål er en advokatstand med høy faglig standard, god yrkesetikk og med gode rammevilkår. Foreningen skal være advokatenes fremste arena for rettspolitisk engasjement.”

Dette er Advokatforeningens programerklæring. Formuleringen ovenfor gir en enkel, men god beskrivelse av hva Advokatforeningen er og hva den skal arbeide for å oppnå.

Vi er profesjonsforeningen for advokatene. I dette ligger det at Advokatforeningen dekker de interessene som alle advokater har felles, uavhengig av om man er fullmektig, ansatt, eier av enkeltpersonforetak eller partner i firma. Dette profesjonsfellesskapet er kjernen i Advokatforeningens virksomhet, og de prioriterte arbeidsområdene er derfor arbeid for advokaters rammevilkår, advokatetikk, advokaters rettspolitiske engasjement og medlemsrådgivning/medlemsservice.
 
Skreddersydde forsikringsordninger for advokater er en naturlig del av foreningens medlemsservice. Det nye fra og med neste år er at Advokatforeningen gjennom gode samarbeidspartnere også tilbyr forsikringer du kan benytte deg av som privatperson. Alle medlemmer av Advokatforeningen skal ha mottatt brosjyre med en presentasjon av foreningens samlede forsikringstilbud. I denne utgaven av Advokatbladet finner du også informasjon om ordningen, og du kan alltid gå til www.advokatforeningen.no eller ringe Advokatforsikringen på tlf 02203 for nærmere informasjon.

I 2010 vil vi arbeide videre med å videreutvikle foreningens tilbud og tjenester. Noen av de fordelene vi allerede i dag mener det er spesiell grunn til å fremheve, er:
• Kvalitetsstemplet som følger av å være Medlem av Den norske Advokatforening
• Advokatforeningens kontakt med de politiske miljøene på vegne av advokatbransjen og aktiv påvirkning i saker som er viktige for bransjen og yrket.
• Faglig utvikling og fellesskap gjennom Juristenes Utdanningssenter. (JUS drives i fellesskap av Juristforbundet og Advokatforeningen, og Advokatforeningen er pådriver og garantist for at kurstilbudet er spesielt tilrettelagt for advokater.)
• Advokatenes fagdager som nå er etablert som intensivt kurstilbud i slutten av mai hvert år, med tilhørende stor fest for advokater fra hele landet.
• Kurs og seminarer i regi av kretsene lokalt og i regi av blant annet Advokatforeningens kvinneutvalg sentralt
• Profilering av advokattjenster generelt og av din egen kompetanse spesielt gjennom www.advokatenhjelperdeg.no (nettsiden har ca 1000 besøkende hver ukedag)
• Rådgivning innen advokatetikk, i tillegg til kommentarutgaven med noter som ligger tilgjengelig på hjemmesiden (http://www.advokatforeningen.no/Etiske-regler/Advokatforeningens-etiske-retningslinjer-og-veiledninger/kommentarutgaven/)
• Støtteforeningen som gir bistand i spesielt vanskelige situasjoner.
• Muligheten til å delta i Advokatforeningens faglige utvalg og også bruke foreningen som arena for et rettssikkerhetspolitisk engasjement. 
Jeg ønsker med dette alle Advokatforeningens medlemmer god jul og et godt nytt år! Og håper på aktivt engasjement i foreningen i året som kommer.

Enkelt. Rimelig. Relevant.

Dette er tre gode ord vi håper og tror du vil forbinde med det nye forsikringstilbudet fra Advokatforeningen - Advokatforsikringen. Det nye tilbudet lanseres i disse dager, og som navnet tilsier, er dette en forsikringspakke som er laget spesielt for deg og advokatvirksomheten din.

Advokatforeningen er profesjonsforeningen for landets advokater. Denne rollen er det viktig å videreutvikle og rendyrke nå når det organisasjonsmessige fellesskapet med Norges Juristforbund avvikles. Advokatforeningens kollektive medlemskap opphører som kjent fra og med årsskiftet, og forskjellen mellom Juristforbundet som fagforening og Advokatforeningen som profesjonsforening blir dermed tydeligere.

Advokatforeningen håndterer de sakene og spørsmålene som er viktige for alle advokater, uavhengig av stilling. Noen spørsmål er grunnleggende enten du er fullmektig, ansatt, eier av enkeltpersonforetak eller partner i et firma. Dette profesjonsfellesskapet er kjernen i Advokatforeningens virksomhet, og de prioriterte arbeidsområdene våre er: Medlemsrådgivning og medlemsservice, arbeid for advokaters rammevilkår, advokatetikk og advokaters rettspolitiske engasjement.

Forsikringer er, og har alltid vært, en naturlig del av Advokatforeningens medlemstilbud. I samarbeid med profesjonelle advokatmeglere skreddersyr vi forsikringer for deg som er advokat, og vi forhandler på vegne av bransjen for å sikre best mulige vilkår.

Nytt er det at vi fra og med neste år også tilbyr gunstige forsikringer du kan benytte som privatperson. Tilbudet omfatter gode vilkår på livsforsikring, ulykkesforsikring, skadeforsikring og reiseforsikring. Dette nye tilbudet om private forsikringer kommer som erstatning for forsikringstilbud som tidligere har vært gitt Advokatforeningens medlemmer gjennom Norges Juristforbund.

Vi samler alle forsikringstilbudene i den nye store Advokatforsikringen, og gir deg ett telefonnummer du kan henvende deg til for alle spørsmål om forsikringer. Fortsatt velger du selvfølgelig fritt hvilke tilbud du vil benytte deg av, men om du ønsker, kan du nå få alle forsikringstilbud dekket gjennom Advokatforsikringen.

Målet er å levere relevante forsikringer til gunstig pris og på en måte som er rask, enkel og effektiv for deg. 

”Hva gjør du som advokat når politiet banker på og spør om hvor dokumentene til en klient befinner seg? Eller når skatteetaten ber deg oversende korrespondansen med en klient? Eller når klienten er konkurs og bostyreren ringer og ber om å få oversendt en oversikt over hvilke transaksjoner som ble foretatt på klientkontoen?” Spørsmål som dette var tema under fordypningskurset i taushetsplikt som Juristenes Utdanningssenter og Advokatforeningen nettopp har avholdt.

Her i Advokatforeningens sekretariat vet vi at slike problemstillinger ikke er virkelighetsfjerne og ikke bare av teoretisk interesse. De er hentet fra advokathverdagen, og eksemplene er etter hvert blitt mange.

I sommer ble flere advokatfirmaer kontaktet av ligningsmyndighetene med krav om innsyn i opplysninger om nærmere angitte klienter. Det ble anført med den største selvfølgelighet at advokatfirmaene hadde plikt til å etterkomme kravene.

Firmaene som plutselig stod i denne situasjonen, holdt hodet kaldt og ga seg selv tid til å tenke gjennom det prinsipielle i henvendelsen. De valgte å kontakte Advokatforeningen, og sammen gikk vi i møte med myndighetene. Gjennom den befatning Advokatforeningen fikk med sakene, fremstår det for oss som klart at man ikke ukritisk kan legge ligningsmyndighetenes oppfatning av gjeldende rett til grunn ved behandlingen av slike krav. Dels fremstår de påberopte innsynshjemlene i seg selv som tvilsomme, og dels er forståelsen av forholdet mellom opplysningsplikt og advokaters taushetsplikt mangelfull.

På bakgrunn av dette, ønsker vi å gi følgende generelle råd: Ta kontakt med Advokatforeningen når myndighetene står på døren med krav som berører din taushetsplikt som advokat!

Her i Advokatforeningens sekretariat har vi opparbeidet kompetanse på dette området, og vi har det som prioritert oppgave å bistå medlemmer i slike situasjoner. Som representant for en samlet advokatstand, kan vi dessuten målbære de grunnleggende bransjeprinsippene i møte med overivrige myndigheter på en annen måte enn det enkeltmedlemmer og enkeltfirmaer kan.

