Advokat Fredrik Berg synes det er påfallende at ingen saker om påvirkningshandel finner veien til retten.

Mener Økokrim bruker feil korrupsjons-regel

Advokat Fredrik Berg stiller spørsmål ved hvorfor Økokrim i korrupsjonssaker så å si aldri tar i bruk regelen om påvirkningshandel, til tross for at en stor del av verdens korrupsjon foregår nettopp som påvirkningshandel via mellommenn.

– Det kan se ut som at Økokrim, når de først reiser en korrupsjonssak, ønsker at saken skal være kraftfull, og at de ikke synes det er nok «sting» - og for lav strafferamme – i reglene om påvirkningshandel, og derfor heller tar ut tiltale etter reglene om korrupsjon, sier advokat Fredrik Berg.

Yara-saken

Han er advokat i Fend, og har jobbet som forsvarer i noen av Norges største, økonomiske straffesaker, blant annet Transocean-saken og Yara-saken.

I Yara-saken var Berg forsvarer for tidligere konserndirektør Daniel Clauw, som ble frifunnet. I sin prosedyre poengterte Berg at «det påtalemyndigheten forsøkte å føre bevis for, ikke er korrupsjon, men i høyden påvirkningshandel, som har en langt lavere strafferamme».

I artikkelen Noen problemstillinger i grenselandet mellom direkte korrupsjon og påvirkningshandel i Lov og Rett (Nr. 5 2018) utdyper Berg temaet:

«Regelen om påvirkningshandel står så godt som ubrukt etter innføringen i 2003. Samtidig er de øvrige reglene om korrupsjon i stadig utvikling, med en bred rettspraksis i sitt kjølvann. Skillet mellom de to ulike korrupsjonsreglene skaper uklarhet, og til tider skjer det en sammenblanding», skriver Berg.

Lovgivers intensjon

Den direkte korrupsjonsbestemmelsen krever at det må bevises en avtale eller tilbud mellom bestikkeren og maktpersonen. Lovgiver valgte derfor et alternativ med bestemmelsen om påvirkningshandel, der det er en avtale eller tilbud mellom aktiv bestikker og en mellommann som må bevises, forklarer Berg.

– Da reglene ble laget, var regelen om påvirkningshandel et klart alternativ fra lovgivers side. Men Økokrim og politiet generelt har ikke ønsket å bruke den regelen i det hele tatt. Regelen om påvirkning har tre års strafferamme, mens direkte korrupsjon har hele ti års strafferamme. Ti års strafferamme gir politiet mulighet til å ta i bruk kommunikasjonskontroll, og fører med seg lang foreldelsesfrist. Politiet ser ut til å ønske seg prinsipielle, strenge dommer, jeg tror det er derfor påvirkningsalternativet ikke blir brukt. Noen ganger synes jeg det er helt uforståelig, sier Berg.

Regelen om påvirkningshandel er også alvorlig, og setter en streng reaksjon mot en type korrupsjon, understreker han.

– Når lovgiver valgte å lage en egen bestemmelse som de kaller påvirkningshandel som passer på disse mellommenn-tilfellene, så er det veldig rart at bestemmelsen ikke brukes, slik at man kunne få et straffenivå bestemt av domstolene. Det er påfallende at domstolene ikke har fått prøvd ut regelen om påvirkningshandel, for det er domstolen som skal pensle ut hvordan de regelen skal brukes, men de kommer jo aldri til matfatet, for å si det sånn, fortsetter han.

Kunne vært reist

Regelen om påvirkningshandel har et videre anvendelsesområde, og er praktisk, fordi veldig mye av verdens korrupsjon er organisert via mellommenn, understreker Berg.

– Etter forholdene kan det skje at en tiltalt, som kunne ha blitt dømt for påvirkningshandel, blir frifunnet for korrupsjon, fordi det ikke er mulig å bevise at det har skjedd en direkte bestikkelse, forteller Berg.

– Det som har vært min kritikk, er at påtalemyndigheten ikke alltid ser ut til å ha hatt dekning i jussen når de setter i gang store korrupsjonsetterforskninger, mens de kunne valgt å etterforske og eventuelt tatt ut tiltalte etter den parallelle regelen om påvirkningshandel.

