Jeg viser til adv. Odd Rune Torstrups innlegg i Advokatbladet, et viktig, nødvendig og prinsipielt innspill hva angår Advokatforeningens rolle og berettigelse.
Meget taler for at majoriteten av de privatpraktiserende advokater i det hele land, dog men unntak av såkalte forretningsadvokater i hovedstaden, er av den klare oppfatning at Advokatforeningen ikke har utvist den nødvendige vilje og evne til å ivareta medlemmenes grunnleggende interesser i det norske samfunnsliv.
Foreningen fremstår derimot som støttespiller for en eksklusiv og forhistorisk klubb hovedsakelig bestående av eldre triste menn i blåe uniformer, som møtes for ukritisk å applaudere utspill fra de statlige myndigheter som bl.a. gir rom for momsregnskap i gutteklubbens regnskaper samt statlig monopol i de beneficerte saker.
Advokatforeningen har utviklet seg til en eksklusiv snobbete klubb hvor den grunnleggende beskyttelse av selve advokatrollen er av mindre interesse.
Myndighetenes uthuling av det frie forsvarervalg og nedbygging av rettshjelpstilbudet til det advokatsøkende publikum nedprioriteres. Tilsvarende gjelder bl.a. når myndighetene varsler ekspropriasjon uten vederlag for den del av advokatmarkedet hvor fri rettshjelp kan innvilges. Her velsignes statens intervensjon til skade for de advokater som ikke har noe til felles med de medlemmer som surrer og snubler rundt i herreklubben.
Advokatforeningen har verken rygg, ben eller armer til å komme seg opp på barrikaden for å kjempe for den allmennpraktiserende advokats interesser samt deres klienters rettsikkerhet.
Advokatforeningen er i det hele tatt en organisasjon som tilnærmet fremstår som usynlig i den offentlige debatt.
Erfaring viser at slike klubber har en begrenset levedyktighet over tid. Skal Advokatforeningen i det hele tatt ha noen fornuftig fremtid må det rekrutteres personer til organisasjonen som klarer å ta tak i de viktige sakene som berører medlemmene og deres klienters grunnleggende interesser.
Viktige saker må defineres, prioriteres, debatteres i det offentlige rom med høy røst og følges opp med en stødig samt uredd hånd. Viktige slag må om nødvendig utkjempes.
Det er ikke Advokatforeningens oppgave å fremstå som et offentlig underforvaltningsorgan eller den lydigste elev i klasserommet. Foreningen skal utrettelig fokusere på og kjempe for de viktige saker som angår majoriteten av landets advokater og deres klienter. Her er det mye å lære av bl.a. Den Norske Legeforening som fremstår som profesjonell og uredd.
Hvis foreningen ikke klarer å ivareta de alminnelige medlemmers generelle interesser og behov, bør i det minste debatten reises hvorvidt det skal etableres en forening for den allmennpraktiserende advokat. Mye taler for at dagens forening ikke karer å håndtere medlemmer som på den ene side bistår næringsklienter og sakførere for ”mannen i gaten” på den annen side.
Advokat Odd Rune Torstrup har sørget for det nødvendige avspark og ballen her endelig begynt å rulle.
Har advokatforeningen i det hele tatt noen strategier for å møte den bevegelse som nå har sett dagens lys?