Jubileum

Se & Hør stod ved inngangen og tok bilder da advokater i smoking og fargerike kjoler kom  opp trappen i borggården og hilste på generalsekretær Merete Smith og leder Anders Ryssdal. Ryssdal i hvit smokingjakke og lederkjede og Merete Smith i en fargerik kjole fra moren, Lucy Smiths, garderobeskap.

På vakre lin damaskduker fra Grinakervev på Hadeland med byvåpen i mønsteret, var det dekket til middag for mange hundre gjester i sommervarmen. Ordfører Fabian Stang, selv advokat, ønsket velkommen. Merete Smith holdt en vakker tale for avtroppende leder Anders Ryssdal. Else Bugge Fougner delte ut Espelands Honnørpris til Rikke Lassen og Pål W. Lorentzen. To søstre fremførte to klassiske stykker for fiolin og cello og presidenten i International Bar Association, Fernando Pombo, hilste fra det internasjonale advokatsamfunnet.

Blant gjestene var representanter for Advokatforeningene i Sverige, Danmark, Finland og Island, samt England og USA.

Generalsekretær Anne Ramberg i det svenske Advokatsamfundet har svart på Advokatbladets spørsmål om advokatrollen i Sverige. Hun skriver at den aller største utfordringen fremover er mangelen på advokater som vil arbeide med privatrett som familie, arv og skifte.

Hvorfor er advokater viktige i et rettssamfunn? 

 Därför att advokatens viktigaste roll i rättssamhället är att vara en garant för skyddet av den enskildes fri och rättigheter. Denna uppgift utförs på många plan. Såväl i det enskilda fallet när advokaten företräder en klient som när advokater deltar i lagstiftningsprocessen eller den allmänna debatten. Advokaten och advokatsamfundet har ett särskilt ansvar och intar därför en särställning i samfundet. Därför är oberoendet av central betydelse. Det är lika angeläget som att det finns oberoende och opartiska domstolar. Utan oberoende advokater finns det inte någon som lojalt kan företräda den enskilde i domstolen. Utan oberoende finns det heller inte någon som agerar som rättstatens "watchdog".
 

Hva har vært den viktigste utfordringen for advokatbransjen i ditt land de siste 15 år?

En stor utmaning var konkurrensen från konsultfirmorna för ca tio år sedan. En annan var och är nedmonteringen av rättshjälpen samt bristande tillväxt inom humanjuridiken pga mycket dålig lönsamhet inom den skattefinansierade delen av advokatverksamheten.Till detta kommer en ökad spännvidd och minskad sammanhållning inom advokatkåren.
 

Hva er den viktige utfordringen for advokatbransjen i ditt land fremover?

Min bedömning är att det finns fyra angelägna frågor, som vi har att lösa.
För det första och den kanske största utmaningen är den negativa tillväxten av humanjurister. På sikt ser det ut som om vi inte kommer ha tillgång till advokater som är sysselsatta med uppdrag inom familje och arvsrätt t.ex. eller som har som huvudsaklig sysselsättning att företräda enskilda. Vi riskerar att få ett A och B-lag.
Det är en mycket olycklig utveckling som undergräver advokatyrkets legitimitet. Det är därför angeläget att åstadkomma en förbättring av villkoren för de advokater som lämnar skattefinansierad rådgivning.
För det andra måste vi åstadkomma ett större och uthålligare engagemang från de stora advokatbyråerna i och för Advokatsamfundets verksamhet. Vi måste se till att en advokatkultur uprätthålls och överförs till den yngre generationen. Vi måste upprätthålla kärnvärden samtidigt som vi måste medverka till att de större byråerna kan driva en ekonomiskt lönsam rörelse.
För det tredje måste vi se till att advokatbyråerna på sikt kan attrahera och behålla dels de yngre i yrket, dels kvinnor som delägare. I dag riskerar vi en utveckling där unga och kvinnor lämnar yrket till förmån för mindre konkurrensutsatta arbetsplatser som bolag eller domstol. Därigenom går vi miste om kompetens. Vi måste framstå som attraktiva arbetsgivare. Advokatbyråerna måste finna alternativa karriärvägar och andra vinstdelningssystem än de nuvarande.
För det fjärde måste vi uprätthålla en gemensam yrkesidentitet. Den utgör själva grunden för ett enat samfund, en enad stark och oberoende advokatkår som kan vidmakthålla sitt oberoende och därigenom med autoritet värna om de kärnvärden och den roll i rättstaten som utgör själva grunden för yrket och dess aktoritet.
 

