For en jubilant som runder 100 år, er det vanlig at andre slår på stortrommen men også at jubilanten får ordet selv. I løpet av min tid som leder har jeg hatt rik anledning til å drøfte advokaters betydning med representanter for samfunns- og rettsliv. Oppslutningen om den gode advokat er unison. Ingen forestiller seg at en rettsstat kan fungere uten en oppegående, fri og uavhengig advokatstand. Hva skyldes dette?
Svaret er at alle rettsregler – lover, forskrifter, vedtak, kontrakter, ektepakter, menneskerettighetskonvensjoner – ja, hele den tette vev av rettsstoff som omgir hver enkelt av oss har én ting til felles: de virker ikke av seg selv. Rettsregler er tekster, ord på papir eller i en database, og like virkningsløse som ord skrevet i sand dersom de ikke målbæres av mennesker. Dette
er advokatenes jobb – vi skal påse at rettsordenen og rettssikkerheten fungerer, og at rettsstaten holder det den lover, og vi skal utøve kontroll med andre som utøver rettslig makt.
For å gjøre denne jobben, må vi være uavhengige - av staten og private interesser, og vi må være kompetente. Dette ligger i bunnen. Men ellers påvirkes vårt arbeid av samfunnsutviklingen, og etterspørselen er for tiden høy.
Vårt arbeidsfelt er mangslungent – fra den diskrete rådgivning på styrerommet til det flombelyste forsvar av en tiltalt. Det er også bredere enn noensinne – Stortinget styrer utfra rettighetslovgivning. Dette skaper store klientgrupper i forhold til det offentlige som trenger advokat for å påse at man får den sosialstønad, trygd, attføring, m.v. som politikerne har ønsket å gi dem. Privatpersoner må forholde seg til flere offentlige organer i løpet av sitt liv.
Advokatenes tradisjonelt mest trofaste klientgruppe har vært næringslivet, som ikke kan gjennomføre egne planer, kontrakter og transaksjoner uten vår bistand. Omfattende kontroll og tilsynsordninger gjør at også privat sektor kommer i stadig flere aktuelle eller potensielle konfliktsituasjoner i forhold til offentlige organer, som krever ytterligere bistand. Det offentliges ekspansjon gjennom nye rettslige institusjoner og forvaltningsorganer er ikke bare en sak for privatpersoner.
Advokatenes tradisjonelle arena – forsvarerarbeidet – er i praksis også utvidet. Vi har i dag flere, større og tyngre straffesaker fra et bredere felt av samfunnet enn noensinne. Advokater bistår heller ikke bare tiltalte, men som bistandsadvokater også de fornærmede. Samtidig gjør endrede samlivsmønstre at man også på det private plan har større behov for advokat – særkullsbarn, skilsmisser og samlivsbrudd, samlivsetablering uten ekteskap, potensielle konflikter om rådighet over formuesgoder etter hvert som velstandsøkningen fortsetter. Dette er allmennadvokatens arbeidsfelt. Vår egen advokatportal www.advokathjelperdeg.no har som sin bærende idé at det lønner seg å ta kontakt med advokat tidlig.
Så langt om arbeidsfeltet. Også arbeidsoppgavene har endret seg. Vi driver ikke lenger bare rådgivning og prosedyre. Mediesamfunnet setter nærgående søkelys på opsjonsordninger, granskninger, varslingssaker og endringer i bedrifts- og styreledelse, som igjen påkaller advokatbistand lenge før saker når rettsapparatet. Noen saker kommer aldri dit, fordi sluttpakken forhandles (av advokater). Enkelte saksforhold blir gransket. Også det gjerne av advokater.
For advokatene og samfunnet er det viktig at vi aktivt verner om tradisjonelle advokatidealer som rettssikkerhet, saklig bevisbedømmelse og uavhengige avgjørelsesinstanser når nye oppgaver melder seg. Mens advokatene tidligere gjerne først slapp til når en sak nådde rettsapparatet, blir de nå skjøvet frem straks en krise melder seg. Derfor er det viktig å holde fast at advokater verken er opplært til eller skal være pr-agenter. Vår troverdighet står og faller med vår uavhengige rolle og faglige kompetanse – advokater er eksperter på jus og bevisbedømmelse og kan ut fra dette bistå i en rekke forskjellige faglige sammenhenger, men bør ikke tilta seg roller de ikke er opplært til, som f.eks. medierådgivere eller psykologer. Det er nok av utfordringer i vårt eget yrke, om vi ikke skal prøve å legge oss inn på andres fagområder.
Et siste trekk som jeg ofte trekker frem, men synes jeg har fått for liten forståelse for, er advokaters betydning for rettsutviklingen. Høyesterett skriver selv sine dommer, men det finnes knapt et prejudikat der ikke råstoffet har vært levert av advokatene i skranken. Advokaters betydning for rettsutviklingen er ikke begrenset til hvordan de henter frem argumenter for domstolene. Advokatenes utvikling av kontraktspraksis og innspill til regelarbeid skjer utenfor rettssalen.
Ved at advokatene setter søkelys på bestemte problemstillinger, bidrar vi til å svinge oppmerksomheten i hele rettsutviklingskjeden. Aktivisering av menneskerettighetene er det beste eksempel fra de siste 15 år. EMK var bindende for Norge lenge før menneskerettighetsloven av 1999. EMK virket f.eks. på straffeprosesslovens, tvistemålslovens, straffelovens og andre lovers område direkte gjennom egne inkorporeringsbestemmelser, og grunnen til at utviklingen med å anvende menneskerettighetene i Norge kom i gang, var at ulike advokater fant frem til saker, og definerte problemstillinger, som satte domstolene på sporet, og etter hvert også medførte ny lovgivning.
Slik er det på mange områder, og det er en av grunnene til at jeg er stolt av min yrkestittel. La oss tillate oss det i jubileumsåret.