Noe av den kritikk mot vedtak fattet av Tilsynsrådet som reises av Reikerås og som også er kommet til uttrykk i media, er knyttet til Bruusgaards habilitet i forhold til statsautorisert revisor Stiansen. Det fremstilles som om Bruusgaard og Stiansen var eller er forretningsforbindelser. Det antydes at Bruusgaard nærmest har tildelt Stiansen oppdraget som Tilsynsrådets revisor, og det fremstilles som om det er en forretningsforbindelse av Bruusgaard som har utarbeidet bokettersynsrapportene som i sin tur danner et viktig utgangspunkt for Tilsynsrådets vurderinger av om det er grunnlag for reaksjon mot en advokat. En slik fremstilling er ganske enkelt ikke riktig.
Bruusgaard har i sitt tilsvar til Reikerås selv gjort rede for de faktiske forholdene. Bruusgaard og Stiansen ble kjent med hverandre i forbindelse med Tilsynsrådet. De var altså ikke tidligere forretningsforbindelser. På det tidspunkt de to ble kjent med hverandre, var Stiansen allerede tildelt revisoroppdraget av det forrige styret i Tilsynsrådet. Det har vist seg at de gjennom passive investeringer har investert i samme faste eiendom. Også på dette punktet har Bruusgaard redegjort for hvilken type investering det dreier seg om. Det virker etter mitt syn svært kunstig å karakterisere en slik sammenheng mellom Stiansen og Bruusgaard som forretningsforbindelse, men ordbruken her er uten rettslige konsekvenser. Det sentrale er at den type relasjon som er skapt gjennom denne form for passive investeringer under enhver omstendighet ikke representerer en nærhet som gjør at inhabilitetsbestemmelsen i forvaltningslovens § 6, 2. ledd kommer til anvendelse.