Er advokaters taushetsplikt truet?

På samma sätt som i övriga Europa med penningtvättslagstiftningen m.m. och Datalagringsdirektivet. I Sverige är lagstiftningen om tvångsmedel och ett förslag om utökad signalspaning, exempel som inkränktar eller riskerar att inkräkta på tystndsplikten.
 

Er advokaters uavhengighet truet?

Vi följer noga utvecklingen i Europa. I Sverige har vi uppvaktat den sittande Grundlagsutredningen med hemställan om att advokater och advokatsamfundet skall tillförsäkras sitt oberoende genom grundlagsskydd.
 

Advokatforeningen i dag:

Advokatforeningen har mer enn 90 % av landets advokater som medlemmer. Forskjellen på en advokat som er medlem og en advokat som ikke er medlem er at medlemmer er bundet av strenge regler for faglig etterutdannelse – minimum 80 godkjente timer pr år hvorav minst fem i etikk. I tillegg har medlemmer av Advokatforeningen en obligatorisk toinstans behandling av disiplinærsaker. Først i Advokatforeningens regionale disiplinærutvalg og ved eventuell anke i disiplinærnemnden. Ikkemedlemmers disiplinærsaker går rett til nemnden med mindre de samtykker i behandling i utvalg først.

Runder snart 7000 medlemmer

Advokatforeningen har pr 20. april 2008 6951 medlemmer. Antall medlemmer øker jevnt. 5231 medlemmer er aktive advokater, 1312 er fullmektiger og 408 er passive medlemmer. 
Blant de aktive advokatmedlemmene, er det vel 4000 som er privatpraktiserende. Ca 800 er bedriftsadvokater og ca 270 er organisasjonsadvokater, og 112 offentlig ansatte advokater.
13 advokater driver som advokat i utlandet, og det er registrert 1 utenlands advokat som er medlem i Advokatforeningen.
Fullmektigene fordeler seg med nesten 1100 som er vanlige advokatfullmektiger. 128 er fullmektiger hos bedriftsadvokat og 27 er fullmektiger hos organisasjonsadvokater.  61 er fullmektiger hos offentlig ansatte advokater.
Av de passive medlemmene er 214 pensjonister, mens nesten 200 er passive eller har midlertidig fravær fra yrket. 
 

Kvinneandelen øker langsomt

Det er til sammen 1915 kvinner som medlemmer i Advokatforeningen. Blant de aktive advokatene er det 1827 kvinner som er en prosentdel på 28 %. For ti år siden (1998) var prosentandelen kvinner 6 %. Blant fullmektigene er 46 % kvinner – for ti år siden var denne prosenten 35 %.

Flest advokater i Oslo

Av de 6500 aktive medlemmene, arbeider hele 3711 i Oslo inklusiv Asker og Bærum. Det er 57 % av hele medlemsmassen. Antall medlemmer i kretsene pr april 2008 ser slik ut:
Oslo (med Asker og Bærum):
Aust-Agder: 48
Buskerud: 155
Finnmark: 38
Haugesund: 51
Hedmark: 88
Helgeland og Salten krets: 77
Hordaland og Sogn og Fjordane krets: 605
Midt-Hålogaland krets: 73
Møre og Romsdal krets: 110
Oppland: 85
Romerike: 92
Sør-Rogaland: 364
Telemark: 88
Troms: 113
Trøndelag: 276
Vest-Agder:139
Vestfold:181
Østfold og Follo: 222

André Oktay Dahl mener advokatene sammen med meglerne delvis har blitt mistenkeliggjort den siste regjeringsperioden. – Merkelig, med tanke på at vi har en advokat som justisminister, sier han.

Dahl er ikke bare justispolitiker, han har selv juridikum. Så lenge han sitter på Stortinget kan det bli lenge før han får praktisere selv. I mellomtiden står han på barrikadene for mer penger til rettshjelp og rettssikkerhet – og mer spillerom for advokatene.

