Emnet er åpenbart viktig nok, men med respekt å nevne hjelper dette lite den enkelte advokat i hennes eller hans hverdag. Hvem som har hvem til middag på Bristol etterpå er om mulig enda mindre interessant. Det er ting å gripe fatt i som er mye viktigere for medlemmene.
Vi står nå ovenfor den største endring i advokatens rammevilkår noensinne ved Justisdepartements ønske om å opprette rettshjelpskontor med monopol på å yte rettshjelp.
Det er utenkelig at Den norske legeforening hadde akseptert noe lignende uten at en gikk til aksjoner. Advokatforeningen bør ikke bruke et eneste minutt på ”mingling og canapeer på Bristol med politisk ledelse og embetsverk, men arbeide utrettelig for å hindre denne reformen.
Se på legeforeningen og hva de får til på vegne av sine medlemmer. Blir den finske modellen innført i Norge innebærer dette en inntektsreduksjon på mer en 50 % for mange advokater. Her er det ikke rom for kompromisser. Jeg foreslår at vi engasjerer legeforeningen til å fremme våre syn. Da får vi i alle fall resultater.
Et annet forhold jeg ikke er i stand til å forstå er at en år etter år har godtatt reduksjon i stykkprissatsene uten annet enn resultatløse protester som har medført kosmetiske endringer. Et av mange eksempler er det faktum at en begrenset anke for lagmannsrett honoreres med 6 timers betaling a kroner 825.
Da skal en altså være inntil to timer i retten, innkalle vitner, ha konferanse med domfelte, lage faktisk og juridisk utdrag og forberede saken på 4 timer. Det er ikke mulig. Til orientering betales samme mengde arbeid med kroner 20 - 23000 for Høyesterett. Moms og reisefravær kommer i tillegg og til overmål forestår Høyesterett den fysiske utarbeidelsen av utdragene. Advokatene får til og med te i porselenskopper i Høyesterett og sakene er ofte unnagjort på under to timer.
En trenger ikke å være rakettforsker for å forstå at en betaling på kroner 4950,- i lagmannsretten er fullstendig ulogisk. Legeforeningen hadde aldri godtatt noe lignende uten omfattende aksjoner.
Ingen fra vårt kontor kommer til å møte opp på Advokatforeningens 100 års jubileum neste år. Vi ser ingen grunn til å bruke tiden vår på å høre på forutsigbare festtaler. Justisdepartementet kommer til å takke advokatene for det viktige arbeid de utfører og så blir takksigelsene returnert. Så er det dans.
Vi tar oss heller fire pils og en pizza. Det er mye morsommere og mye mindre forutsigbart.
Ellers er jeg når som helst villig til å la meg velge inn i Advokatforeningens hovedstyre. Jeg har mange gode ideer til aksjonsformer.
Billedtekst innsendt av artikkelforfatteren: Professor dr. med Eldar Søreide til høyre (de som har legeforeningen i ryggen ) – Høyesterettsadvokat Odd Rune Torstrup til venstre –( de som har en selskapsklubb i ryggen )