Kommentarer

Man skulle tro at dette var et spesielt tilfelle, men det er det dessverre ikke. Bare et par uker tidligere fikk vi en telefon fra et annet medlem som hadde mistet et nært familiemedlem, og var blitt sykemeldt i en kort periode etter dødsfallet. Heller ikke denne gangen mente domstolen at en sykemelding var god nok grunn for utsettelse av saken.

Disse to tilfellene føyer seg inn i et mønster av henvendelser vi over tid har mottatt her i Advokatforeningen. Medlemmer forteller om manglende fleksibilitet og forståelse fra domstolenes side. Til sammen bekrefter disse henvendelsene at det er et stykke igjen før domstolene viser nødvendig respekt for advokatenes arbeidssituasjon.

En slik holdning viser også liten forståelse for lovverket knyttet til sykemeldinger. Når man er sykmeldt, kan det innebære trygdemisbruk å gå i retten. Hvis advokaten mottar utbetaling fra sin sykeavbruddsforsikring, vil det kunne være forsikringsbedrageri.

Ved enkelte anledninger har domstolens underkjenning av sykemeldingen som utsettelsesgrunn, i realiteten tvunget klienten til å bytte advokat rett før en hovedforhandling. Dette påfører klienten ytterligere kostnader, samtidig som man risikerer at den nye advokaten ikke får forberedt seg så godt som saken krever. 

Andre henvendelser Advokatforeningen har fått fra våre medlemmer gjelder utsettelse som følge av barselpermisjon, og muligheten til å tilpasse rettens arbeidsdag til småbarnforeldre som må hente i barnehagen. Dette er forhold vi har tatt opp med Domstolsadministrasjonen, og som vi fortsatt ikke synes at vi har fått gode nok svar på.

Det er viktig at domstolene er opptatt av rask avvikling av sakene, og norske domstoler kan med rette rose seg av å ha fått kortere saksbehandlingstid. Isolert sett er dette svært bra. Samtidig ser vi at dette skarpe fokuset på avviklingstid kan gi noen utslag som vi absolutt ikke ønsker.

Når en advokat leverer sykemelding, må vi kunne forvente at dette aksepteres av domstolene. Slik vi kjenner advokatene, strekker de seg svært langt for å ivareta forpliktelsene sine. Det skal mer til enn en dag med hodepine og tett nese før advokaten gir seg og ber om utsettelse av en sak. Desto større grunn bør det være til å strekke seg langt de gangene det kommer sykemelding fra en advokat.

Vi synes det burde være en selvfølge, men har innsett at det fortsatt ikke er det, og derfor fortsetter vi å gjenta denne påminnelsen: Domstolene er også advokatenes arbeidsplass, og det må være rom for å vise menneskelige hensyn.

Det er imponerende at det lille landet Island nå i 100 år har hatt en organisert og regulert advokatstand. Tenk på Island 100 år tilbake i tid. En liten befolkning som livnærte seg ved jordbruk og fiske. Allikevel så man betydningen av en organisert advokatstand for landets fremtid og utvikling. Jeg skal ikke idyllisere historien. Advokatene var i betydelig grad danske, eller i det minste utdannet i Danmark, og inngikk dels i det danske embetsmannsstyret. Men advokatene har spilt en betydelig rolle i islandsk politikk og i prosessen som har ledet til islandsk selvstendighet.

Det moderne Island har falt og slått seg kraftig. Det ble bygget opp en betydelig finansnæring på nittitallet som også ga en kraftig vekst i advokatnæringen. Finanskrisen har rammet Island hardt. Det er ikke lenger noen ekspansiv finansnæring og det er først og fremst vanlige folk som betaler for de uvettige låneproduktene som inngikk i den islandske økonomi. Men også i dårlige tider trenger man advokater. Mine islandske venner forteller at advokatnæringen ikke har gått tilbake, men oppgavene har endret karakter. Restrukturering, konkurs og granskning har vært en vesentlig større del av virksomheten enn i årene da islandsk finansnæring trodde den kunne vokse inn i himmelen.

