Advokat Østberg fremsetter påstander i sitt innlegg i Advokatbladet nr 12 vedrørende Advokatforeningens lovutvalg for asyl- og utlendingsrett, som ikke kan stå uimotsagt. Påstandene er; ”Enda mer utpreget er klientidentifikasjonen – under dekke av å være ”uavhengig” og ”ekspertorgan” – i Advokatforeningens offentlige rolle på et felt som har en del berøringspunkter med kriminalpolitikken: innvandringspolitikken og utlendingsretten. Her fremstår Advokatforeningen som en aktivistisk pådriver i en bestemt retning, noe jeg mener er problematisk både i forhold til samfunnsansvaret og i forhold til medlemsdemokratiet. Det må kunne stilles spørsmål om ikke Advokatforeningens utadrettede virksomhet på dette området bør være basert på et bredere grunnlag enn å la det hele skjøttes av et lovutvalg så preget av klientinteressene og så lite av samfunnets interesse i kontroll med innvandringen kunnskap om dens faktiske utslag, slik som å få vite om f eks misbruk og omgåelser, huller i systemet, utilsiktede utslag av regler, uthaling og unnvikelsestaktikk osv.”
Advokat Østbergs beskrivelse bærer preg av manglende viten om hva lovutvalget holder på med. Østbergs påstander, om blant annet at Advokatforeningen er en aktivistisk pådriver i en bestemt retning, er det ikke gitt et eneste konkret eksempel på.
Lovutvalgets virksomhet dreier seg i all hovedsak om å skrive høringsuttalelser. Advokatforeningen har egne retningslinjer for lovutvalgenes virksomhet. Lovutvalgene står fritt til å uttale seg om fagjuridiske og rettspolitiske spørsmål, og lovutvalgene bør være særlig oppmerksomme på rettssikkerhetsspørsmål. Uttalelser som skrives av de enkelte lovutvalg sendes sekretariatet for gjennomlesning og signering før de sendes på vegne av Advokatforeningen.
I Norge har det vært innvandringsstopp siden 1975. Tillatelse gis kun etter søknad, og grovt sett gjelder dette til utlendingers nærmeste familie og til utlendinger som besitter den arbeidskraft som Norge har behov for. Advokatens rådgivning går derfor i stor utstrekning på å gi veiledning i forhold hva som kreves for at tillatelse skal gis. Som en forlengelse av dette er det vanskelig å tenke seg at Advokatforeningens lovutvalg skal ha noen interesse i en bestemt retning. Det samme gjelder på sanksjonsfeltet innenfor utlendingsretten; straff, bortvisning, utvisning og tilbakekall.
Når det gjelder asylinstituttet, fordrer det at søknad fremsettes på norsk grense. Norsk flyktningrett er i all hovedsak bestemt gjennom internasjonal rett. Selv om det gis et annet bilde i media, er det ikke mye igjen å bestemme noe politisk om. Høsten 2008 lanserte regjeringen flere tiltak for innstramning av norsk asylpolitikk. I tillegg har det i 2009 vært mange lov- og forskriftendringer på høring, grunnet iverksettingen av ny utlendingslov 1. januar 2010.
Der hvor Advokatforeningen har uttalt seg om forslag til endringer i utlendingsforskriften, herunder regjeringens innstramning av norsk asylpolitikk har Advokatforeningens lovutvalg gjentatte ganger formidlet følgende i sin innledning av høringsuttalelsen; ”Advokatforeningen registrerer at tiltakene er begrunnet med innstramning av asylpolitikken. Advokatforeningen har ingen politiske synspunkter, men er opptatt av at forslagene fremstår som hensiktsmessige og tillatelige innenfor gjeldende rettslige rammer.” Internasjonale regler (Flyktningkonvensjonen, Dublinkonvensjonen, EMK art 3 m.v.) setter skranker for norsk asylpolitikk. Retten til respekt for familieliv setter også grenser for regler innenfor reglene om familieinnvandring. Dessuten kan det fremstå som hensiktsmessig at Norge harmoniserer sine regler med EU direktivene på feltet, slik at Norge som et land i Europa ikke skiller seg vesentlig ut.
Utover dette, hvor det ikke finnes konkrete skranker, kan også Advokatforeningen i sine høringsuttalelser finne det hensiktmessig å stille spørsmål ved om det å innføre det aktuelle tiltak vil være hensiktsmessig for å oppnå det aktuelle formål. F eks kan det være hensiktsmessig å spørre om strengere krav til inntekt og underhold for innvilgelse av familieetablering faktisk vil redusere ankomsten av asylsøkere. Det kan videre spørres om en utlendings fravær av familie kan lede til dårligere integrering og mer kriminalitet. Slike synspunkter går direkte på formålet med den tilsiktede endring, og er ikke uttrykk for ”en bestemt retning”.
Foruten høringsuttalelser har ikke lovutvalget for asyl- og utlendingsrett noen særlig virksomhet.
Det er etter dette vanskelig å ta advokat Østbergs påstander alvorlig. Som vanlig ellers er i media, presenteres utlendingsretten som et felt preget av politikk og lite juss. Faktum er at norsk utlendingsrett oversvømmes av internasjonale regler og avgjørelser, som i sum bestemmer mye mer enn hva departementet kan finne på av endringer på egen hånd. Som aktør (høringsinstans) på utlendingsrettens område skal Advokatforeningens lovutvalg for asyl- og utlendingsrett avgi uavhengige uttalelser, med fokus på fagjuridiske og rettspolitiske spørsmål. Det mener vi at vi gjør.