- Godt advokatarbeid er nødvendig for at Høyesterett skal fylle sin funksjon.
- Vi får presentert saken fra advokatene. De må rydde den og få frem faktum og juss. Ikke minst må de finne frem og fremstille det rettstoffet som er nødvendig. I hovedsak er vi godt fornøyd med advokatenes arbeide.
Det sier høyesterettsjustitiarius Tore Schei når han blir bedt om å si noe om advokatens rolle.
- Advokatens rolle er å presentere alle relevante sider av en sak. Advokater er viktige for rettssikkerheten, sier han. – Ikke bare i Høyesterett. Advokater er minst like viktige i de andre domstolene.
- Det er kanskje letteste å se advokatens rettssikkerhetsrolle i straffesaker, men advokatrollen er også meget viktig i sivile saker. Mange saker betyr mye for partene. Om du kjøper en leilighet og så i etterkant oppdager at det lekre badet er fullt av sopp og råte. Da er det godt og ofte helt nødvendig å ha gode rådgivere i jussen.
Advokatsilen
Advokater har også en viktig oppgave i å sile saker, understreker Schei. – En ting er å ivareta klientens rettigheter så de får sin rett. Men det er også nødvendig at advokaten forklarer klienten at han ikke har noen sak, når det er situasjonen. Først og fremst er dette selvsagt viktig for klienten selv. Å tape en sak med omkostninger til motparten, kan være økonomisk meget tungt – av og til ødeleggende. At de fleste advokater her er seg sitt ansvar bevisst, er jeg overbevist om. Det har også den viktige sideeffekt at domstolene spares for saker som ikke har noe i domstolene å gjøre.
- Hva hvis vi ikke hadde advokater?
- Det er ikke lett å tenke seg vårt rettssystem uten advokater. Da må du over i helt andre systemer fra helt andre kulturer, autoritær rettshåndhevelse i en lukket krets, i en familie, i en landsby eller lignende.
- Advokatbransjen har endret seg fra små kontoret til store advokatfirmaer med over hundre advokater. Er advokatene blitt flinkere?
- På mange måter er advokatene blitt flinkere, i alle fall er mange mer spesialiserte og kan sitt fagfelt meget godt. Jussen er blitt mer komplisert og spesialisert. Stadig mer er rettslig regulert med lover som er gitt til gjennomføring av internasjonale forpliktelser. Det kan nødvendiggjøre at advokaten må kjenne et betydelig rettsstoff; konvensjoner, regler gitt av internasjonale organisasjoner, praksis fra internasjonale domstoler eller domstoler i andre land mv. og ikke minst en stor mengde faglitteratur – også det ofte utenlandsk. Dette er situasjonen for eksempel for deler av konkurranseretten, immaterialretten og arbeidsretten. Det er i det hele svært mange felter der advokatene må være spesialister. De store advokatfirmaene vært pådrivere i spesialiseringen. Det er nok ikke alle som liker denne utviklingen, men med det rettslig kompliserte samfunnet vi nå har fått, har den vært helt nødvendig.
- Forsvinner behovet for generalistene for de juridiske landhandleriene?
- Mange advokater driver fortsatt alene eller sammen med noen få. Den gode advokat som driver alene på mindre steder, er viktig for å få dekket rettshjelpsbehovet i lokalsamfunnet. Den gode ”allmennpraktiserende” advokat vil også vite når han eller hun trer inn på spesialiserte rettsfelt der klienten må vises videre til advokater som har den nødvendige spesialkunnskap.
- Hva synes du om Advokatforeningen som nå fyller 100 år? Er det en moderne forening eller har støvet senket seg?
- Jeg følger med, jeg leser Advokatbladet og ser hva som er oppe i tiden. Jeg kjenner folk i Hovedstyret. Jeg møter dem i ulike sammenhenger. Ut fra det jeg registrerer og erfarer oppfatter jeg Advokatforeningen som en moderne forening. Jeg vil tro at Advokatforeningen som de fleste andre foreninger ikke har det lett med å holde den tradisjonelle foreningsvirksomheten oppe med møter der folk møter. Men det er heller ikke lenger hovedformålet med en slik forening.
Jeg ser at det brukes mye krefter på rettsikkerhet og menneskerettigheter og ikke minst i høringsuttalelser fra lovutvalgene. Det er viktig at advokatene kommer med innspill til lovforslag, akkurat her er spesialiseringen av stor betydning. Jeg merket dette godt da vi arbeidet med forslaget til ny tvistelov. Vi hadde utstrakt kontakt med lovutvalget for sivilprosess. Det kom med mange og nyttige innspill til tvistemålsutvalget og avga en lang høringsuttalelse til innstillingen.
- Hvordan endrer Høyesterett seg i takt med tiden?
- Jeg ser at det er en helt annen bredde i sakene enn da jeg begynte. Ofte har sakene et internasjonalt tilsnitt i regelverk og rettskildemateriale. Også saksområdene har endret seg. Det er mer privatrett og forretningsjuss enn tidligere i tillegg til et større og videre innslag av forvaltningsrett, ikke minst skattesaker.
Sitatet:
- Det er også nødvendig at advokaten forklarer klienten at han ikke har noen sak, når det er situasjonen.
Høyesterettsjustitiarius Tore Schei