Det er ikke tilfeldig at jubileumsseminaret stiller følgende spørsmål: «The rule of law in times of distress – the role of Attorneys and Bar Associations». Islendingene har erfart at advokatverdier raskt blir satt under press når samfunnet er i krise. Det har vært utallige granskinger og etterforskninger på Island og regjeringen vedtok på et tidspunkt at alle opplysninger skulle frem, uten hinder av taushetsplikt. I det kalde klima etter krisen har det vært en tøff kamp for islandske advokater å forsvare taushetsplikten og grunnleggende rettsstatsprinsipper. Islendingene har invitert kolleger fra hele Norden og USA for å diskutere advokatrollen. Jeg kan dessverre gjøre meg noen refleksjoner om advokatens rolle i etterdønningene av terror. Det som uansett vil bli synliggjort er at advokaten spiller en større rolle enn utelukkende å bistå sin klient fra sak til sak. Det siste er vår kjerneoppgave, men vi skal også være voktere av rettsstatsprinsipper og påse at de som er anklaget får en rettferdig og forsvarlig behandling. Men vi må selvsagt også stille det ubehagelige spørsmål om advokaters opptreden kan bidra til kriser?

Etter arbeid er det fest. Jeg ser fram til å feire med islendingene. For er det noe alle vet, så er det at islendingene er gode til å feste. Det er en enkel sannhet som man ikke trenger noe seminar for å fastslå.

Lögmannafélags Ìslands, til lykke med de neste 100 år!

Jeg hører med til de mange som ikke lenger bare har en kontor-pc og utfører arbeidet innenfor normert arbeidstid der. Neida, jeg har iPhone og iPad og bærbar pc og hjemme-pc og ny hjemme-mac. Høres imponerende ut, men er det ikke. Vi forholder oss til en rekke elektroniske hjelpemidler.

Kjedelig ventetid er helt borte. Må jeg vente, tar jeg opp iPhonen og sjekker både jobbemail og privat mail og svarer og redigerer. Innimellom sjekker jeg nettavisene og legger en kabal eller et slags Yatzy. iPaden ligger som regel i sekken. Og det er kommet så langt at jeg blir irritert om det ikke er tilgang til et trådløst nettverk. Hoteller som operere med skrapelodd eller løse lapper med tilganger, er helt ut. Åpne nettverk til hverdagsbruk er flott.

Det er klart jeg har passord både på telefonen, iPaden og alle datamaskiner ellers. Men jeg har ikke somlet meg til å installere fjernsletting om jeg skulle somle bort noen av maskinene. Og ikke visste jeg at når jeg betaler i appstore for å laste inn en eavis eller et nytt spill eller en annen app jeg synes er fin, så forsyner appene seg av informasjonen på iPad eller iPhonen min.

Jeg ser kolleger og venner som installere gps apper som til enhver tid forteller hvor de er. Hvor lagres de dataene? Jeg vil selv fortelle hvor jeg er hvis det er nødvendig, ikke bli overvåket via facebook og twitter.

Å være IT–ansvarlig i store advokatfirmaer må være en stor utfordring. Det de lærte i går er gammel kunnskap i morgen. Utviklingen går så fort, at man knapt nok rekker å kryptere maskiner, før de skiftes ut.

Verden går ikke under om noen hacker maskinen min og får tak i en artikkel som kommer i neste utgave av Advokatbladet. Men kildene våre er hemmelige. Og Wikileaks har lært oss at det ikke er morsomt når intern korrespondanse lekker ut. 

– Skremmende få bedrifter har en strategi for bruk av nettbrett og Smartphones, enda det eneste man trenger er å installere en app som gir sikker tilgang til mail, kalender og bedriftens data, der man må identifisere seg for hver gang man går inn, sa en sikkerhetsekspert forleden.