Fordypningskurset som ble holdt 16. september er ett av flere tiltak som gjennomføres i foreningens regi i år for å bygge ytterligere kompetanse og øke bevisstheten rundt advokaters taushetsplikt. Innleggene fra fordypningskurset vil bli publisert, og blir dermed også tilgjengelig for de som ikke kunne være tilstede på selve kurset. Jeg vil videre minne om at vi allerede i dag har nyttig informasjon om advokaters taushetsplikt på www.advokatkforeningen.no (under Drift av advokatvirksomhet), og at vi stadig forsøker å bygge ut denne informasjonstjenesten på nett. 

Den andre siden av foreningens innsats for taushetsplikten består i å arbeide aktivt opp mot både lovgivende og utøvende myndigheter med tanke på å sikre respekt for gjeldende regelverk. Dessverre består dette arbeidet også i stor grad i å protestere mot nye forslag som undergraver taushetsplikten. Senest så vi et nytt angrep på advokaters taushetsplikt i flertallsforslaget fra Skatteunndragelsesutvalget.

Det er stadig vekk gode formål som kan trekkes frem som begrunnelse for ny uthuling av taushetsplikten. Vår jobb er å vise at rettsstaten bygger på noen grunnleggende prinsipper som må beskyttes, også i møte med isolert sett gode formål.

Advokatforeningens hovedstyre og representantskap besluttet i vår å oppheve foreningens kollektive medlemskap i Norges Juristforbund. Det er en beslutning med prinsipiell begrunnelse. Advokatforeningens rolle er å være profesjons- og interesseorganisasjon for alle advokater og advokatfullmektiger. Derfor ser foreningen det som problematisk å være kollektivt innmeldt i en arbeidstakerorganisasjon.

Heretter vil dermed hvert enkelt medlem stå fritt med hensyn til medlemskap i Norges Juristforbund.

Praktisk berører dette forsikringsordninger og andre medlemstilbud fra Juristforbundet som hittil har vært tilgjengelige for alle medlemmer av Advokatforeningen gjennom det kollektive medlemskapet. Derfor er det nå en prioritert oppgave for Advokatforeningen å fremforhandle avtaler og ordninger som kan videreføre eller erstatte disse tilbudene.

Som vi også sendte ut beskjed om før sommerferien, regner vi med å få på plass gode tilbud. Det føres forhandlinger både med tidligere og alternative tilbydere, og vi vil komme tilbake med detaljert informasjon når de nye tilbudene er ferdigforhandlet.

Mange medlemmer av Advokatforeningen har valgt å ha individuelt medlemskap i Norges Juristforbund. For alle disse har organisasjonsendringen ingen betydning for medlemstilbudene. Det er bare dersom du har benyttet deg av Juristforbundets medlemstilbud gjennom det kollektive medlemskapet, at organisasjonsendringen vil få praktiske konsekvenser for deg.

For tiden fører Advokatforeningen også forhandlinger med Norges Juristforbund for å løse organisasjonsmessige spørsmål på ulike plan. Det er svært viktig for oss i størst mulig grad å videreføre det positive samarbeidet Norges Juristforbund og Advokatforeningen har etablert over tid. Mange av foreningens medlemmer har gitt uttrykk for at ikke minst samarbeidet om Juristenes Utdanningssenter er avgjørende, og dette samarbeidet vil vi på beste vis videreføre.

I den fasen vi nå er inne i, er det spesielt viktig å fokusere på hva Advokatforeningen er og skal være for sine medlemmer. Det å være en profesjonsforening innebærer at Advokatforeningen arbeider aktivt for advokatenes økonomiske interesser og rammevilkår. Vi har kompetanse innen advokatetikk og drift av advokatvirksomhet og tilbyr rådgivning på disse områdene. Det er Advokatforeningens rolle å være vokteren av advokatyrkets grunnleggende prinsipper, som uavhengighet og taushetsplikt. Videre er det gjennom Advokatforeningen og Advokatforeningens disiplinærsystem at advokatene selv tar ansvar for bransjens etikk. Vi mener dessuten at det er grunnlag for å si at Advokatforeningen har bygd seg opp til å bli den viktigste arenaen for advokaters rettssikkerhetspolitiske engasjement.

Som profesjonsforening for advokatene har Advokatforeningen sin helt klare rolle å spille. Denne rollen er ikke i motsetning til eller i konflikt med den rollen Norges Juristforbund har. Vi mener det er god plass både til Juristforbundet og Advokatforeningen, og vil bidra til at samarbeidet mellom de to foreningene videreføres på beste vis og til fordel for medlemmene.

Advokatforeningens kvinneutvalg fortjener honnør! Debatten om kvinnenes plass i advokatyrket er tatt videre, og jeg tror at det engasjementet vi nå ser, vil føre til tiltak og til resultater.

I begynnelsen av juni holdt Kvinneutvalget debattmøte med temaet ”Opp eller ut – er kvinnene sjanseløse?”. Pågangen til dette møtet var så stor at arrangementet måtte flyttes fra kantinen i Juristenes Hus til Nasjonalbibliotekets kantine. Riktignok utgjorde kvinnene et forutsigbart flertall blant deltakerne, men med i debatten var også menn med innflytelse i bransjen. Både managing partner Per M Ristvedt i Wikborg Rein og adm. direktør Steinar ter Jung i Selmer deltok i paneldebatten.

Gjennom rapporten ”Opp eller ut?” skrevet av forsker Selma Therese Lyng ved Arbeidsforskningsinstituttet, har Kvinneutvalget sørget for at det ligger dokumentasjon til grunn for debatten. Forskeren har gjennomført dybdeintervjuer med 30 advokater, både kvinner og menn, og har på denne måten kartlagt kvinnenes vei ut av advokatfirmaene.

I rapporten fastslås det at kvinnenes beslutning om å forlate advokatfirmaene kommer etter en periode der de først har forsøkt å kombinere karriere og omsorg for barn. Et av de viktige funnene er at kvinnene som forlater advokatfirmaene, ikke skrinlegger karrieren sin. Snarere tvert imot – kvinnene velger et nytt arbeidssted der de mener at karrieren kan ivaretas selv om de har barn.

Selma Therese Lyng formulerer følgende oppsummering: ”En vesentlig faktor i denne negative spiralen synes å være at arbeidsgivers innstilling til og måter å håndtere ansattes graviditet, permisjon og omsorgansvar på preges av tilfeldigheter, tvetydighet og mangel på tydelig kommunikasjon og avklaring.”

Det ble flere ganger i debatten pekt på at det er ledelsen i advokatfirmaene som må ta ansvar for at kvinnene velger å bli i bransjen. Denne debatten vil Kvinneutvalget nå fører videre ved å utarbeide forslag til konkrete tiltak for advokatfirmaene. Utvalget ønsker også å måle firmaene på i hvilken grad de gjennomfører tiltak for å få en høyere andel kvinnelige partnere.

Det er en styrke for advokatbransjen at de store firmaene selv viser vilje både til å ta diskusjonen, og til å lete etter og gjennomføre relevante tiltak. Og som mange på debattmøtet minnet om: Når flertallet av juss-studentene er kvinner og mange av disse kommer ut av studiet med de beste resultatene, er det åpenbart at bransjen må gjøre sitt ytterste for både å rekruttere og holde på disse talentene.

