Norsk politi lovfestet rett av Stortinget til å utvide sitt DNA-register for å oppklare flere forbrytelser enn i dag. Registret blir et effektivt redskap som har vist seg godt egnet som kriminalteknisk etterforskningsmetode. Et utvidet register kan i tillegg være med å oppklare forbrytelser som rammer folk flest – såkalt hverdagskriminalitet.
I dag er det adgang til DNA registrering av personer dømt for alvorlige forbrytelser som drap, voldtekt, grov vold og grovt ran. En utvidet adgang til bruk av DNA profiler vil legge til rette for en betydelig effektivisering av politiets etterforskning.
Tall fra Storbritannia viser at den generelle oppklaringsprosenten økte betydelig der DNA spor og register kunne brukes. Jeg ønsker en større oppklaringsprosent fordi jeg ser viktigheten av at politiet opprettholder sin høye tillit i befolkningen.
Utvidelse av DNA-registret betyr i praksis at enhver som ilegges straff (bot, fengsel, forvaring m videre) for en handling som kan medføre frihetsstraff, kan registreres i DNA-registret. Registreringen vil imidlertid ikke skje før straffesaken er endelig avgjort, sier han og legger til at registret vil fungere som et identitetsregister slik at DNA-spor fra åstedet kan sammenlignes med DNA-prøver i registret.
Som justispolitiker har jeg vært opptatt av å ivareta personvernhensynet og faren for misbruk av DNA-prøven. Derfor ønsker jeg ikke å oppbevare biologisk materiale etter at DNA-avtrykket er tatt og jeg er fornøyd med at det skal utarbeides retningslinjer over hvem som bør og ikke bør registreres i DNA-register.
Framover skal det legges til rette for et utdanningsløp for å ivareta den nødvendige kompetansen som vi trenger nasjonalt, og få på plass en norsktalende sakkyndigfunksjon knyttet til DNA-registret.