Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet har i advokatforskriften § 4-5 hjemmel for å kreve at en advokat, uhindret av taushetsplikt, utleverer opplysninger til Tilsynsrådet. Denne opplysningsplikten strekker seg også til at Tilsynsrådets revisor har den samme retten til å få opplysninger.
Advokaters primære regel om taushetsplikt er straffeloven § 144. Det er videre regler om taushetsplikt i domstolloven § 218, 3. ledd og i Regler for god advokatskikk, kapittel 2.3. Regler for god advokatskikk er tatt inn i advokatforskriften som kap. 12 i denne og har derved karakter av rettsregler. Vi får dermed et par sett med regelkollisjoner her som jeg ikke kan se at noen, verken Tilsynsrådet, Advokatbevillingsnemnda eller Advokatforeningen har tatt prinsipiell stilling til.
Den første regelkollisjonen er mellom taushetsbestemmelsene i straffeloven § 144 og forvaltningsloven § 13b nr 5 og 6.
Domstolloven § 225 i.f. fastslår at ”Forvaltningslovens bestemmelser gjelder for Tilsynsrådets virksomhet”.
Min forståelse av dette er at denne bestemmelsen gjelder for Tilsynsrådets forvaltningsmessige oppgaver som tilsynsmyndighet overfor advokater. Tilsynsrådets leder Hege Bjølseth hevder imidlertid at Tilsynsrådets sekretariat oppfatter dette som at taushetsbestemmelsene i forvaltningsloven § 13 ff går foran taushetsbestemmelsen i straffeloven § 144, og at det derfor i samsvar med fvl § 13b nr 5 og 6 er opp til Tilsynsrådet å beslutte om en eventuell utlevering av ellers taushetsbelagte klientopplysninger til ”andre offentlige myndigheter” når man finner grunn til det.
Nå er forholdet at hjemmelen for Tilsynsrådet til å kreve utlevert ”alt” av opplysninger fra en advokat, uten hinder for advokatens taushetsplikt, som nevnt finnes i advokatforskriften § 4-5. Det er i mot gjengs lære at en forskriftsbestemmelse gyldig kan oppheve en lovbestemmelse. Dersom det hadde vært lovgivers intensjon ved opprettelsen av tilsynsmyndighetene slik de er organisert i dag etter endringene i domstolloven i 1995 burde dette kommet klart frem ved at dette var tatt inn i loven selv. I den anledning kan det bemerkes at strl § 144 også gjelder leger, og så vidt jeg kan se er alle unntak fra leger og annet helsepersonells taushetsplikt etter strl § 144 hjemlet i egne lovbestemmelser, spesielt helsepersonellovens kap 5 og 6, og i smittevernsloven § 2-2. Jeg er ikke kjent med forskriftsbestemmelser som alene opphever legers taushetsplikt ellers.
Den andre regelkollisjonen som er aktuell er mellom advokatforskriften § 4-5 og pkt 2.3.1 i advokatforskriften kap. 12 (reglene om god advokatskikk). De står i den samme forskriften og er dermed i utgangspunktet likestillet. Departementet har tydeligvis ikke sett eller forestillet seg en konflikt her.
Hva gjelder?
Min mening er at løsningen må bli den samme som man tydeligvis har sett når det gjelder forvalterinstituttet slik det fremgår av advokatforskriften kap. 7. Der er det bestemt i § 7-7 at den forvaltede advokat uten hinder av taushetsplikt må gi forvalteren ”nødvendige opplysninger”. Til gjengjeld er det i § 7-3 bestemt at forvalteren har samme taushetsplikt som advokater ellers, og i kommentarene til § 7-3 er dette presisert til at forvalteren har taushetsplikt etter strl § 144.
Taushetsbestemmelsen i domstolloven § 218, 3. ledd som er en nyere bestemmelse enn strl § 144 bør også taes med i betraktning, særlig sett i sammenheng med medvirkningsalternativet i straffebestemmelsen i domstolloven § 234.
Det som i denne sammenheng etter min mening er gjeldende rett i dag er:
I den utstrekning advokatforskriften § 4-5 lovlig gir tilsynsmyndigheten og deres medhjelpere (revisor for eksempel) krav på også å få utlevert opplysninger advokaten etter strl § 144 har taushetsplikt om så er tilsynsmyndighetene underlagt den samme taushetsplikt som advokaten selv hadde. Opplysninger om advokaten selv og hans virke er et resultat av at tilsynsmyndighetene i denne sammenheng er et forvaltningsorgan og advokaten er part i forhold til dette. For disse forhold er det taushetsbestemmelsene i forvaltningsloven §§ 13 – 13e som gjelder, og da er det ikke lovstridig om Tilsynsrådet f.eks i samsvar med fvl § 13b nr 5 og 6 rapporterer eventuelle lovbrudd fra advokatens side videre til aktuelle myndigheter, eksempelvis politi eller likningsmyndigheten. Samme type opplysninger som gjelder advokatens klienter vil imidlertid fremdeles være vernet etter bestemmelsene i strl § 144, og kan kun utleveres til ”andre offentlige myndigheter” etter samtykke fra den som har krav på hemmelighold, dvs klienten, eller etter rettslig kjennelse fra en domstol.