(Vi gjør oppmerksom på at Berit Reiss-Andersen er sykmeldt etter et ankelbrudd)

Advokatforeningen har nylig mottatt et brev fra Barne- og familiedepartementet med invitasjon til å delta i arbeidsgruppe som skal vurdere tiltak som kan redusere andelen saker for domstolene.  Formålet er å øke utenrettslige løsninger i tvister som gjelder barn.
Et godt formål, men jeg ble allikevel arg. Fordi Advokatforeningen, som mange ganger tidligere blir bedt om å stille gratis advokatkompetanse til disposisjon for forvaltningen.
Invitasjonen følges av et omfattende mandat og det påregnes ca 4 – 5 møter i arbeidsgruppen.  Første møtetidspunkt er fastsatt med en varighet av 3 ½ time på dagtid. Med forberedelser og utarbeidelse av forslag til tiltak, vil dette innebære et tidsforbruk på minimum en normalarbeidsuke.
Invitasjonen er rettet til Barne, ungdoms- og familiedirektoratet, Dommerforeningen, Domstoladministrasjonen, Justisdepartementet og Psykologforeningen.  Det er antakelig gjennomtenkt at invitasjonen gjelder en ”arbeidsgruppe”. Det utløser ikke krav på godtgjørelse fra de privatpraktiserende, i motsetning til å delta i et utvalg. For de øvrige inviterte, med mulig unntak for psykologforeningen, er ikke dette noe problem. Offentlige ansatte får fri med lønn for å delta i denne type arbeid.
For advokaten er situasjonen annerledes. Ingen betaler advokaten for arbeidstid som ikke kan faktureres, men utgiftene til kontorhold løper uansett. Hvis en advokat skal delta i en slik arbeidsgruppe, så er det i realiteten advokaten som betaler av sin egen lomme for å få lov til å gi staten gode råd om hvordan staten skal forvalte sine egne oppgaver.
Departementet ønsker ”innspill til våre egne tiltak på området”. For advokatens del er det advokatkompetanse og advokaterfaring man etterspør. Det er vårt levebrød å selge slik kompetanse.
Advokatforeningen har et stort rettspolitisk engasjement og gir det offentlige mange gode råd uten å presentere noen regning. Vi avgir utallige høringsuttalelser i løpet av et år. Vi tar opp mange saker vi mener er viktige, fra inneværende år kan nevnes arbeidet med rettshjelpmeldingen og advokaters taushetsplikt. I disse tilfellene er det Advokatforeningens initiativ å engasjere seg og våre rettspolitiske interesser som står i fokus.
Det er noe ganske annet når staten søker vårt råd for å forbedre sine statlige oppgaver. Det provoserer meg at statlige ansatte skal ha sin rettmessige lønn for arbeidet, mens den privatpraktiserende advokat blir invitert til å delta pro bono. Departementet har ingen sans for at gode råd er dyre.
Vi vil følge opp denne saken overfor departementene. Vi må sørge for at advokater får anstendig betalt når det ytes tjenester til det offentlige. Det er litt tidlig for nyttårsløfter, men jeg lover at det offentliges godtgjørelse til advokater vil være et satsningsområde til neste år. Offentlig sats må økes og rammene for stykkpris må bli bedre på flere områder.
Men først skal det feires jul. Noen dager hvor bekymringene kan hvile. Juss, timeregnskap og fakturering bør parkeres noen dager og advokaten i oss bør koble ut og koble av. Jeg ønsker dere alle en riktig god jul!

Ett hissig ordskifte har nylig funnet sted. Advokat Tor Erling Staff har kritisert en meddommer som i et intervju ga uttrykk for sine personlige oppfatninger av en tiltalt i en voldtektssak.  Meddommeren hadde bl.a. karakterisert tiltalte som et ”dyr”. Advokat Staff skrev en tankevekkende kronikk hvor han reiste spørsmål om en meddommer overhodet bør gi offentlige uttalelser utover dommen, og i alle fall ikke med følelsesladede karakteristikker.  Det er mitt understatement at advokat Staff ”reiste et spørsmål”. Han slipte knivene og hugg løs. Domsstolsadministrasjonens direktør Tor Langbach følte seg kallet til å svare. I en hale til sitt innlegg skrev han følgende i Aftenposten:
”Noen ganger er jeg glad jeg sluttet som forsvarsadvokat i tide – før rollen stjal min medmenneskelighet.”
Merk utsagnet. Det er rollen som er satt under kritikk, ikke advokat Staffs måte å argumentere på.  I et intervju med Aftenposten tar jeg skarpt avstand fra Langbachs utsagn og hevder at han viser manglende respekt for forsvarsadvokatens viktige arbeid. Han repliserer at utsagnet ”er veloverveid, som alt jeg skriver.”  I et senere innlegg utdyper han sine synspunkter:
”Når man har som yrkesoppgave å dra voldtatte og mishandlede kvinners forklaring i tvil, ville det være rart om det ikke kan sette spor. Når arbeidsdagen dreier seg om å bagatellisere følgende av vold og mishandling, står man i fare for å bli blind for de lidelser som klienter påfører andre mennesker.”
Det er ikke bare forsvarerne som får sitt pass påskrevet av direktøren. Også bistandsadvokatene blir avlagt en visitt i samme periode. I forbindelse med Lommemannsaken uttaler han at ofrene kan få mer kyndig hjelp i hjelpeapparatet enn hos bistandsadvokaten.
Summen av disse utsagnene er svært problematisk, både etter sitt innhold og særlig tatt i betraktning av hvem det er som uttaler seg.
Utsagnene er et angrep på forsvarernes og advokatenes profesjonalitet. Utsagnene innebærer en kritikk av at forsvareren ikke i større grad står på ofrenes side. De er blitt avstumpet av å tale tiltaltes sak, - ja, rett ut sagt frastjålet sin menneskelighet. Direktøren identifiserer her forsvarerens rolle med mennesket som utøver rollen. Verre er det at han ikke i større grad har forståelse for rollefordelingen i de domstolene han er satt til å administrere.
Litt juridisk barnelærdom synes å være på sin plass:
Dommeren fremste oppgave er å avsi en riktig dom. I straffesaker betyr det at dommeren skal prøve om aktoratets bevis er holdbare. Rettergangen er bygget opp slik at dommeren i dette arbeidet ikke kun skal stole på sin egen kritiske sans. Forsvarerens oppgave er å motsi de bevis som kan være tvilsomme. Tanken er at bare de bevis som er overbevisende, også etter at de er motsagt, kan danne grunnlag for en fellende dom.
Å gi uttrykk for kritiske synspunkter er forsvarerens jobb.  Når domstolens direktør ikke forstår dette, bidrar han til å undergrave forsvarsadvokatens viktige arbeid.
Når det gjelder bistandsadvokatene er det tilsvarende mangel på respekt og forståelse for oppgaven. Bistandsadvokaten har som kjent for de fleste, ikke en terapeutisk oppgave overfor fornærmede, men en rettslig oppgave definert i straffeprosessloven.
DA direktøren er i prinsippet ikke dommernes representant, han er domstolens representant. Det er alvorlig når den øverste leder av norske domstoler hevder at domstolenes sentrale aktører ikke holder mål i sin yrkesutøvelse.
Mange opprørte advokater har henvendt seg til meg med spørsmålet om det virkelig er slik dommere ser  på forsvarernes og bistandsadvokatenes virke?  Langbach må huske at domstolene også er vår arbeidsplass og advokater har krav på et forsvarlig arbeidsmiljø og ikke bli møtt med nedlatende holdninger. 
Det bekymrer meg mer hvordan dette smitter over på tiltalte og fornærmede. Hvordan skal de ha tillit til å bli møtt med et åpent dommersinn når domstolens øverste leder ikke har respekt for de menneskene som skal tale deres sak?
Det er en del av vårt yrke å motsi og bli motsagt. Slik er det i rettssalen. For å bevare vår menneskelighet i denne atmosfæren, er det derfor ytterst nødvendig at vi blir behandlet med respekt og møter våre motstandere med respekt. Jeg trodde dommere var de fremste representanter for en slik holdning.
Dommerne har vært forunderlig tause i denne saken. Det burde være problematisk at DAs direktør uttaler seg slik, tilsynelatende på domstolens vegne.
Langbach bør alvorlig overveie om hans utsagn er så veloverveide.  Var det veloverveid å fremprovosere en tillitsbrist mellom advokater og domstolen?