- Ved hjelp av stykkprisforskriften og innstrammingene i fri rettshjelp kan man få en følelse av at man regulerer advokatbransjen ut ifra en tese om at alle advokater er grådige og griske, på samme måte som man regulerer meglerbransjen stramt ut ifra en tilsvarende mediaskapt tese. Jeg har forståelse for at noen føler dette som en form for mistenkeliggjøring av den jobben advokatene gjør, selv om justisministeren selvfølgelig har en annen begrunnelse. Jeg er samtidig kritisk til at man enda ikke har greid å regulere private granskninger, ikke minst etter Valla-saken. Manglende kontroll med vekterbransjen kombinert med manglende fokus på personvern og dette, gjør at jeg frykter for rettssikkerheten fremover. Selv om man ikke får en dom i rettsapparatet, kan konklusjonene etter en mangelfull og hastig privat gransking i full offentlighet føles enda tyngre, sier Dahl og etterlyser regulering av dette..

Høyrepolitikeren er heller ikke umiddelbart begeistret over forslaget om en halv time gratis juridisk rådgivning, sannsynligvis via et offentlig rettshjelpskontor.

- En halvtime er en start på noe, men innebærer også fare for at man undervurderer behovet for juridisk bistand i et stadig mer rettsliggjort samfunn. Jeg er åpen for offentlige rettshjelpskontorer med private advokater som gjør tjeneste der og samtidig har sin egen praksis, men frykter at Regjeringen legger opp til et offentlig rettshjelpsmonopol. Muligheten for å velge advokat er grunnleggende viktig, og man kan stille spørsmål ved advokatenes uavhengighet under et slikt regime. Sitter advokatene ved rettshjelpskontorene nært kommunen og det offentlige, kan advokaten ikke utøve en effektiv nok kontroll på vegne av klienten, og da har man ikke reell rettssikkerhet i forhold til for eksempel dårlig saksbehandling i mange av landets kommuner hvor et mindretall har tilgjengelig nok juridisk ekspertise, sier Dahl.

- Ser du andre muligheter for å gjøre advokattjenester rimeligere for folk flest?

- I feks Tyskland har man utviklet ordninger med at ansatte og enkeltpersoner tilbys forsikringsordninger uten at det beregnes som en skattemessig fordel fordi rett til juridisk hjelp i typiske forbrukerspørsmål, familierett osv til syvende og sist rammer bedriftenes inntjening ved at ansatte blir mindre produktive typisk når de bruker arbeidstid og bekymrer seg for ting hjemme eller får høyt sykefravær pga gjeldsproblematikk osv. Vi vedtar stadig stadig sterkere forbrukerlovgivning men gir i praksis ikke folk mulighet til å følge opp rettighetene sine, sier Dahl.

- Er ikke det Stortingets ansvar?

- Det er en utfordring å få et samsvar mellom lovene og muligheten til å følge opp lovene i praksis. Stortinget er for dårlig til å følge opp lovendringene, for å se hvilke effekter de har hatt. Jeg mener at rutinemessig evaluering er en forutsetning for å få til et mer oversiktelig regelverk, sier Dahl.

- Hva kan Advokatforeningen gjøre for å gi flere som har rett muligheten til å få rett?

- Stort sett er det Politiets Fellesforbund som har direktelinje til justispolitikerne. All honnør til PF men flere må følge deres eksempel. Inntrykket mange har er at advokater er brysomme og kverulantiske. Foreningen må ikke ta det for gitt at begrep som ”rettssikkerhetsutviklingen” forstås av alle politikere. Begrepsbruken til en del advokater ligger ofte litt for mye på det teoretiske plan og er ikke umiddelbart lett å se rekkevidden av for alle. Når vi i tillegg har en mediautvikling som nærmest forutsetter at vi justispolitikere springer etter media fra sak til sak så skaper det press mot rettssikkerheten. Advokatforeningen må hjelpe oss til å tenke mer langsiktig, ved å tydeliggjøre hva det vil si om man hopper bukk over rettssikkerhetsgarantiene. Tydeliggjør dette med eksempler! Gjør oss flinkere til å ta de langsiktige valgene, oppfordrer justispolitiker Dahl. 

