Når denne kommentar trykkes, avslutter jeg som leder i Advokatforeningen. Selv om fire år er en lang periode, har tiden gått fort. Foreningen har i løpet av disse årene lagt ytterligere på seg – advokatomsetningen er nå oppe i kr 10 mrd. i året, og vi har godt over 6.000 medlemmer. Sekretariatet er utbygget og modernisert under Merete Smiths ledelse, og min første takk går til alle de som har hjulpet meg der med vanskelige og mindre vanskelige gjøremål opp gjennom årene. En særlig takk til Advokatbladets redaktør som har gitt spalteplass til mine kommentarer.
En takk også til de to hovedstyrer som jeg har hatt glede av å samarbeide med. Advokatforeningens største styrke er en sterk felles oppslutning om viktige rettspolitiske utfordringer, og et felles syn på grunnleggende advokatidealer. Det gjelder uansett hvilken praksis den enkelte advokat utøver – som forretningsadvokat, forsvarer eller allmennadvokat, i tettbygde eller grisgrendte strøk. Hovedstyret representerer hele landet og alle deler av profesjonen. Selv i de verste stormer, har vi vært spart for indre stridigheter, og tvert om hentet styrke fra bramfrie drøftelser og sluttede rekker etter at avgjørelser er tatt.
Advokatforeningen speiler rettssamfunnet, og lederen kan på ingen måte ta alle henvendelser selv. En takk derfor til de mange lovutvalg og ledere, aksjonsgrupper, menneskerettighetsutvalg, og andre engasjerte, som raskt har trådt til når noe skal kommenteres ute og hjemme. Ett av foreningens suksesskriterier er om vi får oppmerksomhet i samfunnsdebatten om våre rettspolitiske utspill. Til det trengs både dedikert innsats og egnede saker. At Advokatforeningen har ressurspersoner på ”hver tue” er en viktig årsak til at vi er mer synlige i samfunnsdebatten.
Kretsledere og kretsstyrer over hele landet har også gitt viktige impulser til vårt arbeid. For eksempel nevnes at Rogaland krets tok initiativ til et viktig møte med Justiskomitéen om rettshjelpsordninger i januar 2007. Advokatforeningen ville ikke hatt samme gjennomslag dersom den var et storbyfenomen. Egentlig er det distriktsadvokatene som bærer det tradisjonelle advokatyrket med en allsidig praksis.
Når dette er sagt, vil jeg også fremheve Oslo krets. Dette er det største og nok mest arbeidskrevende kretsstyret, med over 60% av medlemmene. Arbeidet der har i betydelig grad vært vitalisert. Oslo Krets har bl.a. ledet an i vellykkede fremstøt for å bringe yngre medlemmer aktivt med i foreningen, ved å legge opp sine sosiale arrangementer på en morsommere, men like fullt faglig givende måte. På sentralt hold har vi forsøkt å kopiere denne suksessen, og vi oppfordrer gjerne alle andre kretser, og kanskje særlig de store byene, til å følge etter med ølmøter, stand-up komikere og uformelle nettverk.
For en forretningsadvokat som undertegnede har det også vært en stor glede å samarbeide med allmennadvokater og forsvarere. Jeg har faktisk brukt mer tid på å sette meg inn i, forklare og forsvare (!) forsvarernes arbeidsvilkår enn på noen annen gruppe. Jeg retter også en takk til Forsvarergruppen av 1977. For 30 år siden ble denne foreningen skapt som et resultat av en protestaksjon mot Advokatforeningen. I dag er forholdene heldigvis langt mer harmoniske, og vi har et utmerket samarbeid.
Jeg glemmer heller ikke de største advokatfirmaene. For meg har oppslutningen fra mitt eget firma Wiersholm selvsagt vært av avgjørende betydning, men jeg har også fått meget god hjelp fra kolleger i alle de andre store firmaene. Enkelte firmaer har kontorer flere steder i landet og i utlandet og bidrar med impulser som vi ellers ikke har tilgang til. Særlig gledelig er det også at vi har fått god oppslutning om vårt nye forum for store advokatfirmaer. Som i andre land, er det etter hvert blitt de store firmaene som utdanner landets advokater, fordi det er de som ansetter flest fullmektiger. Disse fullmektigene reiser så gjerne til andre steder for å etablere egen praksis.
Advokatforeningens medlemsundersøkelse viser at våre mest tilfredse medlemmer er bedriftsadvokatene. De stiller imidlertid selv få krav til foreningen, og her kan det være grunn til å håpe på en endring. Deres perspektiv på utviklingen av vår bransje er spesielt interessant fordi de selv både er advokater og kjøpere av andre advokattjenester. De utdanner også advokatfullmektiger som får en helt spesiell erfaringsbakgrunn. Dersom jeg skulle ytre et ønske om øket engasjement i årene som kommer fra noen del av medlemsmassen, må det derfor være fra bedriftsadvokatene.
Til syvende og sist går min takk til medlemmene. Advokater er individualister, og de vandrer nødig i flokk. Likevel har jeg opplevd de siste fire år som en samlende periode. Selv om det var tøffe tak da foreningen behandlet forslaget om opphevelse av prosessmonopolet høsten 2004, seilte vi gjennom uten varige skader. Diskusjonen viser at vi har en god demokratisk tradisjon, der synspunkter brynes mot hverandre.
Jeg ønsker neste leder alt godt og lykke til med å bevare og videreutvikle den tradisjon for engasjement og aktivitet som Advokatforeningen i dag bærer.