Hovedstyret har i sitt siste møte fattet vedtak om å ekskludere et medlem fra Advokatforeningen. Eksklusjon er foreningens sterkeste sanksjon overfor et medlem. Etter foreningens vedtekter kan et medlem ekskluderes dersom det har opptrådt slik at det ikke bør være medlem. En sentral plikt for medlemmer i Advokatforeningen er å overholde Regler for god advokatskikk slik de er nedfelt i regelverket og praktisert av disiplinærorganene.
Etter Hovedstyrets praksis er det kun vesentlige brudd på foreningspliktene som kan medføre eksklusjon. Hvorvidt forgåelsen er vesentlig, må bero på en konkret vurdering.

Eksklusjon er et virkemiddel vi bruker relativt sjelden. Det skal være rom for advokaten å gjøre feil og bli tildelt en irettesettelse eller advarsel, uten å bli ekskludert fra det foreningsmessige fellesskapet.

Medlemskap i Advokatforeningen bidrar til å opprettholde standens anseelse, og stiller krav til den enkelte advokat. Eksklusjon har den virkning at advokaten ikke lenger plikter å underkaste seg foreningens disiplinærsystem, og krav til etterutdanning, herunder etikkundervisning.  Medlemskap i Advokatforeningen bidrar til å opprettholde standens faglige og etiske nivå. Vi skal derfor være tilbakeholdne med å ekskludere. Samtidig skal eksklusjon markere hvor grenser går for den uakseptable opptreden.

Noen beskriver Advokatforeningen som bibelen beskriver fariseerne og de skriftlærde; i det ytre som folk ser, er de rettskafne, men i det indre fulle av hykleri og urett. Med andre ord, at foreningen er mer opptatt av å verne sitt omdømme utad, enn å vise forståelse for den enkelte advokat. Det hevdes vi er forening som viser liten omsorg for medlemmer som har vært i vanskelige situasjoner og kommer ut i hardt vær.

Vel så ofte blir det sagt at vi er altfor slappe til å håndheve våre etiske standarder og holder en beskyttende hånd over våre egne.

Hva mener du?

Eksklusjonsvedtaket som ble fattet av hovedstyret i august, ligger ute på våre nettsider med en fyldig begrunnelse. Saken reiser prinsipielle spørsmål som er egnet for en allmenn debatt om hvor listen for sanksjon bør ligge. Saken har vært bredt omtalt i pressen hvor partene i den konkrete sak har kommet med sterke ytringer og skarpe karakteristikker. Jeg imøteser refleksjoner fra advokater og mer overordnet nivå om vi er for ekskluderende eller for inkluderende overfor våre medlemmer.

Valgkampen er i gang.  I dette nummeret av Advokatbladet har Justisministeren avlagt sitt politiske regnskap. Han mener bunnlinjen går i regjeringens favør; alle løfter fra Soria Moria erklæringen er innfridd.  Etter min mening har Storberget devaluert en rekke løfter for å få regnskapet til å gå opp med full innfrielse av Soria Moria erklæringen. Men slik er valgkampens retorikk.  Regjeringen står i forsvar og opposisjonen angriper enten det er rett eller urimelig.  Alle er opptatt av å være tydelige og selge sitt budskap med store bokstaver.  Jeg tror vi er mange som ønsker oss mindre bokstaver, flere bokstaver og flere nyanserte tanker selv om det er valgkamp. 
Jeg er enig med mange av de stemmene som i dette nummer av Advokatbladet gir Storberget et kurs i regnskapsforståelse.  Det blir for enkelt å si at alt er innfridd. Men han får også mye ros fra politiske motstandere og interessegrupper i justissektoren for å vise engasjement og innsatsvilje for sine saker.  Storberget fortjener takk for å synliggjøre justispolitikken uten å ty til det tabloide og lettvinte. Han har vist en vilje til å ta de vanskelige debattene og vært mer opptatt av å finne løsninger enn å finne motstandere.  Men han har selvfølgelig også snublet.  Den største snubletråden har han lagt ut selv, ved å selge ”alle løfter innfridd” som valgflesk.
En sak som i seg selv er liten, men prinsipielt stor, gjelder lovendringen for å forlenge politidirektørens åremål. Det er helt grunnleggende for en velfungerende justissektor at spillereglene følges. Politidirektørens åremål var lovfestet og prinsipielt begrunnet.  En flertallsregjering er i den maktposisjon at de kan endre spillereglene underveis, men det er makt man bør avstå fra å benytte.  Lover skal ikke endres for å gi enkeltpersoner lengre funksjonstid i embeter, det er i seg selv udemokratisk.  Regjeringen ble med rette kritisert, men det har forundret meg at kritikken ikke var enda hardere.
Storberget har gjennom hele sin periode uttalt at han ikke vil ha barn i norske fengsler. Men i hele perioden har barn blitt straffeforfulgt som om de var voksne.  I 2009 har antall barn i fengsel øket drastisk.  Det er ingen politisk realitet i regjeringens mål om alternativ straffeforfølgning av barn.  Det er fortsatt slik at barn sitter i varetekt eller soner dommer under samme vilkår som voksne.  Vi vet at dette er skadelig for barna det gjelder og vi vet at det er en vei til fortsatt kriminalitet. Det haster å løse denne saken. Advokatforeningen vil gjerne bidra med å finne løsninger.
Storberget har vist vilje til å lytte til advokatenes synspunkter og erfaringer. Vi hadde en omfattende dialog om rettshjelpmeldingen. Jeg er enig med Storberget at implementeringen av meldingen er en viktig sak fremover.  En melding  ligger flere kilometer unna praktisk politikk. Meldingens overordnede intensjoner er gode, men kan utvannes betydelig i gjennomføringen. ”The devil lies in the details” . Advokatforeningen skal våke nøye over detaljene, uansett hvem som blir justisminister etter valget.
Et tema ingen justisminister i nyere tid har vært særlig opptatt av, er betydningen av advokatens taushetsplikt. Det vi opplever er at den uthules og settes under press for tilsynelatende gode formål.  I Soria Moria erklæringen er det erklært at ”kampen mot skatteunndragelser skal skjerpes”. Det er vel og bra, men det bekymrer Advokatforeningen at Skatteunndragelsesutvalget vil sette advokatens taushetsplikt til side for skattemyndighetenes innsyn. Tillitsforholdet mellom advokat og klient er helt grunnleggende i en rettsstat. Politi og kontrollorganer skal finne de skyldige, men ikke ved hjelp av informasjon fra advokater. 
Etter valget håper jeg vi har en justisminister som er villig til å ta denne type debatt.  Det er en diskusjon som kanskje ikke er like enkel som krav om mer penger og mindre kriminalitet.  Men det er til gjengjeld en uhyre viktig debatt om balansen mellom individets rettigheter opp mot fellesskapets interesser.  Vi ønsker rettferdige og gode løsninger, men det er en selvfølge at myndighetene ikke skal ha innsyn i alt en borger foretar seg.  Relasjonen mellom klient og advokat bør også i fremtiden være et lukket rom hvor det nektes innsyn.  Vernet om advokatens taushetsplikt er ikke nevnt i noe partiprogram. Saken er vel ikke egnet for valgkamp.  Jeg venter til etter valget før jeg kommer tilbake til saken.

