Etter innstilling fra styret i Tilsynsrådet mistet Marius Reikerås sin advokatbevilling etter vedtak i Advokatbevillingsnemnden. Det foreligger nå rettskraftig dom i sivil sak som fastslår Reikerås’ plikt til å tilbakebetale beløp til sine klienter. Det foreligger også straffedom mot Reikerås hvor han dømmes for en rekke lovbrudd til fengsel i fem måneder. Dommen er, så vidt forstås, ikke rettskraftig.
Reikerås valgte selv ikke å følge opp sitt saksanlegg mot Advokatbevillingsnemndens vedtak. Hans alternative metode synes å være grov sjikane mot meg og andre involverte. Angrepene mot meg personlig tar jeg med fatning. Det som for meg er mest forstemmende, er at det også rettes hatske og ubegrunnede personangrep både mot den forvalter Tilsynsrådet engasjerte for å avvikle Reikerås’ advokatvirksomhet etter tap av bevilling. Det samme skjer overfor den prosessfullmektig som har representert klient i erstatningssøksmålet, som altså førte frem.
Når det gjelder beskyldningene mot meg, er det korrekt at Tilsynsrådet ikke har fulgt bestem¬melsene om offentlige anskaffelser ved engasjementet av revisor Stiansen. Hverken mine forgjengere i styret eller Tilsynsrådets administrasjon har vært oppmerksom på at reglene om offentlig anskaffelse kom til anvendelse på oss. Dette er et brudd på gjeldende lovbestemmelser som både styret og administrasjonen i Tilsynsrådet i flere sammenhenger har beklaget. Vi har også erkjent dette så snart vi ble kjent med bestemmelsen.
Det er likevel viktig at dette ikke medfører noen ugyldighet av de avtaler som er inngått med revisor Stiansen. Han ble engasjert av det tidligere styret i Tilsynsrådet etter en omfattende anbudsprosess. De avgjørelser som det sittende styret har fattet og som altså strider mot anskaffelsesreglene, er tre fornyelser hver for to år.
Det anføres av Reikerås at jeg også var inhabil ved vedtaket om fornyelse. Begrunnelsen synes å være at jeg har foretatt passive kapitalplasseringer med mindre andeler i seks prosjekter hvor revisor Stiansen også har eierinteresser. De seks prosjektene er organisert av et prosjektmeglerfirma jeg i mange år har benyttet. Revisor Stiansen har personlig eierandeler i to av prosjektene, i de fire andre har han eierinteresser gjennom deleide selskaper. Stiansens eierinteresser i prosjektene varierer med andeler på 0,5 % til 2 %.
Jeg har aldri truffet eller snakket med revisor Stiansen utenom i møtene i Tilsynsrådet. Vi har aldri diskutert våre felles investeringer og har aldri vært på møte sammen i verken styrer eller generalforsamlinger i selskapene. Det er en smakssak om man vil kalle dette en forretningsforbindelse. Men det sentrale spørsmål er at disse passive, felles investeringer ikke medfører noen form for inhabilitet for min del.
Kontraktene med revisor Stiansen er altså ikke ulovlige. Jeg understreker for ordens skyld at alle avtaler med Stiansen er inngått etter innstilling fra administrasjonen og etter enstemmig vedtak fra alle tre styremedlemmer i Tilsynsrådet. Mine to styrekolleger har separat vurdert min habilitet, og bekrefter at jeg er habil.
For øvrig er jeg av den oppfatning at innlegget klart er preget av forfatterens motiver. Det ene forhold hvor jeg klart nok kan kritiseres, er vel kjent for Justisdepartementet. Det er for meg et vesentlig poeng at jeg til tross for Reikerås’ gjentatte bakvaskelser i flere sammenhenger i fjor høst både er blitt innstilt av Advokatforeningen som fortsatt styreleder i Tilsynsrådet og oppnevnt av Kongen i statsråd.
Det er etter min egen oppfatning en viktig oppgave Tilsynsrådet utfører og som ivaretar advokatstandens felles interesser. Kvaliteten på det arbeidet jeg gjør, overlater jeg til andre å bedømme, men som en av mine kolleger sier: Det er et verv med begrenset oppside.