Regjeringen forslår obligatorisk DNA-test for å hindre juks i familiegjenforening

IllustrasjonsfotoIllustrasjonsfoto/iStock/Rost-9D

Regjeringen vil forebygge at utlendinger jukser seg til oppholdstillatelse ved å innføre obligatorisk DNA-testing ved familiegjenforening. – En generell regel om DNA-test er hverken nødvendig eller godt nok begrunnet, mener advokat Arild Humlen.

– Det er en utfordring at en del utlendinger forsøker å få oppholdstillatelse i Norge på uriktig grunnlag. Bruk av DNA-testing er et viktig tiltak for å motvirke dette. Vi må ha et slikt virkemiddel hvis det ikke er mulig å fastslå familierelasjonen på andre måter, sier justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (FrP) på regjeringens nettsider.

Ved å pålegge søker og referanseperson å ta en DNA-test, vil det bli enklere for utlendingsmyndighetene å fatte riktige vedtak, mener regjeringen, som tror det igjen er viktig for å bevare tilliten til ordningen for lovlig opphold i Norge. Forslaget er nå sendt på høring med frist 21. mars.

– Derfor foreslår vi at DNA-testing som hovedregel skal pålegges i familiegjenforeningssaker fra land hvor identitetsdokumentene har såkalt lav notoritet. En slik ordning vil bidra til å ivareta behovet for kontrollert og regulert migrasjon, sier statsråden.

Les hele høringsnotatet HER!

DNA-nekt vil sannsynligvis føre til avslag

Regjeringen presiserer at DNA-testene ikke skal gjennomføres ved bruk av tvang, og det skal heller ikke være straffbart å nekte seg testet. Likevel legger de ikke skjul på at en potensiell nektelse kan få betydning for avgjørelsen i den enkelte sak.

– Vi skal ikke tvinge noen til å avlegge DNA-test, men vi vil være helt tydelige på at i de fleste tilfeller vil søknaden avslås hvis man nekter å avlegge DNA-test, sier Wara på regjeringen.no.

Justis- og beredskapsdepartementet vil også at det i utlendingsforskriften skal presiseres at DNA-testing i hovedsak skal «pålegges i saker om familiegjenforening fra land med dokumenter med lav notoritet», slik som Afghanistan.

Arild Humlen. Foto

Arild Humlen fikk Redd Barnas rettighetspris 2015. Her er han fotografert på sitt kontor. Foto: Nina Schmidt

– Unødvendig mistenkeliggjøring

Arild Humlen har markert seg på utlendingsfeltet, blant annet som advokat i den mye omtalte Farida-saken. Han mener en innføring av obligatorisk DNA-test virker veldig omstendelig.

– Det er enkelte områder hvor folkeregistreringen i hjemlandet er så svak og lite strukturert at det kan være grunn til å forebygge uriktig innvandring med DNA-test. Jeg mener det bør gjøres etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle med basis i hvilket land det gjelder, sier han til Advokatbladet.

Humlen mener de aller fleste land har rimelig gode folkeregistreringer som er tillitsvekkende og lette å kontrollere.

– Hvis man innfører DNA-testing som et utgangspunkt for alle saker om familiegjenforening, mener jeg det blir en generell mistenkeliggjøring av samtlige som søker, noe som hverken er nødvendig eller godt nok begrunnet.