Når vi generelt snakker om våre profesjonsverdier som rettssikkerhet, uavhengighet og selvregulerende advokatetikk, er vi alle enige. Dette er vårt profesjonelle felleseie. Men når honnørordene skal omsettes til praktisk politikk, pipler uenigheten fram.
Jeg ønsker å være en samlende leder for ulike synspunkter og interesser, men ikke så samlende at vi ikke mener noe om kontroversielle spørsmål. Å utøve et lederskap bygger på et mandat og foreningsdemokratiske prosesser. I Advokatforeningen har vi mange markerte tillitsvalgte i Hovedstyret og lovutvalgene, som til tider gir uttrykk for motstridende oppfatninger. Det skal være høyt under taket, men foreningen må også ha en tydelig retning og ta standpunkt i kontroversielle saker.
Representantskapet er Advokatforeningens høyeste organ. I det årlige møtet i mai fattet representantskapet vedtak i tre betydningsfulle saker som gir en markant retning for Advokatforeningens arbeid fremover. Retningslinjer for forsvarere pkt. 1.7 er endret. Endringen innebærer en strengere fortolkning av når det foreligger interessemotstrid mellom forsvarere for ulike siktede i straffesaker. Saken har vært kontroversiell fordi regelendringen samtidig innebærer en innskrenking av siktedes frie forsvarervalg. Saken viser at vi som forening tar arbeidet med å fremme god advokatskikk alvorlig. Vi har lagt oss på en strengere
linje enn den som følger av straffeprosessloven. Advokatforeningen er ikke bukken som passer havresekken i etikkspørsmål. Vi tar selvreguleringsansvaret på alvor.
Videre fattet representantskapet enstemmig vedtak om å si opp Advokatforeningens kollektive medlemskap i Norges Juristforbund. Vedtaket innebærer ikke kritikk mot Norges Juristforbund som er dyktig og effektiv arbeidstakerorganisasjon. Vi håper å fortsette det gode samarbeidet med Juristforbundet på en rekke områder, særlig når det gjelder vårt felles hus og etterutdanningen i JUS. Vedtaket er begrunnet i et prinsipielt standpunkt at vi skal være en
profesjonsorganisasjon og ikke stille oss ensidig verken på arbeidsgiver eller arbeidstakersiden.
Disse to sakene viser i praksis hva vi mener med foreningens formål, som bl.a. er å ”sikre en uavhengig advokatprofesjon med høy kvalitet i yrkesutøvelsen.” Den samme begrunnelsen kan gis for den tredje sak representantskapet behandlet, som gjelder advokatfullmektiger og
arbeidstidsbestemmelsene. Hovedstyret har som kjent inntatt det standpunkt at advokatfullmektiger kan anses å ha en særlig uavhengig stilling og dermed ikke omfattes av
Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid.
Representantskapet ga sin tilslutning til Hovedstyrets syn, men ikke uten kritikk og en advarsel mot å legge forholdene til rette for utnyttelse og underbetaling av fullmektigene.
Vedtaket og kritikken er tatt ad notam. Advokatfullmektigen arbeider for en prinsipal som ikke er underlagt lovens begrensninger om arbeidstid. Hvis fullmektigen skal få en realistisk opplæring i advokatyrket, må han eller hun gis mulighet til å utføre det samme arbeidet
som prinsipalen. Dette lar seg ikke gjøre uten en fleksibel arbeidstidsordning. I rettergang kan man ikke melde seg for dommeren og si at prosedyren er bare halvgod, fordi det ikke var mulig å få det bedre til innen lovens maks tid på ni timers dag.
Jeg har ikke inntatt mitt standpunkt for å dolke advokatfullmektiger i ryggen og verne arbeidsgiverinteressene i de store firmaene. Jeg vil forsvare fullmektigenes mulighet til å ha en interessant og ansvarsfull stilling tidlig i karrieren. Mitt hovedanliggende er at fullmektigene skal kunne utvikle seg og brukes til alle arbeidsoppgaver og ikke bli sittende som saksbehandlere i de store firmaene. Det er en bransjeinteresse at vi skal ha dette opplæringstilbudet.
Når jeg diskuterer dette spørsmålet med fullmektiger, får jeg inntrykk av det er et utbredt ønske om å få både i pose og sekk. Man vil både ha de krevende og interessante arbeidsoppgavene, men samtidig ha en vernet fritid og arbeidstid. Jeg tror man skal tenke nøye over konsekvensen av et slikt syn. Å definere seg som fjernt fra en uavhengig stilling, vil ikke gi de selvstendige og uavhengige arbeidsoppgaver til fullmektigene. Det vil antakelig også redusere antall fullmektigstillinger. La meg presisere at det er arbeidstiden hovedstyret har uttalt seg om, ikke lønn. Fullmektiger skal ha overtidsbetalt eller en årslønn som reelt
sett inkluderer en overtidskompensasjon.
Hovedstyret har begrunnet sitt standpunkt rettslig, ved å hevde at fullmektigene kan ha ”en særlig uavhengig stilling”. Vi mener at man må se konkret på fullmektigens erfaring, selvstendigheten i utførelsen av arbeidet og muligheten til å organisere sin egen arbeidstid. Selv om fullmektigen står under opplæring, utelukker ikke dette en høy grad av selvstendighet og uavhengighet.
Hovedstyrets syn er nok i strid med Arbeidstilsynets tolking av loven. Det innebærer ikke at Hovedstyret oppfordrer til en ulovlig praktisering av Arbeidsmiljøloven. Vi har inntatt et dristig standpunkt, som så langt ikke er prøvet rettslig. Vårt standpunkt bygger på både en rettslig og rettspolitisk tilnærming til problemstillingen.
Jeg beklager ikke at Arbeidstilsynet har gjennomført inspeksjoner i advokatbransjen. Det er en kraftig vekker for arbeidsgivere om hvilke arbeidstidsbestemmelser som gjelder for de ansatte som ikke har en særlig uavhengig stilling. Det er sunt at vi rydder opp i dette. Samtidig er det sunt at vi får en debatt om hvilke arbeidstidsbestemmelser som gjelder og eventuelt bør gjelde i advokatbransjen.
Det er viktig at fullmektigene og yngre advokater kommer til orde i denne debatten. Jeg ser også at hovedtyngden av våre tillitsvalgte er i alder fjernt fra fullmektigtiden og ofte også arbeidsgivere. Skal vi ha troverdighet på at vi her ikke kun løper arbeidsgivers ærend, må vi sørge for å få yngre advokater inn i foreningens besluttende organer. Det skal jeg love å arbeide videre med, om nødvendig på overtid.

På www.advokatforeningen.no finner du oppdaterte oversikter over alle medlemstilbudene, og vi ser at det er jevn trafikk av medlemmer som er inne og ser på disse sidene. Ved inngangen til et nytt år har jeg likevel lyst til å minne spesielt om Advokatforeningens tilbud og oppfordre alle medlemmer til å undersøke dem nærmere.

Jeg tror nemlig at det fortsatt er mange som kan ha mye å hente på å bruke medlemsfordelene enda mer aktivt. Er du en av dem som kan spare penger på å bli en enda mer bevisst bruker av Advokatforeningens tilbud?

Mange medlemmer har sett at det er penger å spare på å bruke foreningens telefonitilbud. Det er fremforhandlet avtaler med tre ulike leverandører av telefonitjenester. De tilbyr forskjellige løsninger, men alle gir deg telefoni til svært gunstige priser. Synd å ikke hente ut disse gevinstene!

Kjernen i Advokatforeningens medlemstilbud er og blir likevel forsikringer. Vi vet at mange mener at medlemskapet først og fremst begrunnes av nettopp de kollektive forsikringsavtalene. Selv om vi mener at det er, og skal være, flere gode grunner til å være medlem i Advokatforeningen, er det ingen tvil om at forsikringene er viktige.

Sykeavbruddsforsikring og styreansvarsforsikring er to av våre nyeste tilbud.

Selvstendig næringsdrivende har fått rett til sykepenger, men mange vil likevel ha behov for tilleggsdekninger. Er du selvstendig næringsdrivende og ønsker å sikre deg mot inntekstbortfall utover det nivået som dekkes gjennom utbetalinger fra NAV, bør du se på forsikringstilbudet fra Advokatforeningen! Vi har eksempler på medlemmer som har spart fra 5000 til 12 000 kroner i årlige premier ved å flytte sine sykeavbruddsforsikringer over til Advokatforeningens ordning. For noen vil det vel også være et poeng at denne ordningen løper til fylte 70 år, ikke bare til 67 år som de fleste andre tilsvarende forsikringsordninger.

