Det tradisjonelle bildet av advokaten vil aldri gå av moten. I en moderne rettsstat vil de aller fleste forstå hvor grunnleggende det er at advokater har arbeidsbetingelser som gjør det mulig å forhindre overgrep mot enkeltmennesket. Dette gjelder ikke bare i straffesaker, men også i saker mot det offentlige, saker mellom sterke og svake parter m.v. Advokaten står på klientens side, som en garantist for at rettigheter og plikter ikke bare blir ord skrevet i sand. Med den kompleksitet den norske rettsstat etter hvert har fått, kan de færreste klare seg uten advokat dersom man virkelig kommer i en utsatt posisjon i forhold til det offentlige maktapparat.
Tiden er også inne til å betone en annen side ved norske advokaters virksomhet: I løpet av de siste 10 – 15 år har vi sett en advokatbasert juridisk kunnskapsindustri vokse frem.
Tallene fra Advokatforeningens bransjeundersøkelse bekrefter dette bildet. Undersøkelsen viser at norske advokater i 2005 omsatte for 7,9 milliarder kroner. Bak dette tallet finner vi et tydelig mønster: I perioder og geografiske områder med sterk vekst i det øvrige næringsliv vokser også advokatbransjen raskt. Typisk nok hadde derfor Troms og Finnmark markert vekst i advokatbransjen i årene 2003 til 2005. Snøhvitutbyggingen gir ringvirkninger for advokatbransjen i nord.
Advokatene spiller en viktig rolle når det gjelder å effektivisere næringslivet. Internasjonale undersøkelser viser at Norge særpreges ved at transaksjoner kan gjennomføres relativt raskt og effektivt. En nøkkel til denne gjennomføringen er i praksis godt juridisk håndverk forut for og underveis i en transaksjon. Dette er hovedarbeidsområdet for mange norske advokater i dag. De arbeider altså ikke først og fremst med å føre saker for domstolene, men med å legge til rette for restruktureringer, omstillinger, fusjoner, oppkjøp og kontinuerlige tilpasninger av næringslivets produksjon og verdiskapning. Dette advokatarbeidet er et viktig bidrag til samfunnets totale verdiskapning.
En del av advokatvirksomheten drives i internasjonal konkurranse. I Norge er det forholdsvis lett å etablere seg som advokat, sammenlignet med andre land. Det er ingen etableringsbarrierer i det profesjonelle advokatmarkedet, utover innarbeidede merkenavn og personlig kompetanse. De største norske advokatbedriftene er av relativt ny dato, og nye store firmaer vokser stadig frem. Vi ser altså en levende advokatkonkurranse nasjonalt og internasjonalt.
Er det ikke nå på tide at den verdiskapningen som drives i advokatsektoren, anerkjennes både politisk og næringsmessig, på samme måten som annen kunnskapsformidling?
Norge er på grunn av høyt lønnsnivå generelt avskåret fra å konkurrere i tradisjonelle næringer – tungindustri, prosessindustri, alminnelig produksjon. Kina-effekten er velkjent. Advokatene konkurrerer imidlertid godt med sine utenlandske kolleger – også på pris. Selv de best betalte norske forretningsadvokatene har timepriser som ligger under kollegenes timepriser i København, Stockholm, Frankfurt, London og New York – til dels langt under.
Samtidig har norske advokater enkelte særtrekk som gjør dem fullt ut i stand til å håndtere næringslivsoppdrag i en internasjonalisert økonomi. Den juridiske utdannelse er gjennomgående god i Norge, og mange har i tillegg sikret seg utdannelse eller praksis fra utlandet. Kjennskapen til engelsk er god i det norske samfunnet, og det norske næringslivets egen struktur bidrar generelt til at man må holde et blikk på den internasjonale utviklingen for å overleve. Dette gjelder både klienten og advokaten. Norsk kontraktsteknikk er fleksibel og rimelig oversiktlig.
Forretningsadvokatene utgjør imidlertid ikke en konsulentindustri i tradisjonell forstand. Advokatetikken er felles for alle advokater – forretningsadvokater, strafferettsadvokater og allmennpraktikere. Ikke minst er uavhengigheten grunnleggende for alle grupper av advokater.
Næringslivet i Norge opplever ikke sjelden nærgående undersøkelser fra nasjonale og overnasjonale offentlige organer. Uanmeldte kontrollbesøk, bokettersyn fra Skattedirektoratet, inngripende tiltak der man blir bedt om å utlevere informasjon eller ta opp samtaler på lydbånd. Deler av det offentliges tilsyn med næringslivet har mer til felles med tradisjonell overvåkning og etterforskning enn det mange er klar over.
Det er forsåvidt betegnede at det er saker fra næringslivet som i særlig grad har aktivisert norske domstoler når det gjelder å påse at Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon overholdes. Dommene om dobbelstraff skriver seg fra ligningssektoren, og dommene om såkalt dobbelinkriminering skriver seg fra konkurransesaker, for å nevne noen eksempler.
Slektskapet mellom den tradisjonelle advokaten og en raskt voksende juridiske kunnskapsindustri er dermed større enn det mange synes å være klar over. En viktig forutsetning for alt advokatarbeid vil alltid være advokatens uavhengighet som rådgiver og uavhengighet i forhold til myndigheter og motparter. Dette særpreget ved advokatens virksomhet håper og tror vi at både næringsliv og politikere vil se verdien av.
737 ord
5.196 tegn m/mellomrom