Oddsen for at en vanlig person skal klare å stille i retten og prosedere sin sak godt mot en profesjonell advokat er veldig dårlige.

Vi politikere vil gjerne forenkle, men i realiteten blir lovene bare vanskeligere og vanskeligere å forstå, sier stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen.
Ellingsen er den eneste i justiskomiteen på Stortinget som har sittet i to perioder. Selv om han nå begynner å bli en dreven justispolitiker, er det en god del av lovarbeidet han ikke forstår en døyt av.
- Respekten min for håndverket har økt betydelig de årene jeg har sittet som justispolitiker. Nå vet jeg mer hva det innebærer å være advokat. Jussen har en mye større grad av kompleksitet enn det jeg noen gang kunne forestille meg. Vanlige folk har like stor sjanse til å forstå jussen som de har til å få 7. rette på lotto hver lørdag. Og, i retten må man i tillegg forstå spillet. Er man profesjonell har man en større selvtillit i retten og har lettere for å virke overbevisende. Det er langt fra småkravsprosessens ambisjon om at folk i større grad skal prosedere selv, til hvordan realiteten er i retten, tror Ellingsen.

Som medlem av justiskomiteen har Ellingsen absolutt et ansvar for hvordan lovene utformes på Stortinget, men også her er det langt mellom ambisjon og realitet. Særlig for Fremskrittspartiet, som både vil gi vanlige folk større rettigheter, og forenkle regelverket slik at det blir forståelig for folk flest. Ellingsen innrømmer at dette er et stort dilemma, som man nok ikke er flinke nok til å ta hensyn til i stortingshverdagen.

- Man gjør rettsstaten en bjørnetjeneste om man ikke gjør regelverket forståelig for folk flest. Loven skal være lik for alle, og da må alle kunne forstå den, ellers mister den legitimitet. Problemet er at lovene vi vedtar blir stadig mer komplekse. Lager vi et elitesamfunn når det alle politikerne sier er at vi skal være der for velgerne våre? Er Stortinget en del av et system der man utad sier en ting, men innad er nødt til å distansere oss fra folket gjennom utformingen av lovene som vi likevel mener må være komplekse? Intensjonene her på Stortinget er å gå den andre veien – mot et mer involverende samfunn. Så kan heller utfordringen ligge hos dommerne, som må lytte til andre aktører i retten. Det må ikke bli slik at man må ta med seg en jurist på foreldremøter eller på andre hverdagslige områder. Da gjør vi oss alle til klienter, og mister det aller viktigste, nemlig at vi selv må ta et ansvar, sier Ellingsen.

- Hvilken vei mener du advokatrollen bør ta?

- Jeg har sans for den svenske modellen der klientene må begrense seg til å bruke de advokatene som har tid. I dag er det i stor grad advokatene som styrer når sakene skal opp, fordi mange vil ha de som er mest populære. Det gjør at saken tar lengre tid, og går ut over motparten. Dessuten ser vi at advokatene sliter med å holde seg på rett side av den etiske, heldekte gullstripen. Som politikere har advokatstanden sine underholdere. Og, på samme måte som oss er advokater et nødvendig onde i samfunnet. Forskjellen er at oss blir dere lett kvitt. Jeg stusser over at Advokatforeningen ikke tar mer tak i det etiske i egen stand, sier Ellingsen.

- Hva kan politikerne gjøre for å gjøre lovene enklere?

- Vi kunne hatt en kritisk gjennomgang for å se på paragrafer som ikke brukes, eller som er ulogiske. Det overordnede er legitimitet. Uten legitimitet kan advokater og politikere mene det vi vil, endringer vil uansett fremtvinge seg. Man kan vurdere å bruke andre sanksjoner enn lovgivningen? Må man lovfeste forsikringsselskapenes plikter? Er det ikke nok at de får dårlig omdømme? Det er en dilemmaavveiing, siden systemet skal sikre forbrukerrettighetene selv om folk ikke er klar over det. Problemet er at verken politikere, advokater eller de andre aktørene i justissektoren roper på færre lover. Jeg har enda til gode å lese en høringsuttalelse fra Advokatforeningen der man konkluderer med at det er unødvendig å innføre loven, sier Ellingsen.

- Har juristene for mye makt?