Det kan stilles spørsmål om Oslo tingrett i Yara-saken stilte for lave krav til objektiv oppfyllelse av regelen om direkte korrupsjon, og at tingretten og lagmannsretten tolket regelen ulikt, skriver Berg i Lov og Rett.

– Det kan bære galt av sted å kommentere enkelttilfeller, som Yara-saken og andre saker Økokrim har hatt. Men det må kunne være lov å påpeke at det er påfallende at det ikke finnes noen rettspraksis etter regelen om påvirkningshandel, sier Berg til Advokatbladet.

– Legges «på strekk»

Han medgir at Økokrim «nok ikke alltid er enige med meg i hvordan reglene skal forstås».

– I Lov og Rett argumenterer jeg for at beviskravet må være oppfylt for en forståelse mellom aktiv bestikker og maktpersonen. Dette er et absolutt krav for å kunne dømme etter regelen om direkte korrupsjon, mens Økokrim nok har ønsket at regelen skal forstås slik at det holder at man «i realiteten» har en avtale med maktperson, selv om man «bare» kan bevise en avtale med en mellommann. Men det holder faktisk ikke. Jeg mener at Økokrim har forsøkt å legge regelen litt «på strekk», sier Berg.

En annen grunn til at regelen ikke benyttes, er av lovteknisk art, medgir han.

– Det er ikke sikkert at reglene ble slik man ønsket. Kanskje burde vi få en korrupsjonsregel som omfavner mellommannstilfellene på en bedre måte. Men løsningen er i alle fall ikke å legge reglene «på strekk», sier han.

ØKOKRIM: - Logisk at paragrafen blir mindre brukt

Assisterende Økokrim-sjef Hedvig Moe mener at bestemmelsen om påvirkningshandel har et mye mindre anvendelsesområde enn den alminnelige korrupsjonsbestemmelsen.

– Det er derfor etter min mening logisk at den blir mindre brukt. Økokrim har etterforsket mulig påvirkningshandel i den senere tid, men det eneste positive påtalevedtaket for påvirkningshandel hos Økokrim, er en bot på 20 millioner kroner, som ble vedtatt i den såkalte Hortonsaken, forteller Moe.

– Regelen om påvirkningshandel ble innført som et tillegg til korrupsjonsbestemmelsen for å bringe norske regler i samsvar med europarådskonvensjonen, sier Moe.

Hun er ikke enig i at Økokrim heller benytter paragrafen om direkte korrupsjon for å få høyere strafferamme.

– Hvis vi mener at et faktisk forhold rammes av korrupsjonsbestemmelsen, legger vi dette til grunn i arbeidet vårt. Hvis et forhold ikke rammes av korrupsjonsbestemmelsen, men av regelen om påvirkningshandel, legger vi det til grunn. Økokrim subsumerer ikke faktiske forhold ut fra hvilke bestemmelser som har mer «sting», slik Berg uttrykker det, eller andre utenforliggende forhold. Det har vi ikke lov til, og vi ønsker det heller ikke. Kommunikasjonskontroll er for øvrig alltid underlagt domstolskontroll, slik at domstolene vil etterprøve om Økokrims subsumsjon er riktig, sier Moe.

Hun forteller at Norge fikk positive tilbakemeldinger på antikorrupsjonsarbeidet og korrupsjonslovgivningen i en OECD-evaluering som ble offentliggjort i juni.

[caption id="attachment_16241" align="alignright" width="777"] – Regjeringen satt i vår ned Høivik-utvalget som skal se på reglene for foretaksstraff og korrupsjonslovgivningen. I tillegg jobber regjeringen med å endre jurisdiksjonsreglene på korrupsjonsfeltet. Økokrim vil komme med høringsinnspill til dette, sier assisterende Økokrim-sjef Hedvig Moe. Foto: ØKOKRIM[/caption]

 

– Regjeringen satt i vår ned Høivik-utvalget som skal se på reglene for foretaksstraff og korrupsjonslovgivningen. I tillegg jobber regjeringen med å endre jurisdiksjonsreglene på korrupsjonsfeltet. Økokrim vil komme med høringsinnspill til dette, sier assisterende Økokrim-sjef Hedvig Moe. Foto: ØKOKRIM
Powered by Labrador CMS