Tidligere ble prøveadvokatene kjørt for hardt, mener Jens Edvin Skoghøy, som var dommer i Høyesterett frem til i fjor.
– Dommerne er blitt mer humane mot prøvekandidatene i Høyesterett, mener jusprofessor
Å få tittelen «møterett for Høyesterett» er fortsatt et nåløye med høy prestisje. Tidligere høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy trøster unge prosedyreadvokater med at dommerne i det minste er blitt mer humane mot prøvekandidatene.
Den nåværende jusprofessoren fra Universitetet i Tromsø var trekkplasteret da rundt hundre yngre prosedyreadvokater nylig samlet seg hos Haavind i Bygdøy allé i Oslo. Den årlige samlingen går på rundgang blant de store advokatselskapene.
En tittel for de få
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet opplyser at det per 31. desember 2017 var 7.840 personer registrert som praktiserende advokater. Selv ikke Høyesterett selv har oversikt over hvor mange av disse som har «møterett for Høyesterett», som tittelen har vært siden 1978 – da den avløste «høyesterettsadvokat».
Advokatbladet får via andre kilder bekreftet at det er et rimelig anslag at 550-600 av dagens advokater har møterett for Høyesterett – med andre ord godt under ti prosent.
Skoghøy, som selv satt som dommer i Høyesterett i nesten 19 år (1998-2017), forteller at nåløyet historisk var mye trangere: I 1860 hadde kun ti advokater møterett for Høyesterett, før ordningen senere ble frigitt.
– Helt fram til 1925 var det også et krav om at advokaten måtte bo i Oslo, forteller Skoghøy.
Historisk har det vært gjort en rekke forsøk på å fjerne ordningen; fra Advokatforeningen, fra regjeringen og fra Høyesterett selv.
– I dag er det nærmest unison oppslutning i Høyesterett om at ordningen med møterett for Høyesterett ikke bare skal bestå, men kravene er også skjerpet gjennom den nye Advokatveilederen, sier Skoghøy.
Mer humane spørsmål
Skoghøy husker godt sine egne prøvesaker for Høyesterett.
– Jeg var en av de siste med tre prøvesaker i 1988. Den siste prøvesaken min ble administrert av høyesterettsdommer Hans M. Michelsen. Jeg følte jeg stod i konstant motvind i tre dager, sier Skoghøy – med klar adresse til dommernes intrikate spørsmål til prøvekandidaten.
Han bestod prøven, og prosederte senere ytterligere fem saker for Høyesterett. I dag bruker han dommerkompetansen sin i enkelte voldgiftssaker ved siden av jobben som jusprofessor hjemme i sitt kjære Tromsø.
Som høyesterettsdommer synes han av og til enkelte av dommerne gikk over streken:
– Da fikk jeg svaret: «Hvorfor skal de ha det så mye bedre enn vi hadde det»? Men i dag er de altså langt mer humane i spørsmålsstillingen, understreker Skoghøy.
Skoghøy har også opplevd at en advokat besvimte etter å ha blitt kjørt hardt av en av dommerne i prøvesaken Skoghøy selv administrerte. Kandidaten våknet opp etter å ha fått en karaffel kaldt vann i fjeset.
– Vi innvilget kandidaten en halvtimes pause og han besto prøven.
Skriftlig veileder
– Tidligere eksisterte kriteriene for å bestå prøven i dommernes hode. Nå er kravene skjerpet og formulert skriftlig, forklarer Skoghøy.
Kravene som stilles til prøvekandidatene, som må prosedere to prøvesaker muntlig for Høyesterett, skal sikre Høyesteretts behov for et godt avgjørelsesgrunnlag.
– Tommelfingerregelen er et hovedinnlegg på minst to timer, men ikke alle trenger to timer for å vise at de er totalt udugelige, sier den erfarne professoren til latter fra salen.
I motsetning til i Storbritannia, gir ikke Høyesterett her hjemme karakterer på prøvesakene. Her er det bestått eller ikke, og begge sakene må bestås. Stryker du, må du vente to år før du kan gjøre ditt siste forsøk.
Dømmende rett avgjør om prøven er bestått, og avgjørelsen er endelig. Prøveadvokatene kan få en muntlig tilbakemelding, normalt fra førstevoterende, etter at dommen er klar.
Avgjørelsen meddeles prøveadvokaten skriftlig uten begrunnelse.
– Dette ble innført etter at en prøveadvokat fikk en så forsiktig muntlig tilbakemelding at han trodde han hadde bestått, sier Skoghøy.
Digitaliseringen haster
Etter at Aktørportalen ble obligatorisk, blir det enda viktigere å unngå dårlige papirvaner, sier partnerne Johnny Johansen og Mikal Brøndmo fra Haavinds avdeling for tvisteløsning og prosedyre.
De holdt foredrag om bruk av teknologi i tvistesaker på samlingen for unge prosedyreadvokater.
Johansen og Brøndmo viste eksempler på Haavinds teknologibruk:
– De aller fleste møtene våre foregår nå på Skype. Muligheten til å dele dokumenter direkte og det å se hverandre en-til-en gir effektiv samhandling.
Programmer som HighQ og Relativity sikrer en forbedret dokumentkontroll. De understreker likevel at en stor utfordring gjenstår:
– Aktørportalen snakker ikke godt med en del av programmene vi bruker.
PARTNERE: Johnny Johansen (til venstre) og Mikal Brøndmo fra Haavinds avdeling for tvisteløsning og prosedyre.
