Omkamp om høyesterettsdom om havnearbeideres fortrinnsrett

Tidligere transportarbeider, nå pensjonist Vegard Holm kontaktet advokat Jan Fougner etter høringen, og synes det var påtakelig og udemokratisk at motparten fikk mer taletid i høringen enn LO og Transportarbeiderforbundet. Til venstre politisk rådgiver i Advokatforeningen, Martin Kaasgaard Nielsen.

Senterpartiet vil ha omkamp i Stortinget om Høyesteretts Holship-dom, som fratok norske havnearbeidere fortrinnsrett til å losse og laste skip i norske havner. Dommen har ført til sosial dumping og hårreisende arbeidsforhold i norske havner, hevder LO. Advokatforeningen mener at både Senterpartiet og LO har misforstått det stridende punktet i ILO-konvensjonen.

En gruppe Senterparti-politikere med Per Olaf Lundteigen i spissen, har stilt et representantforslag i Stortinget om å gjeninnføre fortrinnsretten for havnearbeiderne, etter at Høyesterett i desember 2016 slo fast at norske tariffavtaler med fortrinnsrett til losse- og lastearbeid ikke kunne videreføres. Også EFTA-domstolen hadde kommet til den samme konklusjonen.

Forslaget er til behandling i Arbeids- og sosialkomiteen, som tirsdag denne uken inviterte til åpen høring om forslaget. På høringen deltok blant annet LO, Transportarbeiderforbundet, NHO, Norges rederiforbund, Kvale advokatfirma, Bedriftsforbundet og Advokatforeningen.

– Hører ikke hjemme i Norge

Ifølge LO sikret fortrinnsretten to viktige forhold: Kvalitet i havnene, og motvirkning av sosial dumping. Men etter at retten bortfalt, er situasjonen nå endret, fremholdt LO.

– LO har mottatt stadig flere meldinger om at havnearbeid på land og ombord i skip nå blir utført av sjøfolk med bekvemmelighetsflagg. Risikofylt arbeid som tidligere ble utført av registrerte havnearbeidere med lang erfaring, utføres i dag av sjøfolk til lønnsvilkår som ikke hører hjemme i Norge, sa LO-sekretær Trude Tindlund.

LO-advokat Lornst Natrud Nagelhus, som prosederte saken i Høyesterett på vegne av Transportarbeiderforbundet, spurte om Norge skal være det første vesteuropeiske landet som tillater at gods lastes og losses av filippinske sjøfolk med timelønn helt ned i førti kroner – om de i det hele tatt får betalt.

Hevder Norge bryter internasjonal solidaritet

Tilhørere. Foto.

Mange hadde møtt opp i Stortingets høringssal for å følge høringen om det såkalte Dok.8-forslaget.

– I havner der ILOs 137 konvensjon er implementert, og ellers der det finnes fagarbeidere, bestemmer de internasjonale tariffavtalene at sjøfolk om bord på skip med bekvemmelighetsflagg ikke skal utføre godshåndtering. Ordningen, som kalles non-seafarers work-klausul, er respektert i alle vest-europeiske land. Helt fra Adriaterhavet, gjennom Biscayabukta, den engelske kanal, inn i Nordsjøen og helt inn i de finske havner, der respekteres denne arbeidsdelingen. Har vi kommet dit at Norge skal bryte denne internasjonale solidariteten, og vernet av sjøfolk og havnearbeidere, spurte Nagelhus.

LO mener at å gjeninnføre ILO-konvensjon 137, som de mener gir fortrinnsrett til å losse og laste, ikke vil være i strid med EU- eller EØS-retten.

– Den er gjennomført i de fleste EU-land. Og EU har, i sitt arbeid med ny havnelovgivning, oppfordret EU-land til å ratifisere både 137 og punkt 152, som handler om havnearbeideres sikkerhet, sa LOs Trude Tindlund.

– En grunnleggende misforståelse

Jan Fougner. Foto

Wiersholm-partner Jan Fougner er leder av Advokatforeningens lovutvalg for arbeidsrett, og er professor II i arbeidsrett ved Handelshøyskolen BI.

Ifølge forslaget fra Senterpartiet, er havnearbeidernes fortrinnsrett hjemlet i nettopp ILO-konvensjon 137, noe arbeidsrettsadvokat Jan Fougner mener er en feilslutning.

Fougner, arbeidsrettsekspert og leder av Advokatforeningens lovutvalg for arbeidsrett, startet sitt innlegg på den åpne høringen i Stortinget med å understreke at Advokatforeningen ikke har noen partsinteresser i saken.

