Kommentarer

Det går alltid rykter i advokatbransjen. Særlig om og blant strafferettsadvokater. Også forretningsadvokater har sin egen ryktebørs, men med andre parametre for saftig sladder. Klientkapring er et yndet tema mellom forsvarere. Det snakkes om andre advokater, det hviskes navn, det fortelles historier. Noen advokatnavn går igjen som klientkaprere. Det fleste synes det er ille.

Det hviskes historier om advokater som lar innsatte klienter verve nye klienter til seg ved å dele ut visittkort og love goodwill. Det snakkes om tolker som anbefaler advokater. Det er en jungel der ute og ikke alle forsvarere har like edle hensikter som Fantomet. Heldigvis er det slik at forsvarere flest driver sin praksis på hederlig og ordentlig vis. De kaprer ikke klienter, de forer ikke klienter med goodies for å skaffe seg flere. Men i alle fall i Oslo-området vet de hvem de andre er.

Det hjelper ingenting å riste på hodet. Hvis man overhodet skal få gjort noe med klientkaprerne, så må konkrete fakta på bordet, navn, tid, sted, klient. Så må det klages inn til disiplinærorganene. Men hvem vil ta belastningen ved å fremstå som ”bad looser” og klage inn en kollega etter å ha blitt fratatt en klient? Derfor fortsetter ryktene. Og klienten har sjelden grunn til å klage.

Vi har søkt i databasen for disiplinærsaker på klientkapring og har ikke funnet mange. Det skyldes neppe at det ikke foregår, men at mørketallene er store.

En ny dimensjon har kommet til. Klientene er ikke lenger bare norske kriminelle som trenger rullings, men medlemmer av internasjonale nettverk med ressurser til å stille krav til juridisk bistand og ytelser for egen medvirkning. Vi hører rykter om innsatte som er på kanten av å levere riderlister til advokatene sine, på linje med popstjernenes krav foran konserter – lister over det de forlanger av ytelser – alt fra røyk, mat, blader, telefoner, pc osv for ikke å bytte advokat.

Reglene for hva innsatte kan få av sin advokat er strenge, men praktiseres forskjellig. Problemet blir stort når krav om ”gaver” fra innsatte brukes som pressmiddel på advokaten for ikke å miste klienten. Strenge regler og lik praksis burde være mulig å gjennomføre for å unngå dette. Elektronisk kontroll av innsatte (scanning) etter alle typer besøk, burde kunne innføres. Uansett bør ikke diskusjoner om gaver til innsatte eller kapring av klienter foregå med hviskestemme i mørke kroker. Forsvarerseminaret under fagdagene tok opp temaet. Nå må det ikke ramle ned i skuffen igjen. 

I Advokatforeningen har vi en lang og god tradisjon for å utarbeide høringsuttalelser, og i all hovedsak er det medlemmene av foreningens lovutvalg som skriver uttalelsene. Per i dag har vi 29 lovutvalg med til sammen 155 medlemmer. Utvalgene leverte i løpet av fjoråret 74 høringsuttalelser. Det er en stor, synlig og svært viktig jobb disse tillitsvalgte gjør! Og alt arbeidet utføres som ubetalt innsats.

1. august var det vaktskifte i Advokatforeningens lovutvalg. Noen medlemmer takker dermed av etter endt innsats, mens andre går i gang med sin periode.

Jeg har lyst til å gi alle medlemmer av foreningens lovutvalg en stor honnør! Motivasjonen er nok ofte at det er en faglig utfordrende og interessant oppgave å være medlem av et slikt utvalg, og det har aldri vært vanskelig å få godt kvalifiserte kandidater til disse vervene. Like fullt er det imponerende å se hvor mange timers arbeid som legges ned i disse ubetalte tillitsvervene.

Høringsuttalelsene fra Advokatforeningen kan sorteres i to hovedgrupper: Når det kommer forslag om lovendringer som direkte berører advokatyrket og advokatbransjens rammevilkår, uttaler Advokatforeningen seg som interesseorganisasjon. Da stiller vi på linje med alle andre organisasjoner som på samme måte ivaretar sine medlemmers interesser. Dette er selvfølgelig en kjerneoppgave for oss, og i disse tilfellene følger vi også ofte opp med kontakt med politikere og administrasjon. Av alle de uttalelsene vi avgir i løpet av et år, utgjør imidlertid denne type høringsuttalelser et mindretall.

I alle de andre høringsrundene der vi også avgir uttalelser, er det advokatens faglige ståsted som er utgangspunkt. Da er det rettssikkerheten og kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen vi er opptatt av å ivareta.

Vi vet at Advokatforeningens høringsuttalelser av denne grunn leses med spesiell interesse. Både fra stortingspolitikere og byråkrater i departementene har vi fått positive tilbakemeldinger på dette. Og hvem skulle vel være nærmere til å avdekke svakheter i lovutformingen enn nettopp advokatene?

Et problem vi som forening har tatt opp, er de korte tidsfristene departementene setter på sine høringsrunder. Gjentatte ganger har vi presentert statistikk som dokumenterer at departementene bryter sine egne instrukser på dette punktet. Fortsatt er korte høringsfrister et problem for våre lovutvalg, men vi noterer at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet nå fører sin egen statistikk over høringsfristene. Det er i det minste et signal om at de ser problemet.

Alle lovutvalgene i Advokatforeningen fyller en viktig funksjon, men det er ulik arbeidsbelastning på utvalgene. For noen er det et stort antall uttalelser hvert år, mens andre utvalg sjelden får tilsendt nye lovforslag til vurdering. En annen oppgave som følger med dette utvalgsarbeidet, er kontakt med media. Også her varierer pågangen mye.

