Bergljot Webster høstet storm for Advokatlovutvalgets forslag om å begrense advokatsamfunnets ytringsfrihet. FOTO: Henrik Evertsson

– Bransjen måtte ha gått helhjertet inn for det

Dommer i Høyesterett og leder av Advokatlovutvalget, Bergljot Webster, har stor forståelse for at departementet vraker advokatsamfunnsmodellen.

– Alle diskusjonene og det unorske ved et advokatsamfunn var også bakgrunnen for at utvalget forslo et statlig «særorgan» som alternativ til et advokatsamfunn. Vi skisserte hvordan lovutkastet kunne endres hvis lovgiver ønsket en slik modell. Et uavhengig statlig tilsyn er en enkel løsning vi er fortrolige med i Norge, sier Webster.

– Skulle forslaget om et advokatsamfunn blitt gjennomført, måtte nok bransjen ha gått helhjertet inn for det. Det ville i alle fall ha gjort det betydelig lettere å gjennomføre en såpass radikal endring, sier Webster.

– En akseptabel løsning

Hun mener at måten departementet nå ser for seg å organisere tilsyn- og disiplinærvirksomheten, med lovbestemt uavhengighet, er en akseptabel løsning i et land som Norge.

– Men det er en ulempe ved særorganmodellen som jeg ikke kan se at departementet har kommentert. Utvalget mente at et advokatsamfunns tilknytning til advokatstanden ville gi grunnlag for en annen type tilsyn enn det som er naturlig for et statlig tilsyn, sier Webster og fortsetter:

– I NOU-en er denne typen tilsyn omtalt som kollegialt tilsyn, det vil si et tilsyn der veiledning og støtte står sentralt, og med formål å løfte praksisen i standen utover minimumskravene. Nærhet til bransjen ville vært en stor fordel – kanskje også en forutsetning – for et slikt kollegialt tilsyn.

Webster peker på at det i departementets brev fremstår som om tilknytning til advokatstanden bare vil være en fordel i disiplinærsaker, og at dette ikke er sentralt for tilsynssakene.

– I brevet siteres Disiplinærnemnden på «at det ikke er slik at advokatene hegner om sine egne, men at advokatene i disiplinærorganene snarere opptrer lojalt mot regelverket og i praksis er vel så strenge som øvrige medlemmer». Departementet mener det er prinsipielle forskjeller mellom tilsynssystemet og disiplinærsystemet, og «når det gjelder disiplinærordningen, mener departementet at nærhet til bransjen er essensielt for å oppnå god kvalitet i klagebehandlingen».

LES OGSÅ: - Ville ha ødelagt Advokatforeningen

– Ikke bekymret

Webster sier at hun ikke er bekymret for kvaliteten på den selvjustisen advokatene ville ha utøvet mot sine egne i et slikt tilsynsarbeid.

– En annen sak er hvor tillitsvekkende et standsbasert tilsyn ville fremstå utad. Det punktet ble grundig drøftet av utvalget og var en av ulempene ved et advokatsamfunn – som man nå slipper. At tilsynet skal utøves av et statlig organ og ikke som et kollegialt tilsyn, er kanskje den største ulempen ved å gå bort fra advokatsamfunnsmodellen. Jeg håper departementet vurderer hvordan tilsynet kan dreies i denne retningen, også under et særorgan, sier Webster.

LES OGSÅ: - Advokatsamfunn ville ha vært det beste

Powered by Labrador CMS