I dette nummeret av Advokatbladet står det et leserinnlegg fra en advokat. Det er et viktig innlegg. Det målbærer den kritikken mot foreningen som svært sjelden kommer frem i dagslyset. Den henter frem noe av det som sies om foreningen i barkveldenes mørke rom og som det er vanskelig å få konkretisert. Dette innlegget har meningers mot til å ta misnøyen ut i dagslyset.
Innsenderen har rett i at Advokatbladet i liten grad speiler denne kritikken. Det kommer av at når vår lille redaksjon er på kretsmøter rundt i landet, så får vi ikke høre den. Derfor er dette innlegget positivt til tross for den ramsalte kritikken av foreningen.
Det er synd at advokaten har opplevd å få kort, arrogant og uelskverdig behandling når han har ringt foreningen. Han har nok hatt uflaks. Han etterlyser praktiske hjelpemidler for en mer effektiv advokathverdag, huskelistene, flere rabattavtaler på rimeligere varer. Han vil ha rådgivning for hvordan han skal avvikle en advokatforretning. Han vil ha krystallklare definisjoner på kravene til bevilling og kritiserer forsikringsordningen. Han etterlyser foreningens vilje til å beskytte og forsvare medlemmene.
Vi skal slett ikke forsvare alt Advokatforeningen gjør og ikke gjør. Foreningen kan ikke overkomme og gjøre alt. Innsenderen har nok rett i at det hadde vært behov for en ”håndbok” i hvordan nedlegge en advokatvirksomhet, tilsvarende som foreningen gir god veiledning i hvordan man starter en advokatvirksomhet. Men det relativt nystartede advokatvirksomhetsutvalget, vil kunne ta utfordringen.
Han etterlyser flere rabattavtaler på varer og tjenester. Det er vel og bra, men for sterkt fokus på penger og inntjening, vil kunne slå negativt tilbake på hele bransjen. Det underbygger mytene om den pengegriske advokaten, selv om de store bransje- og inntektsundersøkelsene sier noe annet. Fokus er ikke bare på besparelser, tilrettelegging, effektivisering, men også på Advokatforeningens ansvar i samfunnsdebatten.
Innsenderen glemmer nok at Advokatforeningen setter dagsorden i debatten om rettssikkerhet. Han glemmer at menneskerettsutvalget er myndighetenes vakthund for at Norge også skal følge FN’s konvensjoner. Han glemmer Advokatforeningens påvirkning på lovarbeidet her i landet gjennom alle høringsuttalelsene. Han glemmer Advokatforeningens kamp mot momsen, for bedre rammevilkår, stykkprissatsen osv.
Innsenderen skriver til slutt at han har lite å takke for når han nå forlater foreningen. Han har mer å takke for enn han tror, og vi er takknemlige for at han tok seg tid og bry til å formulere kritikken. Det kan gjøre Advokatforeningen enda bedre.