Nå skjer det igjen. I to dager (den 25.02. og den 26.02.) har VG offentlig henrettet en advokat som har tatt seg betalt for sitt arbeid for en klient over flere år. Klienten gråter over å måtte selge bilen for å betale motpartens omkostninger etter rettssakene. Pasientombudet, som henviste klienten til advokaten, er bestyrtet over salæret. Andre advokater som opererer i det samme klientsjiktet, sørger for å presisere i avisen at de selv i slike saker alltid tar salær på mindre enn halvparten enn det aktuelle. Advokaten selv forsøker å forsvare seg. Kort sagt kaster alle seg inn for å kommentere saken, men ingen ser noe til Advokatforeningen.
La meg si det med én gang: Mitt kjennskap til sakskomplekset begrenser seg til det jeg leste i VG, og jeg vil ikke ha noen formening om det aktuelle salæret var berettiget eller ikke. Det er ikke mitt poeng.
Mitt poeng er å spørre hvorfor Advokatforeningen ikke har engasjert seg når et av dets medlemmer effektivt henrettes i en landsdekkende avis. Foreningen synes ikke å ville engasjere seg overhodet når en advokat kritiseres offentlig for sitt honorar – ikke en gang for å gi et mer nyansert bilde av hvordan et honorar beregnes, merverdiavgiftens betydning for klientbelastningen, hvordan klientavtaler nå alltid skal være et fundament i klientforholdet etc.
Det er meget mulig at jeg tar feil, men jeg kan ikke i mitt korte liv erindre at Advokatforeningen i media har uttalt seg til forsvar for sitt medlem når salæret kritiseres offentlig. Det synes som om foreningen er livredd for å måtte assosieres med sine medlemmer når salæret skal omtales. Dette fraværet av engasjement er med på å underbygge inntrykket av at alle advokater er grådige mennesker som fortjener å få sitt næringsgrunnlag gått etter i sømmene og redusert til enhver tid.
Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig å nå frem med mer objektive innspill og synspunkter når media først har bestemt seg for sin vinkel, men som medlem i foreningen etterlyser jeg forsøket. Jeg ser det ikke. Hvor er det?