Vi har hørt det presentert mange ganger og i ulike sammenhenger – det påståtte folkekravet om at voldsforbrytere og andre kriminelle må straffes strengere. I fjor høst fikk vi en ny og høyrøstet runde i den offentlige debatten etter at to meddommere i Oslo tingrett gikk mot fagdommerne og økte straffenivået i en sak om gatevold. Denne saken ble av mange tatt som en bekreftelse på det de mente å vite fra før: Nemlig at ”folk flest” ønsker strengere straffer.
Men er det virkelig slik at folk ønsker å straffe strengere? Og kan politikere som stadig gjentar sine utspill om lengre fengselsstraffer, vise til den såkalte folkeviljen og bruke den som fundament for sitt eget ståsted?
I Danmark er det etter initiativ fra Advokatrådet gjennomført en stor undersøkelse for å finne kvalifiserte svar på nettopp disse spørsmålene. Rapporten er lagt ut på danske Advokatsamfundets hjemmeside (www.advokatsamfundet.dk) og burde være svært interessant lesning for alle som vil mene noe om straffenivå og kriminalpolitikk.
På et rent allment nivå svarer flertallet av danskene i denne undersøkelsen slik mange forventer at de skal gjøre, nemlig at straffene er for milde og at vold bør straffes strengere. Undersøkelsen stopper imidlertid ikke her. Den går videre, og da endrer bildet av folkemeningen seg radikalt.
Kort oppsummert gir danskenes undersøkelse to interessante hovedfunn:
1. Folk tror generelt at domstolene staffer mildere enn det som faktisk er tilfelle.
2. På direkte spørsmål knyttet til konkrete saker ønsker folk å tildele mildere straffer enn det domstolene gjør.
Undersøkelsen viser også at jo mer folk får vite om en konkret sak og jo mer de får vite om ulike sanksjonsmuligheter, desto mindre blir deres ønske om å utdele strengere fengselsstraffer.
Selv om denne undersøkelsen er utført i Danmark og dermed ikke uten videre kan overføres til norske forhold, tror jeg den har stor relevans også hos oss. Her hjemme vet vi at det er sjelden at meddommere ønsker høyere straffenivå enn det fagdommerne går inn for. En undersøkelse gjennomført av bladet Rett på sak bekrefter dette. Den mye omtalte saken fra Oslo tingrett i fjor høst var et unntak fra det som ellers er hovedregelen.
I den danske undersøkelsen gir folk uttrykk for et nyansert syn når det gjelder straff. Betinget fengselsstraff kombinert med andre tiltak, for eksempel samfunnstjeneste, konfliktråd eller behandling, er reaksjonsformer som appellerer til rettsfølelsen hos de spurte.
Jeg håper på en konstruktiv justispolitisk debatt, og jeg mener vi skal kreve mer av våre politikere enn en populistisk repetisjon av de gamle ropene om strengere fengselsstraffer. Vil politikerne ta folkeviljen på alvor, må de trolig tenke mer alternativt og mer offensivt enn som så.