Advokat Thor-Erik Johansen har i Advokatbladet nr. 1-2009 et debattinnlegg med sterke angrep på dommerfullmektigordningen. Innlegget er basert på tre negative opplevelser han har hatt i møter med dommerfullmektiger i norske tingretter.
Det er vanskelig å kommentere slike personlige opplevelser. Hvert år avholdes det i norske tingretter omkring 50 000 rettsmøter, ofte med deltakere i en presset situasjon. Ikke uventet kan det oppstå vanskelige situasjoner og falle mindre heldige bemerkninger. Som ansatte i domstolene må vi imidlertid hele tiden strebe etter å utføre godt arbeid og behandle alle brukere med respekt.
Jeg er på ingen måte enig i Thor-Erik Johansens svartmaling av dommerfullmektigordningen.
Dommerfullmektiger rekrutteres blant søkere med gjennomgående svært gode kvalifikasjon¬er. Som ansvarlig for ansettelser gjennom 18 år i tre ulike domstoler, opplever jeg dagens dommerfullmektiger som dyktige, reflekterte og motiverte. De har ikke bare meget gode eksamensresultater, de har også gjerne arbeidet flere år i annet juridisk arbeid. Langt over halvparten kommer fra krevende jobber som advokater eller påtalejurister, og bringer med seg svært nyttig praktisk erfaring fra rettssalsarbeid og klientbehandling. Både erfarings- og alders¬messig bringer dommerfullmektigene med seg noe som domstolene har nytte av og som bidrar til positiv utvikling.
Dommerfullmektigene får opplæring på arbeidsplassen. De deltar på kompetansetiltak skreddersydd for seg. Dommere og saksbehandlere i domstolene gir nye dommerfullmektiger aktiv bistand. Dommerne er gode faglige diskusjonspartnere i arbeidshverdagen. Dette samarbeidet oppleves som positivt og berikende, og bidrar til en faglig utvikling og skjerping, også for dem som har vært ansatt i domstolene i mange år.
Brukt riktig, representerer dommerfullmektigordningen en styrking av domstolsvesenet. Dommerfullmektigene må selvsagt ikke brukes til det aller mest kompliserte og krevende dommerarbeidet. Dette er det domstolledernes ansvar å påse. Den største utfordringen i dag er at de som bevilger penger til domstolene, bruker sparekniven slik at enkelte domstoler har uforholdsmessig mange dommerfullmektiger i forhold til faste dommere. Dette gjelder imidlertid et begrenset antall domstoler. Denne situasjonen representerer en budsjettpolitisk utfordring, og er ikke noe de enkelte medarbeiderne i domstolene kan bebreides for.
Advokat Thor-Erik Johansen avlegger Oslo tingrett en eksplisitt visitt. Han har inntrykk av at det i vår domstol snart er flere fullmektiger enn embetsdommere. Han tar feil. Vi har de senere årene hatt 16 faste dommer¬fullmektiger i tingretten. Antallet embetsdommere er 73. I tillegg har vi i tre år hatt en gruppe på fem dommer¬fullmektiger, som har gitt et stort og positivt bidrag til at Oslo tingrett for første gang i historien har kommet ned i en gjennomsnittlig behandlingstid for sivile saker på 180 dager. Vi kan nå tilby brukerne våre raskere og bedre behandling enn noensinne. I vår domstol er altså sjansene for å møte en dommer som meg – en godt voksen og grånende embetsdommer i femtiårene - fortsatt langt større enn å møte en dommerfullmektig på noen og tretti. Jeg er sikker på at begge dommertypene kan utføre jobben på en måte som både parter og advokater er godt fornøyde med.