La meg først bukke dypt og takke for den tilliten dere har vist meg. Dere har nedlagt påstand og valgt meg til foreningens fremste tillitsverv. Jeg må føre bevis for at jeg er oppgaven verdig. Jobben begynner nå.
Tillit er mitt tema i dette innlegget.
Tillit må være broen mellom lederen av Den norske advokatforening og medlemmene. Tittelen er leder, men rollen er tillitsmannen. Jeg har fått det tillitsverv å bruke min stemme til å være stemmen for dere alle. En vanskelig oppgave, men ikke umulig hvis vi legger inn noen realistiske forutsetninger.
Det er ikke nødvendig at vi alltid er enige. Det er heller ikke ønskelig at vi alltid skal gå i flokk. Jeg ønsker å representere en advokatstand som er synlig og villig til å vise ulike meningers mot. Men vi må stå samlet om noen kjerneverdier: Den uavhengige advokat som en nødvendig forutsetning for et velfungerende rettsliv. Advokaten har et samfunnsoppdrag å være vaktbikkje på feltet rett og urett. Jobben vår er mer enn å løse enkeltoppdrag for klienter. Vi har en forpliktelse til å bruke vår erfaring til å påvise det urimelige, det vilkårlige og manglende rettsikkerhet i enhver form. Bransjen må ha slike rammevilkår så oppdraget kan ivaretas uavhengig av klientens betalingsevne og uavhengig av hvor i landet klienten bor.
Jeg kan ikke alt og jeg vet ikke alt. Derfor er det nødvendig at dere snakker til meg! Bruk advokatbladet, bruk min mailadresse, - og ikke minst, bruk det lokale tillitsmannsapparatet. De utfordringene jeg har skissert ovenfor er til stede både hos forretningsadvokaten på Aker brygge og hos almenadvokaten i Lillevik. Min ambisjon er at Advokatforeningen skal være en viktig rettspolitisk aktør på vegne av alle advokater og alle klientgrupper vi representerer. Jeg har tillit til at dere hjelper meg å gjennomføre dette oppdraget.
Advokaten er avhengig av tillit. Det er en grunnleggende forutsetning for samarbeidet mellom advokat og klient. Vi må ha tillit i domstolene for at vi skal gjøre jobben vår og vi må ha tillit hos beslutningstakere for å ha autoritet og tyngde som rettspolitisk aktør. Tillit må man gjøre seg fortjent til. Den kan ikke vedtas eller kreves. Det er på sin plass og stikke fingeren i jorda, - det er ikke alle som har tillit til advokatstanden. Mange forbinder oss med grådighet og kynisme, snarere enn å bære det gamle advokatidealet om å fremme rett og hindre urett.
Advokatens anseelse bygges opp og brytes ned ved den enkeltes opptreden. Vår tillit er bygget på summen av alle advokaters gjerninger. Advokatforeningen skal vise at vi tar vårt omdømme alvorlig og vise vilje til selvkritikk. Vi må være villig til tydelig å formulere forskjellen på god og dårlig advokatskikk.
Foreningen er 100 år og skal fortsatt være vital, - og sint når det er på sin plass. Men hun er også så gammel og klok at hun vet at dialog og samarbeide lønner seg. Hun har fått en kjerring i førersetet, men ingen tannløs kjerring. Det lover jeg.