Da jeg leste artikkelen tenkte jeg umiddelbart: hva så ? En advokat skal vel ikke vurderes ut fra sitt kjønn? Er kjønn blitt en form for kvalitetssikring av advokater nå?
Jeg forstår at kvinner selvsagt søker å fremme sine egne interesser slik menn kanskje har gjort siden skapelsen. Men vi er vel kommet lengre enn dette nå med de siste 40 års endringsprosesser? Advokatbladets eneste redaktør og eneste journalist er begge kvinner. Advokatforeningens generalsekretær og ledelse består av kvinner. Er det virkelig i dag behov for artikler som fremstiller ansettelse av kvinnelige advokater og ny partner som en nyhetssak og endog som en gladsak?
Det er 30 år siden likestillingslovens ikrafttredelse og det begynner å bli nok nå.
Samfunnet gjennomgår nå en økende feminisering hvor menns verdier og holdninger stadig søkes skjøvet tilbake.
Da likestillingsarbeidet tok til forut for vedtagelse av likestillingsloven, var det viktig å få et samfunn hvor også kvinnelige verdier og tenkemåter fikk plass i samfunnsutviklingen. Man hadde altså formentlig en idé om at menn og kvinner er grunnleggende forskjellige i vesentlige handle- og tenkemåter.
I vår tid oppleves at menns tankegods fortrenges og tradisjonelle mannlige verdier og tenkemåter svekkes. Det er bekymringsfullt at gutter i økende grad faller ut av videregående skole i større grad enn jentene, og det er nå hele 70% jenter av de som begynner på juss i Oslo. Jentene får ofte gjennomsnittlig bedre karakter enn guttene. Evnen til å erverve tyngre kunnskap og formidle denne muntlig er blitt stadig viktigere i IT- og mediesamfunnet hvor tradisjonell ufaglært manuell arbeidskraft sliter med å opprettholde etterspørselen.
I juristenes hverdagsliv har det på disse 30 årene skjedd en revolusjon. I advokatvirksomhet og i domstolene møter det ikke sjelden flere kvinner enn menn, herunder som aktorer og dommere. Forsvareren er ofte en mann, det ble også illustrert på forsiden av det samme advokatbladet nr.11.09 hvor det bare var avbildet en kvinne av i alt tolv forsvarere. Men flere av våre dyktigste forsvarere er kvinner.
Da likestillingsloven ble innført var det mekanismer i samfunnet som kunne hemme kvinners karriere og utvikling. I artikkelen om Advokatfirmaet Bull opplyses at de ikke lenger har det beryktede ”glasstaket”, vel og bra. Men når man nå er kvitt dette hemmende ”glasstaket” og når dette oppfattes som et klart tilbakelagt stadium, må man nå ikke havne i den ”andre grøfta” og legge føringer i advokatfirmaene som diskriminerer menn. Da mister vi alt vi har vunnet i likestillingskampen.
Særlig reagerte jeg på oppslaget om at Advokatfirmaet Bull nå kun har kvinnelige fullmektiger og ikke synes å være særlig bekymret for dette, men fremhever det som et fortrinn. Ifølge advokat Kristine Madsen er det ”helt tilfeldig at alle fullmektigene er kvinner”. Men helt vilkårlig og tilfeldig er det vel likevel ikke, for Bull velger ifølge Madsen blant de ”beste advokatene, og det var mye høyere karakterer på de kvinnelige søkerne enn på de mannlige…. Det kan diskuteres om en ensporet vurdering av bokstavkarakterer er den mest formålstjenlige måten å velge ut fremtidige advokatemner på.
Jeg kan forstå at blind utvelgelse etter karakter er en makelig og matematisk måte å gjennomføre ansettelsesprosessen på, men det er jo ingen god måte om man ønsker et godt og mangfoldig arbeidsmiljø hvor både menn og kvinner deltar på like fot.
En god advokat skapes av mer enn karakteren til embetseksamen. En advokat skal være et ”helt menneske” med svært mange kvaliteter for å kunne utføre en optimal jobb. Vi har sett glitrende advokater med heller middelmådig eksamenskarakterer, og vi har sett at folk med beste karakter kanskje faller helt igjennom med en teoretisk tilnærmingsmåte til yrket. Jeg minner om at Winston Churchill slet i skolen og ofte leverte svake prestasjoner karaktermessig.
Det er selvsagt ikke noe i veien for, om noen virkelig skulle ønske det, å danne rene kvinneadvokatfirmaer, hvor samtlige partnere er kvinner hvis noen skulle mene dette er bra for arbeidsmiljøet og klientene.
Men når man ansetter nye medarbeider må man følge norsk lov, herunder arbeidsmiljøloven og likestillingsloven. Kan man da gjøre som Advokatfirmaet Bull og ansette bare kvinner som fullmektiger? Likestillingsloven § 4 annet ledd uttrykker at ”Ved ansettelse, forfremmelse, oppsigelse eller permittering må det ikke gjøres forskjell på kvinner og menn i strid med § 3” hvor § 3 anviser at ”Direkte eller indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn er ikke tillatt.”
Jeg synes ikke oppslaget om ansettelsesprosedyrene hos Bull var noen gladsak, men et bekymringsfullt oppslag som bør sendes over til Likestillingsombudet for eventuell videre vurdering. Men der er situasjonen den samme, i alle år siden opprettelsen av Likestillingsombudet har det kun vært oppnevnt kvinner i vervet, Sunniva Ørstavik starter i 2010 som det 6. kvinnelige ombudet. I løpet av 31 år siden 1978 har man har ikke funnet en mann verdig til dette viktige ombudet.
Advokatfirmaet Bulls praksis kan lett føre til ansettelser som reelt er strid med likestillingslovens grunnidè, eller i hvert fall lett blir illoyale mot likestillingslovens generalklausul og meningen med å ha en likestillingspolitikk. Henvisningen til utvelgelse etter karakter gjør ikke prosessen uangripelig.
For Advokatfirmaet Bull sin del kan jeg bare ønske lykke til, og for firmaets fremtid håpe at potensielle mannlige dyktige advokatemner ikke har valgt bort dette firmaet i sin mulige karriereplanlegging.
Med hilsen
Advokat Stephan Didrich Eid