En siktet som blir frifunnet eller får sin sak henlagt har i utgangspunktet krav på erstatning for tapet forfølgningen har påført ham. Dersom siktede har vært utsatt for frihetsberøvelse, har han også krav på oppreisning. Dette følger av straffeprosessloven.
Det er Statens sivilrettsforvaltning som avgjør krav om erstatning på dette grunnlaget. Kravet fremsettes for det politidistrikt som har etterforsket saken, og påtalemyndighetene skal deretter uttale seg. Etter dette havner saken hos Statens sivilrettsforvaltning, hvor det ifølge hjemmesiden deres kan ta inntil 18 måneder før kravet blir avgjort. I tillegg kommer den tiden saken har ligget hos politidistriktet.
Advokat Hallvard Østgård i Advokatfirmaet Østgård Wikasteen DA er oppgitt over den lange saksbehandlingstiden. – Statens sivilrettsforvaltning operer med en standard på 18 måneder. For øyeblikket har jeg tre saker inne til behandling, og klientene har fått et standardisert brev tilbake om at det tar ett og et halvt år!
Følger ikke forvaltningsloven
Statens sivilrettsforvaltning sine vedtak er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Dette innebærer at de heller ikke er pålagt å følge kravene til saksbehandlingen som følger av forvaltningsloven. – Det er meningsløst at de ikke skal være underlagt de samme saksbehandlingskrav som stort sett all annen forvaltning. Jeg kan ikke se at det er noen fornuftig begrunnelse for hvorfor. Og man kan jo lure på hva slags begrunnelse de har hatt for å gjøre det, sier advokat Østgård.
Synes synd på klientene
En person som urettmessig har blitt straffeforfulgt får ikke mulighet til å legge saken bak seg før alle aspekter knyttet til den er endelig avgjort. Å bli urettmessig forfulgt er en stor belastning for vedkommende, og en lang saksbehandling i Statens sivilrettsforvaltning bidrar til dette og kan kjennes som et nytt overgrep. – Den saken som egentlig gjorde at jeg reagerte, var en voldtektssak, der en klient var frifunnet etter urettmessig å ha blitt beskyldt for voldtekt. Deretter måtte han vente i 18 måneder på å få behandlet sitt rettmessige erstatningskrav. Det er jo klart at når man er i en slik situasjon lever man i et vakum, og man klarer ikke å gå videre med livet før det er avklart, forteller advokat Østgård.
– Og da begynte jeg å se på tidsbruken i en annen sak jeg hadde hatt. Det var en trålersak jeg hadde hatt for Høyesterett. Den startet i oktober 2005, med arrestasjon. Frifinnende dom i Høyesterett falt i september 2007. Så gikk det noen måneder på å få dokumentert erstatningskravet. Det ble fremsatt i februar 2008. Vedtaket fra sivilrettsforvaltningen fikk vi i februar 2010. Det vil si at domstolene klarte å behandle skyldspørsmålet tre ganger på den tiden Statens sivilrettsforvaltning brukte på å behandle erstatningsspørsmålet.
– Når vi vet hvilke krav som stilles til politi, påtalemyndighet og domstol for å få behandlet straffesaker hurtig blant annet av hensyn til tiltalte, så er det uakseptabelt at staten deretter bevilger seg 18-24 måneder på å behandle erstatningskravet når vedkommende urettmessig ble tiltalt. Det burde være motsatt – at staten nettopp satte alle kluter til for å rette opp skaden ved å behandle erstatningskravet hurtig.
Advokat Østgård mener at saksbehandlingen medfører en stor belastning for klientene.
– Jeg ser det fra klientens side. Jeg syns veldig synd på dem som utsettes for dette her, etter allerede å ha blitt urettmessig tiltalt, sier advokat Østgård. – Jeg har en kollega her i Tromsø som var tiltalt for en sak, og som ble frifunnet i alle rettsinstanser. Naturligvis var det en alvorlig belastning for han med medieomtalen osv. Og så skal han i tillegg gå 18 til 24 måneder og vente på behandlingen av erstatningskravet. Det gjør det vanskelig å planlegge, for det henger over en hele tiden. Det er sånn at man vurderer om man skal trekke hele saken, slik at man kan bli ferdig med det. Og det er ganske ille!
Får konsekvenser
Og rent faktisk er det også slik som skjer en del ganger sier advokat Østgård. – Noen ønsker ikke å forfølge saken. Jeg hadde en ung gutt her som vi fikk frifunnet i en sak. Når han og faren var her på kontoret fortalte jeg at det tar ett og et halvt til to år å få behandlet erstatningskravet. De unnlot da å kreve erstatning. De var mer opptatt av å få saken lagt bak seg. Gutten skulle jo på skole og få seg en utdannelse. Han ville vært ferdig med gymnaset, og ett år på universitetet, før han hadde fått behandlet erstatningskravet.
