Ble dømt etter straffeloven for uaktsomt drap i trafikken

Høyesterett avsa 4. september 2018 dom (dissens 4-1) – HR-2018-1658-A – hvor en mann ble dømt til 120 dagers fengsel, hvorav 90 dager betinget, etter at han i 2015 kjørte ned en mopedist som døde. Mannen ble også dømt til å betale standardbeløpet på 125.000 kroner i oppreisning til hver av de fem etterlatte. Det var ikke grunnlag for å fravike normalbeløpet. Bilføreren ble også dømt til tre års tap av føreretten. Da ulykken inntraff, var bilføreren 18 år og hadde hatt sertifikat i fire måneder.

Flertallet (Bull, Høgetveit Berg, Kallerud og Webster) kom til at bilulykken med dødsfølge skyldtes så stor uaktsomhet at bilføreren kunne dømmes for overtredelse av straffelovens bestemmelse om uaktsomt drap, jf. straffeloven 2005 § 281, ikke bare for overtredelse av den generelle regelen om varsom adferd i trafikken i vegtrafikkloven § 3.

Etter en lovendring i 2001 kreves det noe større grad av uaktsomhet fra bilførerens side for å kunne bli dømt for uaktsomt drap etter dødsulykker i trafikken, enn for å kunne bli dømt for overtredelse av vegtrafikkloven § 3. Uttalt at det lagt til grunn i rettspraksis at uaktsomhet "av en slik karakter som alle førere må erkjenne at en gjør seg skyldig i fra tid til annen", ikke er tilstrekkelig for å kunne domfelle for uaktsomt drap ved dødsulykker med bil (avsnitt 14).

Dødsulykken skjedde da bilføreren forsøkte å kjøre forbi en mopedist som kom inn i veibanen foran ham. Bilen holdt en fart av 80-85 km/t i 60-sone.

Flertallet mente at en vanlig aktsom bilfører ville ha tatt høyde for at mopedistens kjøremønster innebar at han kanskje var i ferd med å krysse veibanen, og ha avbrutt forbikjøringsforsøket. Følgelig var det uaktsomt å fortsette forbikjøringen, og uaktsomheten måtte i en slik situasjon også omfatte dødsfølgen (avsnitt 17). Den overskred terskelen for å bli domfelt for uaktsomt drap.

Mindretallet (Normann) var uenig i at det forelå tilstrekkelig uaktsomhet og at bilføreren skulle frifinnes for overtredelse av § 281. Hun var imidlertid enig i førstvoterendes generelle redegjørelse for innholdet av rettsnormen i § 281. Da hun var i mindretall, tok hun ikke stilling til oppreisningserstatningen.