Utgangspunktet var en diskusjon mellom ligningsmyndighetene og ett av firmaene. Under et møte med ligningsmyndigheten, forlangte disse plutselig kopi av serveren med henvisning til Ligningsloven. Firmaets ledelse protesterte både fordi serveren ikke tilhørte dem og fordi de delte den med flere andre firmaer. Ligningsmyndighetene hadde med seg tomme varsler om bokettersyn og fylte ut for de andre firmaene også og kopierte hele serveren.
Dissens i Høyesterett
Saken havnet i rettssystemet og endte i Høyesterett med en dom fra 2007 Rt 2007 1612 der Høyesterett enstemmig fant at ligningsmyndighetene hadde adgang til å gjennomgå en skatteyters elektroniske arkiv selv om serveren inneholdt arkiv fra flere skatteytere og arkivene ikke var adskilt. Under dissens 4–1 kom Høyesterett frem til at det elektronisk kopierte materialet kunne gjennomgås på ligningskontoret.
– Når man kopierer en server, så får man med seg alt som finnes, sier advokat Trond Hatland hos Thommessen i Bergen, som har saken. – Man kan også rekonstruere flettede filer og annen type trafikk på serveren i tillegg til de rene lagrede data.
Passerte første hinder i EMD
De tre firmaene dette gjaldt ønsket å sende saken videre til Den Europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Saken har allerede passert første hinder og EMD har henvendt seg til den norske stat og bedt om saksopplysninger og svar på en del spørsmål i tillegg til rutinespørsmål om mulighetene for å oppnå en minnelig løsning. Staten hadde frist til påske med å svare.
Staten avviser grunnlaget for saken
I sitt svar på vegne av Staten påpeker advokat Fanny Platou Amble at det ikke finnes grunnlag for minnelig løsning og at hvis EMD skulle ønske å prøve saken, så mener Staten at art.8 i EMK ikke kommer til anvendelse på denne saken, og alternativt at saksøkernes rettigheter ikke er krenket.
Staten ber i sitt tilsvar om at EMD avviser saken med henvisning til art 35 i EMK, at art. 8 ikke kan anvendes på denne saken, og uansett ikke representerer noe rettssikkerhetsbrudd for saksøkerne.
– EMD kan avvise en sak på ethvert stadium av behandlingen, forteller Hatland. Man kan avvise den med en gang på formelt grunnlag, eller en avvisning kan komme på et mye senere stadium i saksbehandlingen. Men det at EMD henvender seg til den norske stat og ber om en uttalelse, er en milepæl og det første prosessuelle hinderet er passert. Det kan være et tegn på at saken er prinsipielt viktig nok til å prøves i EMD.
Loven ble endret i ettertid
– Lovhjemmelen den gangen kopieringen fant sted, var uklar, sier Hatland. – Den var så uklar at staten i ettertid (2008) har fått til en lovendring i ligningsloven som gjør denne hjemmelen klarere. Uklarheten i hjemmelen fremgår også av dissensen i Høyesteretts dom fra 2007.
– Det er grunn til å tro at saken kan komme opp for EMD, mener Hatland. – Vi regner med at vi får en henvendelse fra EMD ganske snart med ønske om et tilsvar. Så vil det kanskje gå noen måneder før vi får vite om saken skal prøves.
Hatland synes Statens svar er helt greit. – Det er ikke noe nytt i det, det svarer på det domstolen spør om og drøfter hvilket vern man skal ha etter art. 8. Men Staten gir ikke noe godt svar på hvorfor lovhjemmelen ble endret i etterkant. Staten fremstiller dette som en helt ordinær ligningssak, men det er det ikke. Det er et raid. De sa de hadde lovhjemmel, men følte behov for å endre og presisere lovhjemmelen i etterkant.
Viktig å sikre data i advokatvirksomheter
– Denne saken er en nyttig påminnelse om at særlig advokatvirksomheter bør være sikre på at lagringssystemene deres har vanntette skott mellom regnskap og fakturering og den delen som ligningsmyndigheten med loven i hånd kan forlange å få kopiere, og alle klientforhold på en annen server eller et annet lukket område.
Det sier Thommessenpartner Trond Hatland i Bergen som har ansvar for EMD-saken og førte saken for Høyesterett i 2007. – Hos oss i Thommessen har vi en dyktig dataavdeling som tidlig ble oppmerksom på utfordringen ved dawn raid, kontroll fra Finanstilsyn, Datatilsynet eller andre typer tilsyn. De har laget vanntett skott mellom det myndighetene har hjemmel til å få tilgang til og det som er taushetsbelagt advokatinformasjon. – Riktignok vil bokettersyn hos én klient i prinsipp kunne gi skattemyndighetene tilgang til opplysninger, men de er begrenset både i tidsrom og omfang, sier Hatland.
Faktaboks:
I Rt 2007 s 1612 fikk staten medhold i at ligningsmyndighetene ved bokettersyn har adgang til, og rett til kopiering av, elektronisk lagret arkivmateriale. Forholdet til EMK ble ikke berørt. Avgjørelsen har imidlertid resultert i en etterfølgende klage til EMD. Skattyterne som har klaget til Menneskerettsdomstolen hevder at dette innebærer en krenkelse av Menneskerettskonvensjonen artikkel 8, retten til respekt for hjem, privatliv og korrespondanse. Saken ble kommunisert til Norge i slutten av november 2009. Finansdepartementet og Regjeringsadvokaten har nå levert sitt svar til EMD.