Vi vil svært gjerne høre fra deg dersom det er medlemstilbud du fortsatt savner i Advokatforeningen. Tilbudene skal hele tiden være under utvikling og forbedring, og aller best blir foreningens tilbud dersom vi får innspill, kritikk og ros direkte fra medlemmene.

Og slå deg uansett ikke til ro før du er sikker på at du har hentet ut de fordelene som er å hente i medlemstilbudene.

Bakgrunnen er at Oslo politidistrikt har gitt en bot på en million kroner til et norsk revisjonsfirma for brudd på arbeidsmiljølovens overtidsbestemmelser etter et tilsyn fra Arbeidstilsynet.

Revisjonsbransjen er ikke ulik advokatbransjen på noen områder. Blant annet har de mye å gjøre, veldig mye – i noen perioder av året. De første månedene av året er travle for revisorer når alle årsregnskap skal revideres.

Advokaters travelhet er ikke bundet til årstider, men til klientenes behov. Det er ikke alltid klienten synes det er like greit om advokaten må legge fra seg en presserende sak fordi arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser sier at han ikke kan gjøre den ferdig den dagen.
Advokater arbeider også opp mot frister, lovpålagte frister. De lar seg heller ikke justere opp mot overtidstimetall eller pålagt hviletid mellom arbeidsøktene.

Arbeidsmiljøloven er et gode for alle som arbeider, og har vært og er viktig for å unngå at arbeidsgivere utnytter sine ansatte så det går ut over helsen. Men det er ikke alle typer arbeid som lar seg innpasse like lett i lovens paragrafer. Leger er en slik gruppe. Andre arbeidstagergrupper har spesialordninger fordi det er forhold utenfor arbeidsgiveren som styrer arbeidsbehovet og innsatsen.

Tilsyn hos advokatfirmaer vil vise hvordan reglene for arbeidstid og overtid praktiseres i bransjen. Arbeidstilsynet vil ha samtaler med ledelse, verneombud og representanter for de ansatte. Dokumentasjon må legges frem. Stillingskategorier gjennomgås.
Juristforbundet melder om mange henvendelser om mulighetene for tariffavtale for advokater etter at det har blitt satt fokus på tariffavtale i privat sektor. – Både ansatte i virksomheter med en form for tillitsvalgte og virksomheter uten noen fast organisering på arbeidstakersiden har tatt kontakt. Mange ønsker å vite mer om hva en slik avtale vil innebære, skriver Juristforbundet på sin nettside. 
Uansett om man mener at Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser ikke kan brukes på advokatbransjen, så er det viktig å ta lovens intensjon på alvor. Får man tilsyn og det viser seg at arbeidstidsbestemmelsene ikke er overholdt, nytter det neppe å henvise til at man ikke synes loven passer for akkurat dette kontoret.

Dokumentasjon og gode argumenter for bransjens særegenheter, er nødvendig. Kanskje det er akkurat ditt kontor som får besøk av Arbeidstilsynet?

Meldingen er lenge varslet og det var forventet at den skulle legges frem før jul. Justisministeren skal ved fremleggelsen innfri et gammelt løfte fra Soria Moria erklæringen. I kapittelet om domstoler er det angitt at regjeringen bl.a. vil følgende:
• Heve inntektsgrenser for fri rettshjelp. Rettshjelpordningene må gjennomgås og forbedres.
• I dialog med interesseorganisasjonene utrede en ordning der domstolene fastsetter maksimaltimepris eller stykkprissats i utvalgte sivile saker som barnefordeling og forbrukersaker.
Det blir spennende å se i hvilken utstrekning Justisministeren forfølger de politiske ambisjonene slik de ble formulert i 2005.
Utgangspunktet er at tilgangen på rettshjelp er utilstrekkelig etter dagens ordning. Advokater vet det. Vi vet at i viktige saker er det mange som ikke kan hevde sin rett fordi de ikke har råd til å betale for advokat. Alternative rettshjelpsordninger er mangelfulle eller ikke gode nok, for eksempel den offentlige veiledningsplikt.
Advokatforeningen ser derfor frem til at Justisministeren skal innfri sitt løfte og fremlegge en melding med et radikalt forbedret rettshjelptilbud. I et gjennomregulert samfunn er tilgang på rettshjelp en del av fordelingspolitikken. Skal borgere være like for loven må de også ha lik adgang til å kreve sin rett etter loven. Vi ser derfor frem til at flere faller inn under offentlig rettshjelpsordningene. Hevingen av inntektsgrensene rett før jul er et skritt i riktig retning.
Det andre kulepunktet er mer problematisk, fordi det antydes et ønske om prisregulering av advokatbransjen. Ikke helt, men delvis. Utsagnet synes å hvile på det synspunkt at tjenester som folk virkelig trenger, må staten sørge for ikke blir for kostbare. Dette er kortsiktig tenking. Man kan tilsynelatende skape et rettshjelptilbud til overkommelig pris. Et påtvunget lavt prisnivå vil presse advokater til å utøve arbeidet effektivt, men ikke grundig. Det vil medføre at de prisregulerte sakene blir minst attraktive og klienter uten betalingsevne vil igjen stå tilbake med et dårligere rettshjelptilbud enn de med betalingsevne.
Advokatforeningen har engasjert seg sterkt i arbeidet med rettshjelpmeldingen. Vanligvis er vår arbeidsform slik at vi avventer politiske utspill og tar standpunkt til det som blir presentert. Denne gang har vi bedt om en dialog med Justisdepartementet på et tidlig stadium i arbeidet med meldingen. Vi har bidratt med notater med flere analyser og forslag til løsninger. Vi har deltatt i mange møter, også med politisk ledelse. Det har vært en positiv erfaring fordi vi har en møtt en vilje til å finne gode løsninger som reelt innebærer et bedre rettshjelptilbud.
Den endelige meldingen er Justisministerens ansvar. Men vi håper at Advokatforeningens forslag og synspunkter har satt sine spor i meldingen. Da vil vi gjerne også i fremtiden delta i denne type prosesser og bidra med konstruktive forslag til justispolitiske løsninger.

Siden foreningens nye nettsider ble lansert i fjor vår, har trafikken på hjemmesiden hatt rask vekst. I skrivende stund viser besøkstallene for siste uke at det i løpet av fem arbeidsdager har vært 3700 såkalte unike besøkende på Advokatforeningens hjemmeside, og i løpet av en kalendermåned måles det flere unike brukere enn det er medlemmer i foreningen.

Vi ser at mange fortsatt kommer til nettsiden for å sjekke etterutdanningspoengene sine på Min Side. Avslutningen av forrige femårsperiode med obligatorisk etterutdanning fører med seg spesielle behov for oversikt og oppdatering, og dermed også mange besøk på foreningens nettsider – i tillegg til mange henvendelser til sekretariatet.

Ved inngangen til et nytt år har også svært mange sjekket Advokatforeningens medlemstilbud.

På en sterk tredjeplass på listen over de mest besøkte sidene på www.advokatforeningen.no finner vi Drift av advokatvirksomhet. Det tar vi som en bekreftelse på at dette temaområdet, som vi den siste tiden har valgt å legge mye arbeid i å videreutvikle, er nyttig for mange av foreningens medlemmer.

Ikke minst har Advokatvirksomhetsutvalget vært bidragsytere og pådrivere for å få disse sidene så gode som mulige. Fortsatt er det mye som kan videreutvikles, og tanken er da også at informasjonen skal være under kontinuerlig oppdatering og forbedring. Men mye er også allerede på plass og tatt i bruk som oppslagsverk av advokater som driver egen virksomhet.