- Det kan synes som om det ikke er plass til sunn fornuft, som lovene tross alt baserer seg på. Jussen har seiret over det norske bondevettet. Jeg har hatt stor glede av å lese Snorre, om Tingene de hadde og den diskusjonen som gikk forut for en dom. Tross alt hadde de stor respekt for prosessen og konklusjonene som ble gitt. Jeg er stolt over at vi har hatt et system med stor grad av rettferdighetssans. Ellers vil jeg gi honnør til Advokatforeningen, særlig for innsatsen de gjør der det ikke ligger inntekter bak. Vi justispolitikere er avhengig av denne dynamikken og disse innspillene for å få styrt rettssamfunnet i den riktige retningen, sier Ellingsen raust.

Når Advokatforeningen feirer sitt 100 års-jubileum 29.-31. mai, blir det fest og fag tre hele dager til ende.

– Og oppslutningen overgår langt det vi turde håpe på, forteller generalsekretær Merete Smith. Mer enn 1700 advokater vil være med på feiringen.
- For å sette deltakertallet litt i perspektiv - ved tidligere anledninger av tilsvarende slag har vi vel knapt hatt mer enn 200 med. Derfor blir 100-årsjubileet en kraftig vitamininnsprøytning for foreningen og en inspirasjon til å forsterke vårt arbeid for at medlemmene skal føle at foreningen er nyttig og verdifull for dem, sier generalsekretæren.

Hele firmaer deltar

Den lange deltakerlisten viser at hele advokatfirmaer legger turen til Oslo i anledning jubileet.
- Og det er verdt å merke seg at selv om jubileet er lagt til hovedstaden, er Oslo-advokatene ikke overrepresentert. Snarere tvert i mot, sier Smith.
Hun understreker at sekretariatet og foreningens organer har lagt mye tid og ressurser ned i forberedelsene av jubileet.
- Vi har tatt medlemmene med på råd hele veien. Dette har vært viktig med tanke på å få opp et program som er tiltrekkende, ikke bare for den eldre garde av advokater, men også for de yngre advokatgruppene. Strømmen av påmeldinger er en klar bekreftelse på at vi har lykkes med dette, sier Smith.
Hun understreker at foreningen har lagt stor vekt på å kommunisere innholdet i jubileumsfeiringen effektivt ut til medlemmene.

På rett vei

- Våre medlemmer skal føle at de får verdi og nytte av kontingenten de betaler. Responsen på jubileumsfeiringen tar vi som en indikasjon på at vi er på rett vei i vårt arbeid, sier generalsekretæren.
Hun understreker at Advokatforeningens rolle på vegne av medlemmene er todelt. Foreningen skal spille en aktiv rolle i den rettspolitiske debatten og være vaktbikkje overfor myndighetene.
- Her har vi vært meget synlig de siste årene, mener Smith.
Samtidig skal foreningen tilrettelegge for et tjeneste- og servicetilbud som kan forenkle advokatenes daglige virke og arbeide for gode rammevilkår for utøvelse av profesjonen.

Nye nettsider

Generalsekretæren gleder seg til at foreningen skal lansere sine nye nettsider med et servicetilbud som hun tror vil være både nyttig og enkelt tilgjengelig for medlemmene.
- Vi ser også at vår satsing innenfor det som har med disiplinærspørsmål og etikk å gjøre, er blitt godt mottatt. Vi skal være best på advokatetikk i landet. Daglig får vi henvendelser om etiske spørsmål fra advokater. Da kan vi stille opp og gi svar på både store og små spørsmål. Vi har brukt mye ressurser på å bygge oss opp på disse områdene. Det viser seg at dette har vært til nytte for medlemmene, sier hun.

Delta internasjonalt

I tillegg til å ha fokus på stadig bedre medlemsservice og et tjenestetilbud advokatene trenger, spesielt de små firmaene, mener generalsekretæren at Advokatforeningen bør legge vekt på å tilrettelegge for at advokatene kommer ut og får kunnskap om internasjonal juss og andre lands rettssystemer.
- Globaliseringen har innvirkning også på advokatenes arbeid. Én ting er at stadig flere klienter etablerer seg ute. Det er også viktig at advokatene får se andre rettstradisjoner. Dette kan gi nyttige impulser og nye perspektiver på jussen. Noen av våre tillitsvalgte deltar i internasjonale arrangementer, noe jeg tror de føler har verdi. Flere bør ta seg tid til å benytte slike anledninger – også for å knytte internasjonale kontakter, sier Smith.