– Når det blir slik at personer avstår fra å fremme et rettmessig krav på grunn av saksbehandlingen, så er vi over i et rettssikkerhetsproblem. Det er jo ekstra ille når det offentlige først har utsatt deg for den alvorlige belastningen det er å bli tiltalt i en straffesak, sier advokat Østgård.
Noe må gjøres
Advokat Østgård oppfordrer myndighetene til å rydde opp i dette. Ifølge advokat Østgård er det enkle grep som kan bedre situasjonen. – Et alternativ er å gjeninnføre det gamle systemet. Å få behandlet erstatningskravene av domstolene. Et annet alternativ er å øke saksbehandlingsressursene i Statens sivilrettsforvaltning, slik at de rekker å behandle kravene innen en fornuftig tidsramme. Dersom det suppleres med at man lar forvaltningslovens krav til saksbehandling gjelde så vil det raskt og effektivt rydde opp i denne utilfredsstillende situasjonen. Det er kun et spørsmål om vilje til å gjøre det. Det er trasig at departementets øverste ledelse ikke har vist den viljen hittil.
Advokat Østgård mener videre at dette er en sak for Advokatforeningen, og at de burde gjort noe med dette for lenge siden og fulgt opp overfor myndighetene. Det er ikke et nytt og ukjent problem, men oppstod når saksbehandlingen av erstatningskravene ble lagt til Statens sivilrettsforvaltning. – Det har noe med rettssikkerheten for klientene våre å gjøre. Og det burde Advokatforeningen ta opp og fremme på en skikkelig måte. Vi må vise at vi bryr oss, mener advokat Østgård.
Kommentar til sak om statens sivilrettsforvaltning
– 18 måneder saksbehandling
er uakseptabelt
– Det er ikke akseptabelt at man har 18 måneders saksbehandlingstid i saker av så stor betydning for enkeltmennesker. Advokatforeningen vil ta opp dette i våre regelmessige møter med Statens sivilrettsforvaltning. Det sier generalsekretær Merete Smith til Advokatbladet.
Statens sivilrettsforvaltning:
Krevende restanse
– Statens sivilrettsforvaltning har forståelse for at de som fremsetter krav om erstatning etter strafforfølgning opplever den lange saksbehandlingstiden som frustrerende. Saksbehandlingstiden skyldes at det over tid har innkommet et større antall saker enn vi har vært i stand til å behandle, hvilket har skapt en krevende restansesituasjon. Det sier avdelingsdirektør Thomas Laurendz Bornø i Statens sivilrettsforvaltning til Advokatbladet.
– Kritikken som rettes mot saksbehandlingstiden tar vi alvorlig, sier han. – Det har vært og er en prioritert oppgave i Statens sivilrettsforvaltning å behandle sakene raskest mulig og kontinuerlig ha oppmerksomhet mot tiltak for å utnytte de ressursene vi har på best mulig måte.
Bornø påpeker at antall behandlede saker har økt betydelig de siste årene og hittil i år har man en fortsatt og ikke ubetydelig økning. – Som følge av dette reduseres saksbehandlingstiden, om enn ikke i den grad vi skulle ønske. For de saker som er behandlet første halvår i år, er gjennomsnittlig saksbehandlingstid, regnet fra saken innkom politiet, om lag 16 måneder, mens gjennomsnittlig saksbehandlingstid i Statens sivilrettsforvaltning isolert er om lag 11 måneder. De enkle sakene behandles normalt innenfor et tidsrom på 1-3 måneder. Vi må imidlertid også erkjenne, slik eksemplene i dette tilfellet viser, at et ikke ubetydelig antall saker har lengre saksbehandlingstid enn den gjennomsnittlige, sier Bornø.
– Ved vår prioritering av sakene skal vi hensynta uforholdsmessig lang saksbehandlingstid i politiet, slik at saksbehandlingstiden i Statens sivilrettsforvaltning avkortes. Det er tilfellet i om lag hver tredje sak. For å bidra til å effektivisere behandlingen har Statens sivilrettsforvaltning initiert og utarbeidet en mal og veileder som i juni i år ble lagt inn i politiets saksbehandlingssystem. Vi håper dette vil bidra positivt effektivitetsmessig, slik at saksbehandlingstiden totalt sett reduseres, sier avdelingsdirektør Thomas Laurendz Bornø.
– For politiets del har også Riksadvokaten i sitt mål og prioriteringsskriv for inneværende år omtalt fagfeltet og bl.a. uttalt at saksbehandlingstiden i politiet må bedres. Selv om det ikke er av direkte betydning i forhold til saksbehandlingstiden, nevnes også at alle avgjørelser av betydning på dette rettsfeltet publiseres på Lovdata, sier Bornø.