Jeg er mer bekymret over Advokatforeningens manglende fasthet og handlekraft når det avdekkes grove brudd på advokatetikk, også fra mer kjente medlemmer av foreningen som til dels lever av sin kjendisstatus og generere betydelige oppdrag på denne måte.
Jeg kan ikke se at Advokatbladet har tatt opp denne debatten redaksjonelt, og bør ikke Advokatbladet være opptatt av etiske standarder og at disse også skal gjelde medlemmer av foreningen? Det er et tankekors at vi for å være medlemmer i Advokatforeningen er pålagt diverse kurstimer i etikk, men det har tydeligvis ingen konsekvenser å opptre uetisk.
Vi snakker altså om advokat Morten Furuholmen som sammen med advokat Berg er underkjent av Høyesterett i en sak som fremstår som ganske grov. Advokat Furuholmen er dømt for forsøk på heleri. Det bør ikke advokater befatte seg med.
Jeg har overfor Advokatforeningens generalsekretær stilt spørsmålet om Advokatforeningen mener at Høyesterett skyter over mål ved å dømme advokat Furuholmen? I såfall mener Advokatforeningen at Høyesterett mangler bakkekontakt og et tilstrekkelig godt judisium?
Etter det jeg har kunnet forstå har advokat Morten Furuholmen fått beholde sin advokatbevilling og hittil sitt medlemskap i Advokatforeningen, se bl.a følgende oppslag i nettavisen: http://www.nettavisen.no/nyheter/article3075690.ece
På linken fremgår mange meningsytringer fra vanlige folk som er opprørt over at advokat Furuholmen synes å slippe greit unna denne saken uten konsekvenser for hans virke.
Jeg frykter at jeg som medlem i foreningen kan oppfattes som medlem av "skurkeklubben", fint selskap og bra for omdømmet? Jeg har stilt spørsmål til generalsekretæren om Advokatforeningen i det hele tatt har vurdert advokat Furuholmens medlemskap? Hvis ikke er det utrolig sløvt av en forening som i festtaler holder fanen for ærlighet og tillit svært høyt...
Jeg skjønner at advokat Furuholmen antagelig har for mange venner i miljøet til å bli ekskludert, herunder støttes han av advokat John Chr. Elden som er sentral i Advokatforeningen, så da kan advokat Furuholmen ikke stemples som så slem som Høyesterett sa han var.
Leder Berit Reiss-Andersen synes ikke opptatt av omdømmet overhodet i sitt innlegg. Hun er bare opptatt av ikke å bli identifisert med sin klient og trekker avslutningsvis linjer til regimet i Iran som undertrykker og forfølger bl.a advokater. Artikkelen til Berit Reiss-Andersen er på dette punkt helt utenfor straffefeltet og hun skyter langt over mål.
Jeg vurderer faktisk å melde meg ut av Advokatforeningen om advokat Furuholmen får fortsette som medlem...
Tilsynsrådets styreleder la i et intervju på i NRK vekt på at Furuholmen hadde lovet at saken var et engangstilfelle som ikke kom til å gjenta seg.... så det er ikke bare i den katolske kirke det er fritt frem for å synde bare man møter i skriftestolen en gang i blant....
Jeg har stilt spørsmålet om når Advokatforeningen skal ta stilling i saken?? Vil Advokatbladet ta saken opp på prinsipielt grunnlag eller er kjendiseriet nok en gang en sperre for saklig diskusjon om temaet? Hadde denne saken dreid seg om advokat Hvermansen i Innvik hadde vel eksklusjon vært foretatt i fjor når lagmannsrettens dom forelå?
Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith har svart meg kort at ”Ekskluderingssaker tar tid og behandles grundig internt i foreningen. Eventuelle eksklusjoner fra Advokatforeningen er offentlige når vedtak er fattet.”
Jeg oppfatter svaret dithen at Advokatforeningens sentrale tillitsvalget ikke ser, eller ikke vil se de sterke omdømmehensyn som gjør seg gjeldende, ikke bare for Advokatforeningen, men også for de enkelte medlemmer av foreningen i denne sak. Saken har pågått i media i lengre tid og lagmannsrettens dom forelå allerede i 2010.
Advokatforeningen har altså hatt lang tid til å forberede saken. Oppfatter jeg svaret fra generalsekretæren rett, har Advokatforeningen først nå etter Høyesteretts dom, begynt arbeidet med å vurdere Advokatforeningens eventuelle reaksjon, og at vurderingen kommer til å ta ”laang” tid? Foreningen burde jo hatt en strategi klar den dagen Høyesteretts dom forelå.....
Jeg ser tegningen i saken ut fra generalsekretærens svar; man bruker lang tid og kommer med en vurdering/stillingtagen høsten/vinteren 2011/2012 og da er saken blitt så gammel at det er behendig "å la nåde gå for rett". Man kan la advokat Morten Furuholmen fortsette som medlem etter en ”samlet vurdering”. Elegant og nok en ubehagelig sak kan legges i skuffen med "tidsargumentet" og man slipper å ta konsekvensen av brudd på etiske regler som er blitt så viktige for advokatstanden.
Jeg tror Advokatforeningen bør ta denne saken svært alvorlig, jfr. linken ovenfor hvor noen av såkalt ”alminnelige” folks reaksjon fremkommer mot saken.
Advokatforeningens omdømme bør ivaretas og inntrykket av "laugsvesen" som beskytter sine egne mot ubehagelige følger av en Høyesterettsdom. Dommen utgjør faktisk en realitet og virkelighet. Dommen er faktisk rettskraftig og endelig. Dommen er svært alvorlig for advokatstanden. Dommen setter standard for at medvirkeransvaret faktisk også kan ramme de som mener de har krav på ikke å bli identifisert med den person de hjelper. Dommen understreker det selvfølgelige i at advokater ikke kan medvirke til straffbare handlinger, og så løpe vekk under henvisning til at man har krav på ikke bli identifisert med klienten.
Jeg finner leder Berit Reis-Andersens bekymring for at lovlige krav nå kan unndras rettens behandling helt ubegrunnet. Høyesterettsdommen er unik og vel nærmest enestående etter at advokatene har virket i Norge i mer enn 100 år. Jeg minner om at advokat Furuholmen ikke bare sendte et testbrev til Toskas "debitor" for å få frem innsigelser til kravet. Nei, advokat Furuholmen gikk hardt på i saken over lang tid, og han fremmet sågar en konkursbegjæring mot vedkommende på vegne av sin unge klient David Toska. Jeg minner videre om at David Toska kun kunne vise til en karriere fra ransvirksomhet og umulig kunne ha disponert lovlige kr. 5 000 000. Når man som Furuholmen er så lite tenksom og prøver å innbille andre og Høyesterett at man som advokat var i god tro, reises spørsmålet om man har hatt nødvendig innsikt for å drive som advokat. Morten Furuholmen burde etter mitt skjønn ha tatt konsekvensene av saken selv, levert sin advokatbevilling og avsluttet foreningsmedlemskapet i stillhet.
Jeg imøteser en skikkelig videre behandling av denne saken i Advokatforeningen slik generalsekretær Merete Smith har lovet som svar på min henvendelse.