I samme utgave av Advokatbladet reiste advokat Jeppe Normann tvil ved hvorvidt bedriftsadvokatene vil kunne oppfylle kravet om uavhengighet etter reglene for god advokatskikk.
Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith responderte på innlegget fra Normann. Hun sa seg enig i at det er en viktig problemstilling og imøtekom derfor en åpen diskusjon omkring temaet. Dog påpekte hun at dette er en problemstilling ikke bare for bedriftsadvokatene for alle alleadvokater. Også eksterne advokater kan komme i et forhold til en klient som gjør at tilliten til om advokaten er uavhengig kan bli svekket
De særlige problemstillingene som knytter seg til bedriftsadvokatene er ikke ukjente – i alle fall ikke for de advokater som er ansatt i en bedrift. Vi er enig i at dette er problemstillinger som bør drøftes med jevne mellomrom – men diskusjonen bør også omfatte andre advokaters roller, for eks som styremedlemmer, investorer, ”talsmenn”, lobbyister med mer, i en advokatbransje som blir stadig mer kommersialisert og inntektsfokusert. Vi ønsker således diskusjonen velkommen, og benytter anledningen til å svare litt mer direkte på de forhold Normann tok opp.
Alle advokater, også bedriftsadvokatene, er pålagt å fremme rett og hindre urett. Som kjent innebærer dette bl a en plikt til objektiv og profesjonell rådgivning. Samtidig er det også advokatens oppgave å fremme sin klients interesser innen de grenser som forannevnte setter. Etter det utvalget har grunn til å tro opptrer de fleste advokater – også bedriftsadvokatene - som uavhengige juridiske rådgivere som gir objektive og nøkterne juridiske råd og som bestreber seg på å etterleve reglene for god advokatskikk. Normann bekrefter også at det er få klagesaker mot bedriftsjurister. I tillegg skal som nevnt bedriftsadvokaten, på lik linje med advokater for øvrig, ivareta sin arbeidsgiver / klients interesser innenfor lovens rammer.
I forrige artikkelserie var følgende uttalelse i forbindelse med Akzo Nobel saken gjengitt fra direktøren i den britiske Law Society:
”Inhouse advokatene er førstelinjegarantister for compliance.”
Også andre fremtredende advokater har påpekt at i det moderne næringsliv er ofte bedrifts advokatene den fremste håndheveren av lovgivningen.
Disse advokatene har et langsiktig perspektiv i forhold til sine klienter (virksomhetens ansatte) og en ”oppdrager” rolle, mens ekstern advokatenes rolle som oftest er mer oppdragsbasert.
Dette tilsier at samfunnet har en betydelig interesse i at bedriftsadvokatene fremstår som en sterk og uavhengig yrkesgruppe – et mål som også ekstern advokatene bør støtte opp om.
Og nettopp derfor er det så viktig at også bedriftsadvokatene omfattes av reglene for god advokatskikk for å kunne ivareta sin selvstendighet i forhold til så vel sin arbeidsgiver som til omverden for øvrig. Kravene er viktige for å legitimere bedriftsadvokatens utøvelse av sin rolle og støtte opp under tilliten til hans uavhengighet som juridisk rådgiver. I forlengelsen av dette følger også den nødvendige begrensningen i arbeidsgivers styringsrett overfor de ansatte advokatene.
Når det gjelder taushetsplikt og fortrolighet kan ikke vi se at dette utgjør et problem for bedriftsadvokatene, og heller ikke Høyesterett har sett dette som problematisk. I en kjennelse inntatt i Rt 2000 s. 2167, tok HR stilling til om to sider utarbeidet av bedriftens intern advokat og inntatt i et internt strategidokument, kunne kreves fremlagt av motparten i en rettssak (Balder saken). HR fant at tvml §250, jf ny tvistelov §22-5, omfatter også utenlandske advokater og advokater som er ansatt i et selskap. HR uttalte bl a:
”Det avgjørende må være om advokaten utfører et arbeid for sin oppdragsgiver eller for det selskap vedkommende er ansatt i, som er av en slik karakter at det må anses som advokatvirksomhet.”
Som det fremgår mener HR at det sentrale er i hvilken rolle vedkommende opptrer. For bedriftsadvokater krever det en bevisst holdning hvis de også har andre oppgaver i bedriften enn som juridisk rådgiver, men problemstillingen må som sagt gjelde generelt for alle advokater. Dersom vedkommende f. eks. er med på å ta kommersielle beslutninger, kan det være grunn til å anse det som noe annet enn utøvelse av advokatvirksomhet. Dette gjelder selvsagt også for eksterne advokater når de opptrer som styremedlemmer eller endog styreleder i andre bedrifter, og den praksis som har vært og fremdeles eksisterer mange steder, hvorved vedkommende advokat også selv eller gjennom sitt firma i tillegg gir advokatbistand til den samme bedrift, reiser de samme spørsmål om uavhengighet til klienten.
De fleste bedrifter har formodentlig også et saksbehandlingssystem for bedriftsadvokatene som begrenser tilgangen til taushetsbelagt informasjon, og ansatte i mange bedrifter er allerede underlagt en taushetsplikt som forutsetter dette.
Vi vil avslutningsvis påpeke at det er unøyaktig når det påstås at Norge i dette anliggende er et annerledesland – både i Storbritannia, Danmark, Spania og Island gjelder det tilsvarende regler som i Norge for bedriftsadvokater.
Dette temaet er for øvrig behandlet av Advokatforeningen og tilgjengelig på deres nettside. Lenke til artiklene er som følger:
http://www.advokatforeningen.no/Advokatroller1/Roller/Bedriftsadvokat/Profesjonsetikk-Uavhengighet-for-bedriftsadvokater/