Si i fra

Som generalsekretær legger hun stor vekt på kontakten med kretsene.
- Dette er en viktig side ved mitt arbeid. Så sant jeg har anledning, takker jeg ja når jeg blir invitert til kretsmøter. Denne kontakten er avgjørende for at vi som sekretariat får vite hva medlemmene vektlegger og forventer av organisasjonen, sier hun og kommer med følgende oppfordring til advokatene:
- Har du meninger om hvilke saker vi bør prioritere og arbeide med, så ta kontakt med oss. Ring, send e-post eller engasjer deg lokalt. Vi er lydhøre. Dine synspunkter og meninger er viktige innspill for at vi som forening skal kunne utvikle oss i riktig retning i forhold til hva medlemmene forventer. Gjør det enkelt, bruk e-post-adressen min, ms@jus.no, sier hun.

- Det har vært en glede og en ære å lede Advokatforeningen gjennom fire begivenhetsrike år, sier avtroppende leder, Anders Ryssdal.

Når han ser seg tilbake, er det kampen for rettssikkerheten og arbeidet for advokatenes arbeidsvilkår som har vært blant de viktigste sakene.
- Advokatenes arbeidsvilkår er en temperaturmåler for rettsstaten. Fra forskjellig hold har og er advokatrollen under press. Vi må forklare oss om vår rolle hele tiden og slåss for våre prinsipielle synspunkter, basert på at vi skal ivareta folks rettssikkerhet – spesielt de svake gruppene, sier Ryssdal.

Trusler

Eksempler på trusler mot rettssikkerheten er etter Ryssdals mening bl. a. stykkprisforskriften og de til dels bekymringsfulle signaler fra Regjeringen om hva som kan bli innholdet i den nye stortingsmeldingen om fri rettshjelp.
- Når det gjelder stykkprisen har vi heldigvis vunnet noe frem, men ikke helt. Og vi håper fortsatt at rettshjelpsmeldingen vil representere et reelt løft og fritt advokatvalg. Men det er klart at hvis myndighetene legger opp til en sparelinje både når det gjelder advokatenes salær og ytterligere begrensninger på fri rettshjelp, er det fare på ferde. Rettsliggjøringen av samfunnet har ført til et betydelig økt behov for advokattjenester. Da kan vi ikke ha en utvikling som fører til så dårlige vilkår for advokatene at mange advokater vil velge en annen karriere, sier den avtroppende lederen og understreker samtidig:
- Dårligere vilkår for advokatene vil f. eks. utvilsomt forrykke styrkeforholdet mellom det offentlige og private i tvistespørsmål. Det offentlige har uendelig med ressurser å sette inn, mens privatpersoner må vurdere nøye om de skal forfølge en sak.

Beklagelig

Ryssdal synes også det er beklagelig at advokatene hele tiden må forklare seg om sin rolle.
- Taushetsplikten er f. eks. ikke til for advokatene, men for klientene. Og en forsvarers oppgave er å trekke frem det som er til gunst for tiltalte, uansett hva vedkommende har gjort. Forsvareren skal ikke selv medvirke til å oppklare saken eller få folk dømt. Disse prinsipielle slagene må vi hele tiden delta i. Jeg synes det er merkelig at det fortsatt ikke skal være større forståelse for disse sentrale sidene ved advokatrollen, understreker han.

Regelevaluering

Den avtroppende lederen er svært opptatt av at både regelverket og regelnivået evalueres.
- Det er en tendens til at den politiske regelproduksjonen skjer hals over hode. Derfor er jeg glad for at vi har fått gjennomslag for at både politimetodene og den nye tvisteloven skal evalueres, sier han.
Ryssdal peker eksempelvis på at man i forbindelse med den nye tvisteloven kan måle om saksbehandlingen blir raskere.
- Men vi vil ikke kunne vite noe om folk opplever prosessene som gode nok. Dette må måles i forbindelse med en vurdering av loven, sier han og tilføyer:
- Det kan være mye godt med den nye tvisteloven, men jeg er litt usikker på om det er rett å presse et forlik på folk uten at de skal få anledning til å få prøvet en sak for retten.

