Tilstanden ekstern hydrocefalus er en tilstand som disponerer for blodansamlinger mellom hjernen og skallen og som også kan gi epileptiske anfall.
I et forskningsprosjekt skal Knut Wester, tidligere overlege ved Haukeland sykehus og professor emeritus ved Universitetet i Bergen, vurdere de medisinske bevisene i tjue filleristningsdommer fra 2005 og frem til i dag. Med på prosjektet er også Ulf Stridbeck, professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, professor emeritus Aslak Syse fra UiO, samt to utenlandske fagfolk; en nevro-radiolog og en barnenevrokirurg.
– Jeg ønsker at advokater og jurister skal kjenne til muligheten for at feildiagnostisering kan forkomme, og at vi arbeider med dette prosjektet, sier Knut Wester til Advokatbladet.
I artikkelen «Har et filleristet spedbarn alltid vært filleristet», som stod på trykk i Tidsskrift for Den norske legeforenings siste utgave, skriver han at han er bekymret over usikkerheten ved diagnostiseringen av filleristing i straffe- og barnevernssaker.
Er bevisene tilstrekkelige?
«Fysisk mishandling av spedbarn forekommer, også med hjerneskade til følge. Jeg er imidlertid usikker på om den medisinske dokumentasjonen som sakkyndige i dag vurderer som bevis på filleristing, er av tilstrekkelig vitenskapelig kvalitet til at den kan brukes som juridisk bevis for at denne handlingen faktisk har funnet sted og at det følgelig foreligger «skyld ut over enhver rimelig tvil», skriver Wester i artikkelen.
Han forklarer at medisinske funn knyttet til filleristing er basert på det som kalles «triaden», som består av tre medisinske funn.
Disse tre er subduralt hematom (en ansamling av blod eller blodtilblandet hjernevæske mellom skallen og hjernen), utbredte øyenbunnsblødninger og encefalopati (hjerneskade).
Ifølge Wester er sistnevnte ikke lenger nødvendig for diagnosen «shaken baby».
«Kombinasjonen av subduralt hematom og øyenbunnsblødninger synes tilstrekkelig. Disse funnene brukes nå nærmest som sikker dokumentasjon på at filleristing må ha funnet sted, selv om ingen har sett selve handlingen», skriver han i artikkelen.
Trykk i hjernen
Men en stor utfordring, ifølge Wester, er at en av komponentene i triadens enkelttilstander, subduralt hematom, også forekommer ved en tilstand kalt benign ekstern hydrocephalus.
Denne tilstanden kjennetegnes ved «at hjernevæsken hoper seg opp mellom hjernen og skallens innside, det intrakraniale trykket øker, det ekstracerebrale væskerommet utvides og hodeomkretsen vokser».
Ifølge Wester, kan epilepsi med bevisstløshet og kramper være «et dramatisk debutsymptom» for denne tilstanden.
«En rimelig reaksjon hos foreldre som opplever et plutselig anfall med bevisstløshet og respirasjonsstans, vil være å forsøke å riste liv i barnet – en handling som kan misoppfattes og styrke mistanken ytterligere», skriver Wester.
25 barn årlig
I fjor publiserte Wester og medarbeidere en studie i Pediatric Neurology (august 2017) som viste at det årlig fødes om lag 25 barn med tilstanden benign ekstern hydrocephalus i Norge.
«De er født med normal hodeomkrets, men denne vokser for raskt de første månedene etter fødselen. (…) Kan den epidemiologiske likheten mellom benign ekstern hydrocephalus og filleristing med henblikk på alder og kjønn skyldes at benign eksternhydrocephalus med subduralt hematom som komplikasjon blir feildiagnostisert som filleristing?» spør han i artikkelen.
– Hele 86 prosent av spedbarna som rammes av ekstern hydrocephalus er gutter. I de tjue dommene vi ser nærmere på, er 76 prosent av barna gutter. Dette mener jeg er påfallende, sier Wester.
«Slik jeg har tolket kliniske funn og bilder i de saker jeg har vært involvert i, blant annet med raskt økende hodeomkrets forut for den antatte ristingen, synes ekstern hydrocephalus ofte å være en mer sannsynlig diagnose enn at barnet faktisk har vært filleristet», skriver Wester.
Skal granske medisinske bevis
Han og kollegene ved UiO har via Riksadvokaten fått tilgang til avanonymiserte dommer i filleristingssaker fra 2005 og frem til i dag, slik at de kan få innhentet medisinsk dokumentasjon for disse barna, forteller han.
Tillatelser er også innhentet fra den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag og fra Datatilsynet. Gruppen skal nå gå gjennom de medisinske funnene i hver enkelt sak.
– Vi har mottatt dokumenter fra primærleger og sykehus, og skal sammen gå gjennom all medisinsk dokumentasjon og gjøre oss opp en mening om barnet er blitt påført en utvendig skade, eller om skaden skyldtes en spontan blødning fordi barnet er født med ekstern hydrocephalus, sier Wester.
Barn fratatt foreldrene på grunn av mistanke om filleristing
Selv fattet Wester (78) interesse for fenomenet filleristing for fire år siden, etter at han ble pensjonist.
– Jeg trodde at filleristing var noen forferdelige greier som mennesker med dårlig impulskontroll utsatte barna for når barna skrek og var umulige. Etter at jeg hadde skrevet en artikkel om ekstern hydrocephalus, ble jeg kontaktet av en bestemor som mente at barnebarnet hennes, som var blitt fratatt foreldrene og plassert i fosterhjem, ikke var filleristet, men led av denne tilstanden. Hun hadde først tatt kontakt med nevrokirurger i USA, men de hadde henvist henne til meg. Jeg oppdaget til min forskrekkelse at dette barnet faktisk hadde ekstern hydrocephalus, det var blant annet to tydelige medisinske funn som tydet på det. Jeg skrev en hasteerklæring, og allerede dagen etter ble gutten tilbakeført til sine foreldre, forteller Wester.
Han ble «alvorlig forskrekket» av denne episoden, forteller han.
Far ble frifunnet
For to år siden opplevde han en annen sak på nært hold, der en kollega hadde operert et tre måneder gammelt spedbarn med et kjempehøyt trykk i hjernen, og der faren stod tiltalt for filleristing.
- Da jeg så dette barnets røntgenbilder, så var det fordundre meg ekstern hydrocephalus i denne saken også. Da tok jeg kontakt med alle partene i saken, og sa at jeg trodde de var i ferd med å begå en feil. Da ble faren frikjent, etter at han først hadde blitt dømt til halvannet års fengsel i tingretten, forteller Wester.
- Et rettsikkerhetsproblem
Usikkerhet ved diagnostisering av filleristing er et rettssikkerhetsproblem i saker som kan føre til langvarige fengselsstraffer eller at barn blir varig separert fra foreldrene, konkluderer Wester i sin artikkel i legetidsskriftet.
«I slike saker er dommerne helt avhengig av medisinsk ekspertise. Dersom de råd sakkyndige gir i retten er basert på svakt vitenskapelig grunnlag, kan det få alvorlige konsekvenser», skriver han.