Det er alltid farlig å nevne noen få når mange har gjort en innsats. Ett navn må likevel kunne nevnes denne gangen uten at andre føler seg glemt av den grunn: Som leder av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess har Harald Stabell tatt ansvar for et stort antall høringsuttalelser, og han har i tillegg vært tilgjengelig for mediene – både for å gi bakgrunnsinformasjon og kommentarer. På en helt spesiell måte har han dermed bidratt til å profilere advokatstanden, Advokatforeningen og advokatenes kompetanse. Nå er det Erling Lyngtveit som skal ta dette arbeidet videre som leder av lovutvalget for strafferett og straffeprosess.

Til alle våre avtroppende lovutvalgsmedlemmer: En stor takk for innsatsen dere har gjort! Til alle påtroppende: Lykke til!

Den offentlige sats er pr i dag på 890 kroner timen. Det hører absolutt med til sjeldenhetene at noen annen klient kan kjøpe advokattjenester til en slik timepris. Årsaken er at 890 kroner timen er et utilstrekkelig beløp for å drifte et advokatkontor, betale ansatte og gi en rimelig lønn til advokaten.
Jeg skriver dette i juni med lønnsforhandlinger og pågående streik i kommunal sektor Mange utenfor vår yrkesgruppe vil være villige til å trekke på smilebåndet eller direkte latterliggjøre
”lønnskamp” for advokater. Det er ingen grunn til å le. Mange advokater tjener godt, men de tjener ikke godt på å staten som oppdragsgiver i saker etter lov om fri rettshjelp.
Et underlig utgangspunkt må påpekes.; advokater må være den eneste yrkesgruppe/oppdragstaker i Norge hvor godtgjørelsen fastsettes etter regjeringens ensidige beslutning på statsbudsjettet.
Det foreligger rett nok en avtale om at Justisdepartementet og Advokatforeningen skal ha årlige samtaler om offentlig sats. Dette følger av det såkalte Dørum-forliket. Men det er et langt stykke fra en slik avtalt samtale til en reell forhandlingsposisjon.
Det kan da synes som om staten mener at det er markedskreftene som skal styre godtgjørelsen som skal tilbys advokater. Tanken blir da at så lenge det finnes advokater som er villige til å tilby tjenester til (lav) offentlig sats, så er offentlig sats god nok.
Hvis det er synspunktet så bør Justisministeren være tydeligere i sitt budskap til offentligheten. I forbindelse med Rettshjelpmeldingen som ble lansert i fjor ble dette fremstilt som en storstilt satsing. Mer rettshjelp, mer rettferdighet og mer demokrati til ”folk flest”. Slagordet var at det ikke var nok å ha rett, folk må gis mulighet til å få rett. Til dette formål er staten villig til å betale for advokat i straffesaker og enkelte utvalgte sivile saker og finansiere rettsråd.
Men det offentlige vil bare tilby ”folk flest” billig advokat. Folk flest fortjener vel ikke bedre.
Iden senere tid har jeg ikke sett at staten dekker sitt eget behov for advokatbistand til offentlig sats. Når staten har behov for å kjøpe advokattjenester på det private marked så benytter man velrenommerte advokathus med timesatser på mellom kroner 2000 og kroner 3000. Jeg regner med at årsaken er at staten i denne sammenheng ser at markedskreftene virker slik at det er en viss årsakssammenheng mellom pris og kvalitet.
Så langt jeg kjenner til finnes det ikke lenger i Oslo et advokatkontor som i hovedsak tar trygdesaker. Jeg tror årsaken er at det ikke er regningssvarende å drive rettsråd og sakførsel i trygdesaker på offentlig sats og med snevre stykkpris rammer. Det er for så vidt et tegn på at konkurranse og markedskrefter virker også i advokatbransjen. Tilbudet til ”folk flest” blir færre advokater og lavere spisskompetanse på et viktig og komplisert rettsområde.
Vi er stolte av hva prosedyregruppa har fått til når det gjelder asylsaker. Halvparten av sakene er vunnet etter at erfarne og dyktige advokater har jobbet med sakene og nedlagt de timer saken krever, uavhengig av stykkprissatsen. Jeg vil minne om at asylsøkerne det gjelder også hadde rett til advokat da de tidligere fikk avslag. Men kun en billig advokat og med få timer til rådighet.
Mitt poeng er at spørsmålet om offentlig sats gjelder mye mer advokatens inntjening. Det gjelder faktisk hvilken kvalitet staten er villig til å ha på rettssikkerheten her i landet. Det gjelder spørsmålet om folk flest også skal ha tilgang på like gode advokattjenester som andre. Offentlig sats gjenspeiler hva den sittende Justisminister mener reelt sett mener om folks rett til rett, hva han reelt sett mener om fordelingspolitikk og til syvende og sist hva han reelt sett mener om tilgang på rett som en demokratisk rettighet.
Dette er ikke siste gang jeg skriver om offentlig sats. Det vil bli et gjengangertema utover høsten. Jeg håper mange advokater vil engasjere seg i denne debatten. Det er vi som er
nærmest til å se hvordan lav sats forvitrer rettshjelptilbudet.
Men først skal jeg ønske dere mange gode ting som er tilnærmet gratis, sol, sjø, fjell, frisk luft og hvile. Grillmat, makrell, rabarbrasuppe og jordbær. Kort sagt; god sommer!