Unngå silotenkning

Et strukturelt trekk Ryssdal er opptatt av, er at den uformelle kontakten mellom dommere og advokater er blitt svekket.
- Dette kan nok være et resultat av krefter og utviklingstrekk som det er lite å gjøre med. Men noe kan vi gjøre for å motvirke at det skal utvikle seg båser og silotenkning. Vi bør f. eks. sørge for at vi får felles etterutdanning når det gjelder felles lover som straffeloven og tvisteloven, sier han.
Ryssdal understreker at Advokatforeningen har vært opptatt av at høyesterettsdommerne og dommere for øvrig har gode arbeidsvilkår.
- Det må ikke være for stort lønnsgap mellom advokater og dommere. Vi er derfor glad for at høyesterettsdommerne har fått et betydelig påslag, men gapet er fortsatt for stort, mener han.
Ryssdal understreker også at selv om domstolene sentraliseres, må ikke dette føre til at man ikke bruker advokater fra andre steder som faste forsvarere og i bobehandling.
- Advokattilbudet må ikke sentraliseres, selv om domstolene blir det, fremholder han.

Aktiv påvirkning

Ryssdal poengterer at Advokatforeningen alltid har hatt god kontakt med Justisdepartementet gjennom årlige møter.
- Gjennom de siste årene har vi også utviklet et godt forhold til Stortinget, justiskomiteen og partienes grupper. Dette gir oss kontaktpunkter med gode påvirkningsmuligheter. Denne siden av Advokatforeningens virksomhet er det viktig å videreutvikle, slik at vi hele tiden fremstår som en god og profesjonell høringsinstans og meningsbærer når det gjelder lovgivning og rettshåndhevelse. Med advokatenes erfaring har jo vi som forening unik innsikt i hvordan lover og regler virker. For politikerne bør dette være viktig informasjon, sier Advokatforeningens avtroppende leder.

Advokater er viktige i en rettsstat, fordi de er tillagt oppgaver som skal sikre at borgernes rettigheter blir respektert. Det sier Helge Aarseth, leder av Advokatforeningen i årene 2000-2003 og mangeårig medlem av Hovedstyret.

Molde-advokaten mener at på strafferettens område kommer dette klart til uttrykk ved at en tiltalt har en hjelper som utelukkende skal ivareta hans eller hennes interesser.
Vi ville opplagt hatt langt flere tilfeller av justismord hvis ikke advokatene hadde reist kritiske spørsmål om bevisenes holdbarhet, mener Aarseth.

Rettstap uten advokater

Han understreker at innenfor sivil rettspleie har advokatene en viktig rolle i å være rådgiver og talsperson.
Så komplisert som samfunnet er blitt, ville mange lide rettstap dersom de ikke hadde mulighet for bistand fra advokat, sier han.
Aarseth peker videre på at i land som ikke har de samme demokratiske tradisjonene som vi har her i Norge, ser vi mange eksempler på at advokater står i fremste rekke og kjemper for demokrati og grunnleggende menneskerettigheter
- Shirin Ebadi, den iranske vinneren av Nobels Fredspris i 2003, er etter min mening et godt eksempel på nettopp dette, poengterer han.

Under konstant press

Aarseth mener advokatrollen er under konstant press.
- Kommersielle interesser har lett for å ta fokus bort fra den samfunnsrollen advokater har. Vi ser også press fra Statens side ved at tillitsfull kommunikasjon mellom advokat og klient lir begrenset, sier han.
Aarseth understreker at i det lange løp vil den være i samfunnets egen interesse at borgerne kan søke råd hos advokat uten fare for at innholdet i denne kommunikasjon skal komme ut til andre.

- Advokatene er et viktig bindeledd mellom borgerne og samfunnsmakten. De har en viktig rolle både i konkrete saker som gjelder enkeltborgere, samt saker av generell karakter som kanskje er et lovspørsmål.

