Norsk kriminalomsorg skal være tuftet på prinsippet om at den innsatte skal rehabiliteres.
Det har vært gjennomgående nedslående å erfare de mange innsattes manglende utdannelse og fravær av mulighet til utdanning og opplæring under soning. En stor del av de innsatte har vansker med grunnleggende skrive- og leseferdighet. Det er vitenskapelig dokumentert at svært mange innsatte i norske fengsler har ADHD, dysleksi eller Tourettes syndrom.
Statsrådene Storberget og Djupedal har tatt et prisverdig initiativ for i vesentlig grad bedre å legge forholdene til rette for at slagord som ”utdanning for alle ” skal bli en realitet også for denne gruppen. Fra 2005 til 2007 er budsjettet på dette området økt fra ca. 107.,5 mill. til nær 161 mill. Justisminister Storberget angav ved sin tiltredelse ambisiøse mål. Han ville øke antall fengselsplasser og bedre mulighetene for utdanning og yrkesopplæring for innsatte. Erfaringen så langt er at han viser handlekraft og oppnår resultater.
Det er urovekkende lesning i tilgjengelig statistikk at det er de aller yngste som har lavest utdanning. Det er hele 2,6 % som er uten utdanning. For denne gruppen er det først rett til grunnskoleopplæring og senere til videregående utdanning som må prioriteres. Hele 83,9 % av innsatte under 25 år har ikke fullført treårig videregående utdanning. Samtidig viser undersøkelser at de ønsker utdanning.
I lys av dette må det erkjennes at behovet for økt og bedre utdanning i fengslene er åpenbart og stort. Det er heldigvis ikke slik at alle innsatte i norske fengsler er frarøvet sin rett til utdanning. Det er likevel altfor mange som ikke får ta del i det de har krav på. Dette utgjør et problem så vel som en politisk utfordring.
Den allmenne oppfatning av innsatte synes ofte å være at alle er kyniske kriminelle. Min erfaring er at det er ytterst sjelden er tilfelle. I norske fengsler soner mennesker for svært forskjellige forbrytelser. Detn statistiske type innsatt i Norge er en mann i alderen 30-39 år, og soner en dom på ca 1-2 år for narkotikaforbrytelser.
Videre viser forskning at de innsatte har lav utdanning og at de innsatte har svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Et flertall er rusmisbrukere, og mange har dårlig helse
Et øyeblikks uoppmerksomhet i trafikken kan medføre fengselsstraff for alle og enhver, ikke kun for de som folk flest forbinder med fengselsinnsatte.
Fra Sverige kjenner vi til undersøkelser som viser at for hver krone som investeres i utdanning i fengsel, kan det høstes en gevinst på 13-18 kroner. Dersom man ser til hen til også de samfunnsøkonomiske besparelser som utdanning på sikt gir, er det min oppfatning at Regjeringen må fortsette prioriteringen med å gi innsatte mulighet til utdanning. Økt utdanning bidrar til å styrke menneskeverdet. De som soner ubetingede fengselsstraffer, og som er uten utdanning, har minimale muligheter til å finne seg et inntektsbringende arbeid etter endt soning. Det blir lett å falle tilbake til miljø med kriminalitet og tidligere negativ livsførsel. Når soningen bidrar til at den enkelte kan få en grunnopplæring, og lære seg et fag eller få en utdanning man passer til og selv ønsker, vil muligheten for lovlig lønnet arbeid være betydelig bedret.
Økt investering i utdanning gir økt gevinst – for samfunnet og for enkeltmennesket - både på kort og lang sikt.
Oslo, den 1. juni 2007
Sigurd J. Klomsæt
sigurd.klomsaet@klomsaet.no