Oddsen for at en vanlig person skal klare å stille i retten og prosedere sin sak godt mot en profesjonell advokat er veldig dårlige.
Vi politikere vil gjerne forenkle, men i realiteten blir lovene bare vanskeligere og vanskeligere å forstå, sier stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen.
Ellingsen er den eneste i justiskomiteen på Stortinget som har sittet i to perioder. Selv om han nå begynner å bli en dreven justispolitiker, er det en god del av lovarbeidet han ikke forstår en døyt av.
- Respekten min for håndverket har økt betydelig de årene jeg har sittet som justispolitiker. Nå vet jeg mer hva det innebærer å være advokat. Jussen har en mye større grad av kompleksitet enn det jeg noen gang kunne forestille meg. Vanlige folk har like stor sjanse til å forstå jussen som de har til å få 7. rette på lotto hver lørdag. Og, i retten må man i tillegg forstå spillet. Er man profesjonell har man en større selvtillit i retten og har lettere for å virke overbevisende. Det er langt fra småkravsprosessens ambisjon om at folk i større grad skal prosedere selv, til hvordan realiteten er i retten, tror Ellingsen.
Som medlem av justiskomiteen har Ellingsen absolutt et ansvar for hvordan lovene utformes på Stortinget, men også her er det langt mellom ambisjon og realitet. Særlig for Fremskrittspartiet, som både vil gi vanlige folk større rettigheter, og forenkle regelverket slik at det blir forståelig for folk flest. Ellingsen innrømmer at dette er et stort dilemma, som man nok ikke er flinke nok til å ta hensyn til i stortingshverdagen.
- Man gjør rettsstaten en bjørnetjeneste om man ikke gjør regelverket forståelig for folk flest. Loven skal være lik for alle, og da må alle kunne forstå den, ellers mister den legitimitet. Problemet er at lovene vi vedtar blir stadig mer komplekse. Lager vi et elitesamfunn når det alle politikerne sier er at vi skal være der for velgerne våre? Er Stortinget en del av et system der man utad sier en ting, men innad er nødt til å distansere oss fra folket gjennom utformingen av lovene som vi likevel mener må være komplekse? Intensjonene her på Stortinget er å gå den andre veien – mot et mer involverende samfunn. Så kan heller utfordringen ligge hos dommerne, som må lytte til andre aktører i retten. Det må ikke bli slik at man må ta med seg en jurist på foreldremøter eller på andre hverdagslige områder. Da gjør vi oss alle til klienter, og mister det aller viktigste, nemlig at vi selv må ta et ansvar, sier Ellingsen.
- Hvilken vei mener du advokatrollen bør ta?
- Jeg har sans for den svenske modellen der klientene må begrense seg til å bruke de advokatene som har tid. I dag er det i stor grad advokatene som styrer når sakene skal opp, fordi mange vil ha de som er mest populære. Det gjør at saken tar lengre tid, og går ut over motparten. Dessuten ser vi at advokatene sliter med å holde seg på rett side av den etiske, heldekte gullstripen. Som politikere har advokatstanden sine underholdere. Og, på samme måte som oss er advokater et nødvendig onde i samfunnet. Forskjellen er at oss blir dere lett kvitt. Jeg stusser over at Advokatforeningen ikke tar mer tak i det etiske i egen stand, sier Ellingsen.
- Hva kan politikerne gjøre for å gjøre lovene enklere?
- Vi kunne hatt en kritisk gjennomgang for å se på paragrafer som ikke brukes, eller som er ulogiske. Det overordnede er legitimitet. Uten legitimitet kan advokater og politikere mene det vi vil, endringer vil uansett fremtvinge seg. Man kan vurdere å bruke andre sanksjoner enn lovgivningen? Må man lovfeste forsikringsselskapenes plikter? Er det ikke nok at de får dårlig omdømme? Det er en dilemmaavveiing, siden systemet skal sikre forbrukerrettighetene selv om folk ikke er klar over det. Problemet er at verken politikere, advokater eller de andre aktørene i justissektoren roper på færre lover. Jeg har enda til gode å lese en høringsuttalelse fra Advokatforeningen der man konkluderer med at det er unødvendig å innføre loven, sier Ellingsen.
- Har juristene for mye makt?
- Det kan synes som om det ikke er plass til sunn fornuft, som lovene tross alt baserer seg på. Jussen har seiret over det norske bondevettet. Jeg har hatt stor glede av å lese Snorre, om Tingene de hadde og den diskusjonen som gikk forut for en dom. Tross alt hadde de stor respekt for prosessen og konklusjonene som ble gitt. Jeg er stolt over at vi har hatt et system med stor grad av rettferdighetssans. Ellers vil jeg gi honnør til Advokatforeningen, særlig for innsatsen de gjør der det ikke ligger inntekter bak. Vi justispolitikere er avhengig av denne dynamikken og disse innspillene for å få styrt rettssamfunnet i den riktige retningen, sier Ellingsen raust.