Under fanen Etikk på Advokatforeningens hjemmesider ligger også en godt besøkt tjeneste: Kommentarutgaven til regler for god advokatskikk. Det er bra at så mange har tatt i bruk dette verktøyet allerede, men her tror jeg også at mange flere av dere ville ha nytte av å gå inn og se. Har du et spørsmål om advokatetikk i hverdagen din, vil du med stor sannsynlighet ha utbytte av å søke i denne elektroniske utgaven av Kommentarutgaven.

Er du bruker av Advokatforeningens nye nettsider og har tanker om hvordan sidene fungerer og om hva som eventuelt skal til for å gjøre dem enda bedre for deg i din hverdag? Send oss gjerne innspill! Det er hyggelig å få ros, men vel så nyttig med kritikk dersom det er noe du ser vi bør forbedre.

Innspill kan sendes på

De skal gjennom 17 ulike rettsområder. Det stilles strenge krav til hjemmearbeid. Det skal leveres fem hjemmeoppgaver og kurset består av 200 undervisningstimer.

Det er viktig at advokatfirmaene ikke bare bruker studiet som en påskjønnelse til dyktige sekretærer, men virkelig tar i bruk den kompetansen advokatassistentene tilfører firmaet når de er ferdig med eksamen.

Assistentene kan utføre enklere juridisk arbeide. Det er en stor fordel både for klienter og advokater. For klienten blir det rimeligere når assistenten kan ta unna arbeidsoppgaver for advokaten. For advokaten blir det en bedre arbeidssituasjon når man har en dyktig assistent å samarbeide med.
– Vår viktigste utfordring er å lære oss å delegere arbeide til advokatassistentene. Advokater har generelt ikke vært vant til å deleger arbeidsoppgaver, de er vant til å ha kunnskapen og gjøre alt selv, eller til nød sette noe ut til en fullmektig. Når en advokat først benytter en advokatassistent, skjønner man nytten med en gang. Det sa daværende adm.dir. Paul Bellamy hos Wiersholm allerede i 2002. Han skrøt hemningsløst av sine advokatassistenter.
I USA har advokatassistenter eller paralegals vært en høyt verdsatt yrkesgruppe siden 1978 og er en stor suksess. I Norge er yrket forholdsvis nytt. Utdannelsen startet i 1995. Det er ingen grunn til at ikke advokatassistenter skal bli like vanlig og like verdsatt som i USA:

Kverulant eller fokus på et viktig problem?

Det kan godt tenkes at jusstudenten i Tromsø som nekter å avlegge kandidatløftet etter bestått eksamen, er en skikkelig kverulant. Eller har han tatt opp et problem som andre ikke har tatt seg tid til å vurdere i det hele tatt?

Verken sivilombudsmannen eller likestillingsombudet har gitt ham medhold, men det betyr ikke at han tar helt feil. Kanskje er det riktig å få det prøvet for retten? Kanskje han kan være selvprosederende?

Uansett bør de tre juridiske fakultetene ha like ordninger for hvordan kandidatløftet skal praktiseres i forhold til å få vitnemålet for bestått juridikum. De tre dekanene bør snarest komme sammen og bli enige om praksis.

Bakgrunnen er blant annet at Arbeidstilsynet har varslet tilsyn i advokatbransjen hvor de akter å se nærmere på firmaenes forhold til arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Det har lenge vært anerkjent at advokater er unntatt, men spørsmålet om hvorvidt advokatfullmektigene er omfattet har ikke fått noen avklaring.

La meg først si klart og tydelig hva vårt standpunkt ikke innebærer. Fullmektigen skal få betalt for sitt arbeide og ha rett til avspasering. Det er heller ingen invitt til urimelige arbeidsbelastninger og økonomisk utnyttelse av fullmektigen.

Spørsmålet er vanskelig for Advokatforeningen. Som forening både for advokater som arbeidsgivere og advokatfullmektiger som arbeidstakere, er de potensielle interessemotsetningene åpenbare. Deler av bransjen blir møtt med påstander om at advokatfullmektiger utnyttes. Samtidig viser undersøkelser at trivselsfaktoren i bransjen er rekordhøy og at de stillingene hvor det arbeides mest også er blant de mest attraktive for nyutdannede. Det er selvsagt at ingen advokatfullmektiger skal bli utsatt for press og uheldige belastninger. En realistisk opplæring i advokatyrket forutsetter at oppdraget utføres på en selvstendig og uavhengig måte..

Enhver lov må tolkes på bakgrunn av det rettskildematerialet som foreligger. For advokatbransjen gjelder særlige etiske regler, gitt i medhold av domstolloven. Av reglene kan man utlede forbud mot å ta på seg for mye arbeid, så man ikke risikerer å gjøre en uforsvarlig jobb. Men har man først tatt på seg et oppdrag, er det advokatens plikt og samfunnsmessige kall å fullføre oppdraget etter beste evne, med klientens interesser og rettssikkerheten som ledestjerne. Tilliten til advokatstanden, rettsstaten og demokratiet avhenger av det.

Advokaten og advokatfullmektigens faglige uavhengighet beskyttes av de etiske regler for god advokatskikk pkt 2.1. I tillegg beskytter domstolloven § 232 advokaten og hans eller hennes fullmektig fra å bli instruert fra selskapet de er ansatt i. I rettssalen tillegges advokatfullmektigen like stor legitimasjon som andre prosessfullmektiger, til å avgjøre hvilke rettslige skritt som bør foretas, avhøre vitner og prosedere saken best mulig. En side av disse uavhengighetsprinsippene er at advokatfullmektigen også selv må kunne vurdere behovet for å bruke mer tid på saken enn først planlagt. Kanskje et vitne forteller om et forhold som krever nitidige undersøkelser å tilbakevise. Kanskje ber dommeren om mer informasjon i saken til dagen etter. Stilt ovenfor et rigid stoppeklokkeregime, vil advokatfullmektigen måtte nedlegge sitt arbeid når lovens tider er oppbrukt, og med det suspendere plikten til å fremme rett og hindre urett. Sett fra klientens interesse, vil Advokatforeningen hevde at en slik lovtolking ikke bør få domstolens støtte.

Vi tror vi har både domstolene og Arbeidstilsynet med oss når vi sier at det ikke kan være visittkortets tittel som er avgjørende for spørsmålet om stillingens uavhengighet, men hvilken grad av selvstendighet og uavhengighet advokatfullmektigen i praksis utøver.

Advokatforeningen som profesjonsorganisasjon, skal ivareta interessene til både advokatene og advokatfullmektigene. Det er derfor også fra Advokatforeningens side viktig å få på plass gode og forsvarlige arbeidstidsordninger – både for de fullmektigene som har særlig uavhengig stilling, og de som ikke har det. Ingen er tjent med utbrente og overarbeidede advokatfullmektiger.

Advokatforeningen vil derfor starte en dialog med Norges Juristforbund med tanke på å finne løsninger som ivaretar både bransjens og advokatfullmektigenes behov. 

Dette er en sak som engasjerer mange. Kom med synspunkter, - jeg inviterer til debatt. Det er viktig at vi lufter ut de ulike erfaringene om arbeidstidsforholdene i vår bransje.

Bakgrunnen er blant annet at Arbeidstilsynet har varslet tilsyn i advokatbransjen hvor de akter å se nærmere på firmaenes forhold til arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Det har lenge vært anerkjent at advokater er unntatt, men spørsmålet om hvorvidt advokatfullmektigene er omfattet har ikke fått noen avklaring.

La meg først si klart og tydelig hva vårt standpunkt ikke innebærer. Fullmektigen skal få betalt for sitt arbeide og ha rett til avspasering. Det er heller ingen invitt til urimelige arbeidsbelastninger og økonomisk utnyttelse av fullmektigen.

