Innlegget kritiserer også de rettspolitiske betraktningene foreningens leder Berit Reiss-Andersen kom med i forrige utgave av Advokatbladet.
For å ta det første først: Advokat Stephan Didrich Eid har rett i at foreningen i de konkrete sakene han omtaler, har brukt for lang tid. Det er bra at foreningen har kritiske og utålmodige medlemmer som stiller krav til foreningen, og det er en styrke at en debatt som dette kommer her i Advokatbladet.
Samtidig må jeg få lov til å minne om at all vurdering av straff må følge grunnleggende regler for rettssikkerhet, herunder gi mulighet for kontradiksjon. Dette gjelder ikke mindre for en medlemsforening enn for andre dømmende instanser. Derfor har vi omfattende regler for klagebehandling både i foreningens disiplinærsystem og i eksklusjonssaker. Til orientering valgte foreningens hovedstyre å bruke sitt siste møte til en prinsipiell gjennomgang av foreningens selvjustis for å se den i et lengre perspektiv og for å vurdere om det på enkelte punkter er grunnlag for en kursjustering.
Et grunnleggende prinsipp i all selvjustis innad i Advokatforeningen er at beslutningene er offentlige når prosessen er gjennomført. Like selvfølgelig må det være at prosessene gjennomføres uten at utfallet forskutteres.
Når det gjelder Berit Reiss-Andersens rettspolitiske betraktninger i lederkommentaren ”Advokater i straffefeltet” så mener jeg den bør leses slik den er ment – som en påpekning av en mulig rettslig konsekvens for andre saker, ikke som en kommentar til en avgitt dom der faktum er vurdert av Høyesterett.