Bankene får alltid spørsmål om hvordan det forholder seg med lån og innskudd når en kunde dør. Henvendelsen kommer oftest fra arvinger og i blant fra tingretten, og ikke sjelden anmo-
des det om opplysninger – kanskje også kontoutskrifter – bakover i tid.
Her må det utvises stor forsiktighet. Bankenes lovbestemte taushetsplikt gjelder fortsatt etter at kunden er død. Dette går også frem av et rundskriv om dødsboskifte fra Justisdepartemen-tet (G-0203 B, kap 4) hvor det står at det normalt er arvingene uvedkommende hvordan av-døde selv i levende live forbrukte og anvendte sin formue. Kundene skal vite at deres forhold til banken ikke blir gjenstand for barns, barnebarns eller fjernere arvingers undersøkelser når de dør, og at det kun er status på dødstidspunktet (og utviklingen deretter) som skal opplyses, i og med at dette inngår i arveoppgjøret.
Avdødes bo kan imidlertid – enten det skiftes privat eller av tingretten – i blant ha legitimt behov for en opplysning fra tiden forut for dødsfallet og kanskje endog langt tilbake i tid. Bankene vil måtte imøtekomme en anmodning om dette dersom boet sannsynliggjør at det
er av økonomisk betydning - eller med andre ord – nødvendig for booppgjøret, for eksempel hvis boet ved hjelp av opplysninger fra banken kan bevise at et gjeldskrav allerede er gjort opp, eller kanskje dokumentere et tilbakesøknings- eller erstatningskrav mot noen som man mener har fått en pengegave som står i misforhold til formuen i et uskiftebo. Se her nevnte
rundskriv fra Justisdepartementet.
Fra hovedregelen om taushetsplikt må banken i slike tilfelle gjøre unntak og medvirke til
å finne frem det som er nødvendig, men ikke mer.