Da Ala’i flyttet praksisen sin fra Stavanger til Oslo for halvannet år siden møtte han en helt annen forsvarervirkelighet. Ala’i har jobbet som forsvarer siden 1997, uten at klientene har lagt press på ham. Nå opplever han at klienter forventer julegaver hver gang han er på besøk i fengselet, og at de indirekte signaliserer at de vil bytte forsvarer dersom han ikke bringer noe med til dem.
– Man studerer da ikke i årevis for å bli smugler. Senest i går ville en av klientene mine som satt i arresten på Oslo tinghus låne telefonen min. Da jeg nektet ham det ble han dødsfornærmet. Det er en stor forventning om å smugle røyk og godteri, og via andre innsatte hører jeg at tidligere klienter byttet fordi jeg var så gnien. Noen forlanger ting direkte, andre mer indirekte. Det er særlig blant de utenlandske klientene at presset er størst. Også i Stavanger skjedde det at jeg ble bedt om å smugle ut brev, men her er det mer regelen enn unntaket at klientene setter krav, sier Ala’i oppgitt.
– Fengselsmyndighetene må gjøre noe!
Så stort har problemet blitt for advokat Ala’i at han har skrevet et brev til fengselsledelsen der han ber om at det blir tatt grep. Helt konkret foreslår han at klienter undersøkes etter at de har vært i klientkonferanse med advokaten sin.
– Fengselsmyndighetene vet at dette skjer, og da bør de gjøre noe med det. Dette er en uholdbar situasjon, og det blir de advokatene som følger reglementet som er den som svir, sier Ala’i og legger til at også de som bryter reglene og tar inn røyk og annet lider for det – i alle fall økonomisk.
– Skal du ”brødfø” klientene dine blir det en økonomisk belastning, selv om mange nok ser på det som en utgift til inntekts ervervelse. Men, først og fremst er dette et prinsippspørsmål. Om du som advokat bryter reglene ved å smugle inn røyk, hvor skal man da stoppe? Noen klienter er jo verdt flere hundre tusen kroner for deg. Hvor ligger da grensen? spør Ala’i.
Følger advokatene med
lupe i Skien fengsel
Skien fengsel er et av de fengslene i Norge som praktiserer reglene strengest. Fengselsleder Karl Gunnar Knudsen forteller om helt tydelige rutiner før et klientbesøk.
– Først og fremst ber vi alltid om å se oppnevningen før advokaten slipper inn. Vi spør da tydelig om de har med seg telefon inn, om PC’en har internettilgang og vi minner om at det ikke er lov til å ta med seg noe inn til klienten. Om det er snakk om en sjokolade eller en banan som fortæres under møtet er det greit, men fangen skal ikke sitte igjen med noe etter at møtet er slutt. Røyk og tidsskrifter er noe vi erfarer at klientene svært gjerne vil ha, og som de ikke ser seg råd til å kjøpe selv. Dersom vi ser at advokaten prøver å ta med seg noe inn, innklager vi dette til Advokatforeningen. Vi har hatt tilfeller der advokaten har gitt fra seg telefonen, men da hun bøyde seg for å ta opp veska datt det ut en annen telefon. Dersom det er snakk om store dokumentbunker i en konvolutt ber vi om at konvolutten åpnes. Det har skjedd at vi da finner beskjeder fra andre kriminelle, eller post til andre innsatte. Dette er heller ikke tillatt. Om advokaten ber om å få besøke tidligere klienter for å se hvordan det går med dem, forteller vi dem om at de må melde seg opp til besøk og at dette må tas av fangens besøkstid. Noen advokater synes dette er veldig strengt, særlig at vi ikke tillater internettilgang, mens andre advokater gir uttrykk for at det er svært behagelig å komme hit på klientbesøk fordi de kan avvise utilbørlig press fra klientene med at fengselet er strengt og de blir sjekket, sier Knudsen.
