Allerede ved lovvedtaket om nye etterforskningsmetoder var Advokatforeningen bekymret for rettsikkerhetsmessige konsekvenser og bruk av metodene utover lovens formål.
Myggen har greid det Advokatforeningen ikke har klart; å synliggjøre bruk og misbruk av kommunikasjonskontroll (KK).
Erik Mykland har fått den tvilsomme ære å pryde VGs førsteside fordi han angivelig har bestilt en brukerdose kokain. Avisen publiserte en telefonsamtale som Mykland hadde med en, - i følge politiet – ”kjent narkotopp”. Avisen forteller at ”Mykland valgte selv å stå frem”. Det utsagnet er en sannhet med modifikasjoner, - hadde Mykland noe valg? Han bekjenner på førstesiden at han angrer. Jeg antar at han har snakket med en medierådgiver som har rådet ham til å legge seg flat. Oppslaget bekrefter også en lei tendens til å bruke mediene som skriftestol.
Det er mye å gripe fatt i når det gjelder denne saken. Starts sportssjef Stein Mathiesen gir en treffende kommentar:
”- Her må politiet eller advokaten som har lekket dette, rydde opp i eget reir. Dette er virkelig alvorlig. Vi kan ikke ha det slik i vårt lille norske samfunn, at telefonavlytting blir offentliggjort på denne måten.”
Sportssjefen skal vite at han har Advokatforeningen i ryggen på dette synspunktet. KK er taushetsbelagt materiale og skal ikke komme uvedkommende i hende. Politiet har lovhjemmel til å avlytte private telefonsamtaler for å oppklare alvorlige forbrytelser. Hensynet til personvernet og privatlivets fred måtte vike for hensynet til effektive etterforskningsmetoder, på det vilkår at materialet ble underlagt streng taushetsplikt og særskilte regler om sletting.
Nå ser vi at strengt taushetsbelagt materiale finner veien til Norges største avis. Jeg stiller meg kritisk til at VG valgte å publisere dette. At Myggen er en kjent fortballspiller betyr ikke at han er unndratt ethvert minimum av personvern. Myggen fortjener bedre, - i likhet med alle andre, enn å få skyldspørsmålet avgjort i VG.
De nye etterforskningsmetoder ble vedtatt med klare instrukser fra lovgiver om at metodene kun skulle benyttes ved etterforskning av alvorlige forbrytelser, i utgangspunktet med ramme på ti år fengsel eller mer. Det samme gjelder overskuddsinformasjon. Men det er i loven en bekymringsfull lavterskelhjemmel for bruk av KK. Enhver overtredelse av straffeloven § 162 kan i prinsippet gi grunnlag for telefonavlytting. Det gjelder alle typer narkotikaovertredelser, også kjøp av brukerdoser med hasj, kokain eller hva det måtte være.
I forarbeidene advarer departementet mot å benytte KK ved overtredelser av § 162, første ledd med en ramme på 2 års fengsel. Det påpekes at kommunikasjonskontroll er en svært integritetskrenkende etterforskningsmetode som er forbeholdt svært alvorlige forbrytelser. Til tross for dette ser vi eksempler på at hjemmelen benyttes for å forfølge overdragelse av mindre kvanta narkotika. Hjemmelen er gitt, men mye tyder på at hjemmelen er strukket for langt.
Problemstillingen trenger en rettslig avklaring.
Overvåkningssamfunnet har fått gode kår om mindre narkotikaovertredelser gir grunnlag for avlytting av telefonsamtaler.
Myggen har gjort mye for norsk fotball. Han har også gjort noe for rettssikkerheten om hans sak kan få politikere til å spørre om vi har gått for langt. Telefonavlytting for å oppklare en misbrukers kjøp av brukerdose er et etter min mening et uforholdsmessig inngrep. Det er som å bekjempe en mus med en elefant, - eller en mygg om du vil.