Det sier Hans Stenberg-Nilsen, som var leder i Advokatforeningen i perioden 1985-1988. Han mener at advokatrollen for alvor begynte å endre seg for ca. 20 år siden.
- Da begynte advokatfirmaene å bli større og større. De måtte drives mer som forretningsforetak, sier han.
Stenberg-Nilsen mener dette har vært en nødvendighet. Utviklingen har vært at juridiske spørsmål må besvares raskere enn tidligere. Derfor må det være flere advokater i virksomheten, samtidig som hver enkelt advokat må være mer spesialisert.

Økonomisk fokus

- Det er også blitt større fokus på den økonomiske driften. Jo større firmaet er, jo større er dette fokuset
Stenberg-Nilsen tror imidlertid ikke at stadig større virksomheter vil gjøre slutt på advokatene ute i distriktene.
- En god del konkrete oppdrag kan ikke løses av en enslig advokat i distriktene alene. Vedkommende må løse disse oppgavene i samarbeid med større firmaer som har spesialkompetanse på ulike felt. Men sånn har det vel alltid vært, sier han.

Organisatoriske endringer

Stenberg-Nilsens observasjon er at endringene i advokatrollen har skjedd mer på det organisatoriske plan. Det etiske har ligget fast hele tiden, selv om flere av de etiske reglene etter hvert er blitt nedfelt skriftig.
Stenberg-Nilsen mener det er viktig at advokatene fastholder sin uavhengighet, i den forstand at de tør å tale klientene midt i mot.
- Advokatens arbeid må baseres på saklig vurdering av det enkelte spørsmål, basert på et objektivt grunnlag. Det vil si slik man oppfatter at rettstilstanden er.

Stadig flere støter på problemer som følge av at lover og regler griper sterkt om seg og har ført til en sterk rettsliggjøring av samfunnet.

Derfor er advokater viktige for å hjelpe enkeltpersoner og virksomheter ut av det som kan virke uoversiktlig for folk uten juridisk kompetanse, sier Bjørg Ven. I årene 1994-97 ledet hun Advokatforeningen.
Ven mener behovet for advokater er økende, fordi yrkesgruppen har den beste kompetanse og erfaring i å finne frem til hva som er det relevante faktum i forskjellige typer problemkomplekser, analysere og tolke dette i forhold til gjeldende rett og gi adekvate råd til klientene. Kommer det så langt som til rettssalen, vil en advokat kunne trekke ut kvintessensen, formidle og prosedere saken på en hensiktsmessig måte overfor dommeren.
- Så det er ingenting som tyder på at advokater skal bli arbeidsledige eller overflødige.  Den juridiske påvirkningen utenfra gjennom f. eks. EU-regler og europeiske menneskerettighetsbestemmelser bidrar også til økt behov for juridisk assistanse i mange sammenhenger, understreker hun.

Mer pengefiksert

Denne utviklingen har medført at det spesielt for forretningsadvokater er mye å sette seg inn i for å holde seg på høyden.
- Dette har bidratt til en økende spesialisering innenfor advokatyrket og til utviklingen av de store advokatfirmaene som gir rikelig anledning til spesialisering, sier hun og konstaterer at ”landhandlerpraksisen” er litt på vei ut.
- Det vil nok fortsatt være behov for generalistene, som ved behov kan søke bistand hos mer spesialiserte advokater, men hele bransjen er blitt mer kommersialisert og pengefiksert. Denne utviklingen vil nok smitte over på de små firmaene. Det blir vanskeligere og vanskeligere å overleve alene eller med en kollega eller to i et kontorfellesskap, sier Ven.

Ta samfunnsansvar

Den tidligere Advokatforeningslederen konstaterer at de store firmaene mer og mer preges av ordinær forretningsdrift.
- Mens den enkelte partner tidligere i stor grad kunne operere selvstendig og stå på egne ben, må partnerne nå innordne seg fellesskapet på en helt annen måte, sier hun.
En annen side ved denne utviklingen Ven er opptatt av, er at tidligere tok de store firmaene sin part av saker for ”enker og faderløse”.
- Dette synes jeg vi i liten grad ser nå, selv med vår pro bono-ordning. Etter min mening bør vi som yrkesgruppe være oss dette bevisst og vise ansvar for de svake gruppene og deres behov for rettssikkerhet – ikke bare telle timer og penger, sier Bjørg Ven.