Tre ganger har fengselet innklaget advokater som har brutt reglene, og i ett tilfelle fikk advokaten refs. Knudsen sier at fengselet er klar over hvilke advokater de må passe ekstra godt på. Særlig er problemet stort rundt varetektsfanger tiltalt for grove forbrytelser som media har omtalt.
– Vi vet hvem som går igjen, men er forsiktige med å gjøre noe så lenge vi ikke har klare beviser. Man må jo være spesielt forsiktige med advokater. Er det noen som er flinke til å blåse hardt i trompeten, så er det dem, sier Knudsen.
Rutinerte kriminelle
Fengselsleder Knudsen har samme inntrykk som advokat Ala’i om at det særlig er utenlandske kriminelle som presser advokaten sin for penger, røyk og tjenester. Et stadig tøffere kriminalitetsbilde kan forklare hvorfor presset på advokatene øker for hvert år, tror Knudsen.
– Sterke klienter vet å skvise advokaten mest mulig. Utenlandske kriminelle lærer seg systemet stadig bedre for hver gang de kommer igjen. I Skien sitter folk i snitt i 7-8 år. Da kan de dette relativt godt, og det smitter over på andre. Det paradoksale er at det er de fangene vi har som det er minst problemer med, som utnytter systemet maksimalt. De har begått store forbrytelser og opptrer så korrekt at fengselsansatte ikke kan ta dem på noe. De er rett og slett drillet i dette, og det virker som at advokaten driller dem i hva de kan få ut av oppholdet, som skole, overgang til enklere soningsforhold eller ved å utnytte smutthull i regelverket. Vi har ofte lurt på hvor de som allerede er pådømte har penger til alle disse advokatbesøkene. For, jeg antar advokatene ikke besøker dem for å være grei. I så fall hadde de tatt med seg pårørende til besøket, sier Knudsen.
– Vil det være aktuelt for dere å kroppsvisitere fangene etter at de har hatt besøk av advokaten sin?
– Praktiseringen før og etter besøk av sin offentlig oppnevnte forsvarer blir med få unntak dessverre ikke praktisert likt og grundig nok, men loven gir oss anledning til det. Denne blir praktisert ulikt i de forskjellige anstalter. Kjennskapen til enkelte advokater blir etter hvert god og tillit opparbeides, noe som selvfølgelig kan bli utnyttet. Her kan vi ved lik håndtering og med hjemmel i regelverket gjøre hverdagen tryggere og jobben for advokatene triveligere, sier Knudsen.
Forbud i Ringerike fengsel
Ringerike fengsel gjennomførte i 2007 og deler av 2008 et totalforbud mot å medbringe mat til innsatte og installerte kaffemaskiner og automater der man kunne kjøpe mat. Dette forbudet er nå opphevet blant annet som en følge av klager fra innsatte og pårørende, samt at fengselet ikke var i stand til å fremskaffe et fullgodt substitutt, opplyser fungerende fengselsleder Eirik Bergstedt, som ikke er bare fornøyd med tingenes tilstand.
– Advokater kan kun unntaksvis underlegges kontroll av fengselet. Dette til tross har Ringerike fengsel anmodet - ved skriftlig oppslag i besøksavdelingen - om at advokater ikke medbringer nærings og nytelsesmidler eller mobiltelefon i forbindelse med klientbesøk. Med unntak av når advokater skal besøke fengselets avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå har imidlertid fengselet ingen lovhjemmel til å kontrollere hvorvidt advokater medbringer mat eller drikke o.l. til klientbesøket. For det tilfelle advokatene synlig medbringer nevnte inn i fengselet vil nevnte bli presisert av fengselstjenestemennene, all den tid nevnte vil kunne medføre en forskjellsbehandling av innsatte. En slik forskjellsbehandling kan fort kunne medføre at det stilles samme type krav til andre advokater sier Eirik Bergstedt.
Advokatforeningens ansvar?
Opposisjonen i justiskomiteen er delt i synet på om en slik lovendring ville vært hensiktsmessig. Mens Høyre er positive, mener FrP at dette er en sak Advokatforeningen selv må rydde opp i.
