Ny hvitvaskingslov trer i kraft 15. oktober

IllustrasjonsfotoIllustrasjonsfoto/iStock

Regjeringen i statsråd har i formiddag bestemt at den nye hvitvaskingsloven blir gjeldende fra 15. oktober 2018.

Endringene innebærer altså nye tiltak mot hvitvasking, men også mot terrorfinansiering.

Loven, LOV-2018-06-01-23  gjennomfører store deler av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, og strammer inn hvitvaskingsrutinene til mange advokater.

Nå blir det krav om at hver enkelt bedrift må tilpasse lovverket etter sin egen virksomhet, og alle klienter og oppdrag må risikovurderes uavhengig av størrelsen på advokatfirmaet.

Se Regjeringens nettsider HER!

Kan få bot på inntil ni millioner

Dersom loven ikke etterleves, kan man få administrative sanksjoner. For advokater betyr det gebyrer på inntil ni millioner kroner. I tillegg til selve foretaket, kan også personer i ledelsen sanksjoneres.

Dette er noen av de viktigste forslagene i den nye loven:

  • Inntil ni millioner kroner i overtredelsesgebyr for advokater.
  • Styrket fokus på risikobasert kontroll.
  • Krav om skriftlighet i alle ledd.
  • Krav til forsterket kontroll ved inntak av politisk eksponerte personer som klienter, såkalte PEPs.
  • Utvidede sanksjonshjemler for Tilsynsrådet.

– Det viktigste nye for advokater, er et økt fokus på risikovurdering, og at alt må være skriftlig. Advokater må dokumentere sin risikovurdering, og skrive ned alt de gjør, sa Susanne Munch Thore til Advokatbladet tidligere i år.

Advokatforeningens nettsider finnes det omfattende informasjon om den nye hvitvaskingsloven. I tillegg tilbyr foreningen en etterutdannings-app, som gjør det mulig for advokater å spille seg til etterutdanningstimer samtidig som de blir oppdatert på det siste innen hvitvasking.

Regjeringsoppnevnt utvalg

Den nye hvitvaskingsloven kommer som et resultat av det regjeringsoppnevnte hvitvaskingsutvalgets to utredninger om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering.

Utvalget, der Susanne Munch Thore representerte Advokatforeningen, fikk et bredt mandat bestående av seks punkter, blant annet å  utarbeide et utkast til lov- og forskriftsendringer for å gjennomføre ventede nye EØS-regler som svarer til EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv.

Utvalget foreslo en ny hvitvaskingslov, som innebar både en videreføring av forpliktelsene i gjeldende lov, men også flere nye og endrede forpliktelser.

DETTE MÅ ADVOKATER KUNNE SVARE PÅ:
• Hvordan kan min virksomhet misbrukes til hvitvasking og terrorfinansiering?

• Hvilke klientgrupper og hvilke transaksjonstyper innebærer risiko for hvitvasking og terrorfinansiering?

• Er vår risikovurdering av virksomheten skriftlig og oppdatert?

• Er rutinene skriftlige, oppdaterte og godkjent på øverste nivå (styret)?

• Er det utnevnt en hvitvaskingsansvarlig i ledelsen med ansvar for å føle opp rutinene?

• Har vi systemer for opplæring av ansatte? Følges disse opp? Er ansatte kjent med risiko og rutiner?

• Hvor nøye er vi på å dokumentere at vi har gjennomført hvitvaskingskontroll?

Kilde: Kristine Frivold Rørholt og Susanne Munch Thore.