Advokat Thorsteinn J. Skansbo kritiserer i et leserinnlegg Advokatforeningen for ikke å ta til motmæle i media når konkrete advokater blir kritiseres offentlig for sine honorarer.
I slike saker er det viktig at Advokatforeningen får fram et nyansert budskap i media.
Advokatforeningen er på den ene siden opptatt av å få frem realiteten i advokaters arbeidsmåte, deres betydning for klientene og andre forhold som gjelder advokatyrket. Samtidig er det viktig å ta høyde for at saken som er omtalt i pressen kan ende som en disiplinærsak. Advokatforeningen kan ikke i media forskuttere en eventuell senere avgjørelse i disiplinærutvalget.
Denne saken er et godt eksempel på at det er vanskelig å få fram et slik nyansert budskap. I den angjeldende sak forsøkte Advokatforeningen nettopp å få inn følgende uttalelse – som var utarbeidet i samråd med lederen for lovutvalget for erstatningsrett:
Den statistikken som er lagt frem i VG, sier ikke noe om hvorfor en sak tapes -- om det er på grunn av advokatens rådgivning, om det er fordi pasienten selv har ønsket saken prøvet uansett hvilken risiko det er for å tape, om det er fordi saken er spesielt komplisert eller om det er fordi nye sakkyndige har kommet med uttalelser som har snudd saken i retten.
Generelt er det slik at en advokat skal gjøre seg opp en realistisk mening om vinnersjansen og opplyse klienten om den på forhånd. Advokaten skal opplyse klienten både om muligheten for å tape, og hva dette vil kunne innebære for klienten. Om pasienten ønsker å føre saken på tross av at det er stor risiko for å tape, må advokaten være varsom med å frasi seg saken.
I pasientskadesaker er det generelt vanskeligere på forhånd å vurdere utfallet enn i de fleste andre type saker. Den store usikkerheten skyldes særlig at sakkyndiges uttalelser veldig ofte vil være avgjørende. Det er vanlig at det oppnevnes nye sakkyndige i forbindelse med rettssaken, og advokaten kan ikke på forhånd vite hva deres uttalelse vil bli. Høyesterett har gitt uttrykk for at rettsoppnevnte sakkyndige skal tillegges stor vekt. Det betyr at tidligere sakkyndige kan ha gitt uttrykk for et annet syn før en sak kommer til retten, og at de nye rettsoppnevnte sakkyndige vipper saken under rettsforhandlingene.
Dette stiller advokaten overfor svært vanskelige oppgaver når det gjelder å forutse utfallet av slike saker og gi klienten godt råd om hvorvidt saken skal føres for retten eller ikke.
Hvis man mener at advokaten har tatt et for høyt salær, kan man klage advokaten inn for Advokatforeningens disiplinærutvalg.
Samtidig vil jeg påpeke at det med hensyn til pasientenes rettssikkerhet er meget tankevekkende at Pasientskadenemnda taper så stor andel av sakene sine. I statistikken fra Pasientskadenemnda som er vist til i VG, fremkommer det at Pasientskadenemnda taper 1 av 3 saker helt eller delvis. Dette innebærer at i en tredjedel av de sakene der det avsies rettskraftig dom, har Pasientskadenemnda lagt seg på en strengere praksis enn det som er gjeldende norsk rett. Pasientskadenemndas egen statistikk viser således at en stor andel av pasientene ikke får den erstatning de har krav på etter norsk rett.
Avisen valgte imidlertid ikke å trykke denne uttalelsen – verken hele eller deler av den.