– Høyre forutsetter at departementet setter i gang en gjennomgang av dette umiddelbart. Hvorvidt det trengs lovendring er jeg usikker på, men hvis det trengs er Høyre beredt til å støtte et slikt forslag, sier Andre Oktay Dahl i Justiskomiteen.
– Min oppfatning er nok at dette først og fremst dreier seg om advokatetikk og heller bør være noe advokatforeningen må jobbe med enn Stortinget. Å iverksette undersøking av innsatte etter klientkonferanser uten at det er mistanke om narkotika er et stort apparat å sette i gang og jeg tror ikke det vil bedre situasjonen heller. Hvis innsatte truer advokater så er det selvfølgelig en alvorlig sak og fengselsledelsen bør informeres om dette. Men for advokatstanden er det enda mer alvorlig at enkelte advokater bruker triks for å få klienter til å melde overgang til seg. Men min konklusjon er at advokatstanden må gå i seg selv for å løse problemet, Hans Frode Asmyhr.
Advokatenes egen skyld
Også fengselsleder Knudsen mener advokatene i stor grad er skyld i dette selv.
– Noen advokater har over flere år hevet lista stadig høyere. Nå er situasjonen uholdbar, og advokatene er selv skyld i at problemet er blitt så stort, sier Knudsen.
Advokatforeningen ser derimot ikke at dette er et problem de kan klare å løse på kort sikt.
– Jeg har vært opptatt av dette i veldig lang tid. Personlig er jeg litt resignert. Hva skal man gjøre?” svarte Berit Reiss-Andersen Morgenbladet da de tok opp klientnapping i slutten av juni.
Oslo vurderer kroppsvisitering
Kim Ekhaugen i Oslo fengsel sier at det snart vil komme svar på Ala’i sin henvendelse – med kopi til Advokatforeningen.
– Vi har vært klar over at det har forekommet noen glipper, men ikke at problemet har vært så stort som det Ala’i forteller om. Policyen vår har vært å stole på advokatene, og vi har heller ikke tatt noen for å smugle med seg ting inn til klientene. Vi vil ta dette opp med Advokatforeningen, og vurdere om vi skal endre praksis slik at fangene kroppsvisiteres etter advokatbesøk. Vi har mulighet til å visitere alle fanger på et hvert tidspunkt, sier Ekhaugen.
I brevet, som ble sendt til Vahid og Advokatforeningen i sommer, skriver fengselsleder Stig Storvik at det sitter langt inne å rutinemessig visitere de innsatte etter advokatbesøk. ”Visitasjon er en belastning for de innsatte ettersom det innebærer full avkledning i påsyn av tjenestemenn. Videre antar vi at de fleste advokatbesøk gjennomføres i tråd med våre regler.” Storvik åpner imidlertid, slik også Ekhaugen gjør, for å iverksette en slik generell visitasjon etter advokatbesøk dersom advokatstanden opplever dette som et problem, og formidler dette, for eksempel gjennom Advokatforeningen.
Må basere seg på tillit
Leder i Forsvarergruppen Frode Sulland mener klientmøter i fengselet må baseres på tillitt, og håper fengslene ikke innfører kroppsvisitasjon etter besøket.
– Jeg er ikke tidligere kjent med at kolleger har uttrykt behov for kroppsvisitasjon av klientene for å motvirke et slikt press. I tillegg vil jeg nok mene at det er tilstrekkelig med visitasjoner og kontroller av våre klienter i fengslene. Det kan ikke være vår oppgave å medvirke til en økning av kontrollnivået i fengslene. Forholdet til advokater på besøk hos sine klienter må uansett basere seg på tillit, og advokaten må selv ha tilstrekkelig integritet og uavhengighet til å motstå et eventuelt press, sier Sulland.