Spørsmålet er vanskelig for Advokatforeningen. Som forening både for advokater som arbeidsgivere og advokatfullmektiger som arbeidstakere, er de potensielle interessemotsetningene åpenbare. Deler av bransjen blir møtt med påstander om at advokatfullmektiger utnyttes. Samtidig viser undersøkelser at trivselsfaktoren i bransjen er rekordhøy og at de stillingene hvor det arbeides mest også er blant de mest attraktive for nyutdannede. Det er selvsagt at ingen advokatfullmektiger skal bli utsatt for press og uheldige belastninger. En realistisk opplæring i advokatyrket forutsetter at oppdraget utføres på en selvstendig og uavhengig måte..

Enhver lov må tolkes på bakgrunn av det rettskildematerialet som foreligger. For advokatbransjen gjelder særlige etiske regler, gitt i medhold av domstolloven. Av reglene kan man utlede forbud mot å ta på seg for mye arbeid, så man ikke risikerer å gjøre en uforsvarlig jobb. Men har man først tatt på seg et oppdrag, er det advokatens plikt og samfunnsmessige kall å fullføre oppdraget etter beste evne, med klientens interesser og rettssikkerheten som ledestjerne. Tilliten til advokatstanden, rettsstaten og demokratiet avhenger av det.

Advokaten og advokatfullmektigens faglige uavhengighet beskyttes av de etiske regler for god advokatskikk pkt 2.1. I tillegg beskytter domstolloven § 232 advokaten og hans eller hennes fullmektig fra å bli instruert fra selskapet de er ansatt i. I rettssalen tillegges advokatfullmektigen like stor legitimasjon som andre prosessfullmektiger, til å avgjøre hvilke rettslige skritt som bør foretas, avhøre vitner og prosedere saken best mulig. En side av disse uavhengighetsprinsippene er at advokatfullmektigen også selv må kunne vurdere behovet for å bruke mer tid på saken enn først planlagt. Kanskje et vitne forteller om et forhold som krever nitidige undersøkelser å tilbakevise. Kanskje ber dommeren om mer informasjon i saken til dagen etter. Stilt ovenfor et rigid stoppeklokkeregime, vil advokatfullmektigen måtte nedlegge sitt arbeid når lovens tider er oppbrukt, og med det suspendere plikten til å fremme rett og hindre urett. Sett fra klientens interesse, vil Advokatforeningen hevde at en slik lovtolking ikke bør få domstolens støtte.

Vi tror vi har både domstolene og Arbeidstilsynet med oss når vi sier at det ikke kan være visittkortets tittel som er avgjørende for spørsmålet om stillingens uavhengighet, men hvilken grad av selvstendighet og uavhengighet advokatfullmektigen i praksis utøver.

Advokatforeningen som profesjonsorganisasjon, skal ivareta interessene til både advokatene og advokatfullmektigene. Det er derfor også fra Advokatforeningens side viktig å få på plass gode og forsvarlige arbeidstidsordninger – både for de fullmektigene som har særlig uavhengig stilling, og de som ikke har det. Ingen er tjent med utbrente og overarbeidede advokatfullmektiger.

Advokatforeningen vil derfor starte en dialog med Norges Juristforbund med tanke på å finne løsninger som ivaretar både bransjens og advokatfullmektigenes behov. 

Dette er en sak som engasjerer mange. Kom med synspunkter, - jeg inviterer til debatt. Det er viktig at vi lufter ut de ulike erfaringene om arbeidstidsforholdene i vår bransje.

Siden foreningens nye nettsider ble lansert i fjor vår, har trafikken på hjemmesiden hatt rask vekst. I skrivende stund viser besøkstallene for siste uke at det i løpet av fem arbeidsdager har vært 3700 såkalte unike besøkende på Advokatforeningens hjemmeside, og i løpet av en kalendermåned måles det flere unike brukere enn det er medlemmer i foreningen.

Vi ser at mange fortsatt kommer til nettsiden for å sjekke etterutdanningspoengene sine på Min Side. Avslutningen av forrige femårsperiode med obligatorisk etterutdanning fører med seg spesielle behov for oversikt og oppdatering, og dermed også mange besøk på foreningens nettsider – i tillegg til mange henvendelser til sekretariatet.

Ved inngangen til et nytt år har også svært mange sjekket Advokatforeningens medlemstilbud.

På en sterk tredjeplass på listen over de mest besøkte sidene på www.advokatforeningen.no finner vi Drift av advokatvirksomhet. Det tar vi som en bekreftelse på at dette temaområdet, som vi den siste tiden har valgt å legge mye arbeid i å videreutvikle, er nyttig for mange av foreningens medlemmer.

Ikke minst har Advokatvirksomhetsutvalget vært bidragsytere og pådrivere for å få disse sidene så gode som mulige. Fortsatt er det mye som kan videreutvikles, og tanken er da også at informasjonen skal være under kontinuerlig oppdatering og forbedring. Men mye er også allerede på plass og tatt i bruk som oppslagsverk av advokater som driver egen virksomhet.

Under fanen Etikk på Advokatforeningens hjemmesider ligger også en godt besøkt tjeneste: Kommentarutgaven til regler for god advokatskikk. Det er bra at så mange har tatt i bruk dette verktøyet allerede, men her tror jeg også at mange flere av dere ville ha nytte av å gå inn og se. Har du et spørsmål om advokatetikk i hverdagen din, vil du med stor sannsynlighet ha utbytte av å søke i denne elektroniske utgaven av Kommentarutgaven.

Er du bruker av Advokatforeningens nye nettsider og har tanker om hvordan sidene fungerer og om hva som eventuelt skal til for å gjøre dem enda bedre for deg i din hverdag? Send oss gjerne innspill! Det er hyggelig å få ros, men vel så nyttig med kritikk dersom det er noe du ser vi bør forbedre.

Innspill kan sendes på

De skal gjennom 17 ulike rettsområder. Det stilles strenge krav til hjemmearbeid. Det skal leveres fem hjemmeoppgaver og kurset består av 200 undervisningstimer.

Det er viktig at advokatfirmaene ikke bare bruker studiet som en påskjønnelse til dyktige sekretærer, men virkelig tar i bruk den kompetansen advokatassistentene tilfører firmaet når de er ferdig med eksamen.

Assistentene kan utføre enklere juridisk arbeide. Det er en stor fordel både for klienter og advokater. For klienten blir det rimeligere når assistenten kan ta unna arbeidsoppgaver for advokaten. For advokaten blir det en bedre arbeidssituasjon når man har en dyktig assistent å samarbeide med.
– Vår viktigste utfordring er å lære oss å delegere arbeide til advokatassistentene. Advokater har generelt ikke vært vant til å deleger arbeidsoppgaver, de er vant til å ha kunnskapen og gjøre alt selv, eller til nød sette noe ut til en fullmektig. Når en advokat først benytter en advokatassistent, skjønner man nytten med en gang. Det sa daværende adm.dir. Paul Bellamy hos Wiersholm allerede i 2002. Han skrøt hemningsløst av sine advokatassistenter.
I USA har advokatassistenter eller paralegals vært en høyt verdsatt yrkesgruppe siden 1978 og er en stor suksess. I Norge er yrket forholdsvis nytt. Utdannelsen startet i 1995. Det er ingen grunn til at ikke advokatassistenter skal bli like vanlig og like verdsatt som i USA:
Kverulant eller fokus på et viktig problem?

Det kan godt tenkes at jusstudenten i Tromsø som nekter å avlegge kandidatløftet etter bestått eksamen, er en skikkelig kverulant. Eller har han tatt opp et problem som andre ikke har tatt seg tid til å vurdere i det hele tatt?

Verken sivilombudsmannen eller likestillingsombudet har gitt ham medhold, men det betyr ikke at han tar helt feil. Kanskje er det riktig å få det prøvet for retten? Kanskje han kan være selvprosederende?

Uansett bør de tre juridiske fakultetene ha like ordninger for hvordan kandidatløftet skal praktiseres i forhold til å få vitnemålet for bestått juridikum. De tre dekanene bør snarest komme sammen og bli enige om praksis.