Det er ingen tvil om at gjengivelsen i dommen av partenes anførsler skal bygge på det som er fremført muntlig under prosedyren for lagmannsretten. Bestemmelsen om sluttinnlegg i tvisteloven § 9-10 bygger imidlertid på en forutsetning om samsvar mellom sluttinnlegget og det som senere blir fremført muntlig. I Borgarting lagmannsrett har vi en tid bedt om sluttinnlegg overensstemmende med tvistelovens regler også i saker som behandles etter tvistemålsloven. Et slikt sluttinnlegg skal etter tvisteloven § 9-10 kort angi den påstand, de påstandsgrunnlag og de rettsregler som påberopes, og de bevis parten vil føre. Det synes rimelig klart at et sluttinnlegg som er utformet som forutsatt i tvisteloven, ikke kan tas direkte inn som gjengivelse av partens anførsler - heller ikke som gjengivelse av påstandsgrunnlag etter tvisteloven § 19-6 (4) bokstav b - og at det vil kunne dreie seg om saksbehandlingsfeil hvis dette allikevel blir gjort.
De anførselsskriv det ble bedt om tidligere, var nok ment å være atskillig mer utførlige enn tvistelovens sluttinnlegg. Klare forutsetninger for å benytte disse under arbeidet med domsutkastet, var at forfatteren sørget for nødvendige justeringer ut fra det som faktisk ble anført muntlig i retten, og at det ble sørget for en enhetlig språkføring gjennom hele dokumentet. At advokater har kjent igjen passasjer fra eget anførselsskriv, har selvfølgelig forekommet. På grunn av kritikken mot anførselsskrivene og for å unngå mistanken om manglende selvstendig bearbeidelse, valgte vi i likhet med andre domstoler å forskuttere tvistelovens bestemmelser om sluttinnlegg.
Når vi har valgt fortsatt å be om sluttinnlegg i Word-format, er det begrunnet med at det kan være hensiktsmessig å kopiere disse inn i domsutkastet før arbeidet med gjengivelse av anførslene begynner, i ethvert fall når det er samsvar mellom sluttinnlegget og den muntlige presentasjonen, noe som jo er forutsatt å være normalsituasjonen. Forfatteren vil da ha den overordnete strukturen til en disposisjon foran seg på skjermen, og kan bygge ut gjengivelsen av partens nærmere argumentasjon under hvert enkelt punkt ut fra sine egne notater fra ankeforhandlingen. At det er notatene gjengivelsen skal bygge på, er selvsagt. Med et sluttinnlegg i PDF-format - eller for den saks skyld på papir - hadde man forøvrig kunnet oppnå det samme ved å skrive ut dokumentet, scanne det og konvertere det til Word ved bruk av OmniPage eller et tilsvarende program. Jeg anser det for rimelig klart at hverken en slik fremgangsmåte eller en direkte oversendelse i Word-format kan gi grunnlag for å konstatere saksbehandlingsfeil eller for å gi grunnlag for kritikk, så lenge det fremgår av selve gjengivelsen av anførslene eller påstandsgrunnlagene at de er bearbeidet selvstendig slik loven forutsetter.