– Klienter påstår at de betaler advokaten under bordet for å få ham til å gjøre en ”skikkelig jobb”. Morgenbladet har intervjuet en fange som sier han betalte en advokat 20.000,- under bordet på 80-tallet. ”Da jobber de med saken din, følger spor, sjekker DNA, oppdaterer seg og forbereder seg til prosedyre”. Er det åpning for at advokater kan ta seg ekstra betalt for å jobbe ekstra for klienten som vanlig, momspliktig salær?
– Det er som oppnevnt forsvarer i straffesaker ikke adgang til å ta seg ekstra betalt jfr. strpl. § 107 annet ledd. Dette må i så fall forutsette at man har oppdrag for klienten som ikke dekkes av oppnevnelsen. Alternativet ellers er at man på forhånd gjør avtale om å engasjeres som privat antatt forsvarer. I så fall må klienten betale hele salæret.
Mange bytter i Oslo
I 2009 fikk Oslo tingrett inn 624 begjæringer om bytte av forsvarer fra personer i varetekt.
I år, pr. 31.05.10, har tingretten fått inn 272 begjæringer, forteller Anne Margrethe Lund.
– Vi hadde i fjor 1541 førstegangsfengslinger (1963 fengslingsforlengelser). Noen varetektsfengslede bytter forsvarer flere ganger slik at man ikke kan si at 624 av de 1541 som ble fengslet har byttet forsvarer. Det er likevel klart at et betydelig antall gjør det. For oss medfører det selvfølgelig en del administrativt merarbeid, sier Lund.
Uhørt mener etikkutvalget
Leder av etikkutvalget, Helge Tveit, mener det er uhørt dersom tilstanden i Oslo er blitt slik advokat Vahid Ala’i beskriver. Etikkutvalget har foreløpig ikke mandat til å uttale seg om saker dersom de ikke har fått en direkte henvendelse fra Advokatforeningen eller fra medlemmer i Advokatforeningen, men de har nå bedt om et utvidet mandat slik at de kan uttale seg uten en konkret henvendelse.
– Etikkutvalget har observert at det er behov for å se nøyere på forsvarerrollen. Om det er etablert en slik praksis som beskrives betyr det at forsvarerne det gjelder ikke har den nødvendige uavhengighet som kreves. Det verste er at det går ut over tilliten til advokatstanden. Om fengslene opplever dette som et problem, ville det være naturlig at de tar kontakt med Advokatforeningen slik at vi får sett på det, sier Tveit.
Faktaramme:
Straffegjennomføringsloven:
Kriminalomsorgen har etter straffegjennomføringsloven § 28, og forskriftens § 3-25, adgang til å visitere innsatte til enhver tid under straffegjennomføringen. Av retningslinjene til straffegjennomføringen i punkt 3.31 fremkommer det videre at undersøkelser kan foretas rutinemessig.
Advokat og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant, kan undersøkes etter § 27 annet til femte ledd. Kontroll under besøket ved at samtale overhøres skal ikke finne sted.
Når det gjelder kontrolltiltak knyttet til gjennomføring av besøk til innsatte skal både pårørende og medbrakt mat underlegges kontroll jfr. straffegjennomføringsloven § 27, 1. ledd, 1. punktum som uttaler: "Kriminalomsorgen kan på fengselsområdet undersøke personer og gjenstander ved bruk av teknisk utstyr eller hund for å forhindre at det tas med gjenstander som ikke er tillatt". Med teknisk utstyr forstås det til enhver tid aktuelle, mest hensiktsmessige tekniske utstyr, som for eksempel metalldetektor og gjennomlysningsutstyr, herunder røntgen.
Strgjfl. § 27, 3. ledd, 1. punktum uttaler videre at "Undersøkelse etter første ledd ved bruk av teknisk utstyr eller hund ovenfor offentlig forsvarer og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatiske eller konsulær representant, bare kan finne sted i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå."
RGA:
3.1.1 En advokat må ikke påta seg oppdrag uten etter anmodning direkte fra klienten, fra en annen advokat på en klients vegne eller fra et kompetent organ.