– Vi er ikke opptatt av de politiske sider av saken. Vår oppgave er å se på de rettslige premisser som ligger til grunn for forslaget. Og slik som jeg ser det, er det et premiss for forslaget at det følger av ILO-konvensjonen at det skal være et havnearbeidermonopol. Forslaget kan bare oppfattes på den måten; premisset er at det gjelder et havnearbeidermonopol som følge av avtalen. Det er altså en grunnleggende misforståelse, og det er derfor vi er her, sa Fougner.

Ikke monopol-krav

– Det følger ikke av ILO-konvensjonen at havnearbeidere har krav på et monopol. Det er ulike måter å ivareta de hensynene som konvensjonen bygger på, og Høyesterett har i Holship-saken tatt opp spørsmålet om forståelsen av 137, og har konstatert at formålet med konvensjonen er å sikre trygge ansetteselforhold, og at det ikke alene gjøres ved et monopol. Det som er rettstilstanden i Norge, er at vi står fritt til å organisere dette på andre måter enn det dette forslaget bygger på. Dette er i korthet beskjeden fra Advokatforeningen; skal vi gjøre dette, så må det være fordi vi ønsker, ikke fordi vi må, sa Fougner.

– Adelslignede forhold i konvensjonen

Olaf Thommessen, Nicolay Skarning og Mari Verling. Foto

Bedriftsforbundets Olaf Thommessen, advokat i Kvale Nicolay Skarning og advokatfullmektig Mari Verling, også hun fra Kvale.

Advokat Nicolay Skarning i Kvale advokatfirma deltok også i høringen. Han var danskeide Holships prosessfullmektige i saken mot havnearbeiderne i Drammen, en sak Holship først tapte i ting- og lagmannsrett, men deretter vant i EFTA-domstolen og i Høyesterett.

Skarning appellerte til Stortinget og til komiteen om å få Norge ut av ILO-konvensjon 137.

– Den har adelslignende forhold som man ikke bør gjennomføre i Norge, sa Skarning, og fortalte kort om Holships-saken gang gjennom rettsapparatet.

–  EFTA-domstolen kom inn på det som er interessant for komiteen her også, nemlig; hva er EU-retten på området. Det er jo meningen at man skal ha like regler. Her er det viktig å ha med seg at det spanske havnemonopolet, som var basert på den spanske havneloven, var opphevet av EU-domstolen i 2014, altså en klar praksis for at det skal være etableringsfrihet, ikke bare i EU, men selvfølgelig da også i Norge, dette var den praksisen som EFTA-domstolen bygger på.

– Dette er bakgrunnen for at vi ber Stortinget om å avvise forslaget som kommer her, fordi det vil være direkte i strid med EØS-avtalen, og ikke minst, Stortingets egen EØS-lov, som sier at EØS-avtalen skal gå foran andre lovbestemmelser. Slik at Stortinget ikke kommer i den situasjonen, at man må oppheve EØS-loven, før man kan gå videre med det forslaget som ligger her, sa Skarning.

– En ulykke for Norge

Han mente at det er «en ulykke at Norge kom inn i den konvensjonen i det hele tatt», med henvisning til punkt 137.

– Det er bare 24 av 187 land i ILO som kom med der, vi er der sammen med Afghanistan, Uruguay, Cuba og Russland, og så er riktignok Sverige og Finland med, men Island, England, Tyskland holder seg unna, og Nederland har gått ut av ILO-konvensjonen 137, og det bør Norge også gjøre, så fort som mulig. Det er tilbakeskuende, den er fra 1973, husk på at Norge fikk en arbeidsmiljølov i 1977 som sa at vi skulle ha faste, hele stillinger i Norge. Med andre ord, ILO-konvensjonen 137 og fortrinnsretten kunne altså ha betydning i det gamle samfunnet på 1900-tallet, hvor man måtte skrape sammen arbeid til de folk som var nede på havna, men med den sterke lovgivningen og det stillingsvernet vi har fra 1977 i Norge, så trenger ikke vi denne fortrinnsretten, sa Skarning.

– I prinsippet en utmelding fra EØS

Bedriftsforbundets leder, tidligere Venstre-topp Olaf Thommessen, fortalte at forbundet var partshjelper for Holship under hele rettsprosessen, og mente at Senterpartiets forslag ville få store konsekvenser.

– Det er viktig for våre medlemmer at man har like konkurransevilkår og forutsigbare rammebetingelser. Det vi opplever nå er at forslaget til Senterpartiet, er å ville gi en monopolløsning til en spesiell gruppe, og som inntil nylig skapte mindre effektive laste- og lossesystemer, og dyrere. Likeledes opplever vi at dette forslaget er et forsøk på å oppheve Høyesteretts plenumsdom. Høyesterett har avsagt en dom, og det skal jo litt til at Stortinget ønsker å oppheve og overprøve den, synes jeg. Hvis man skal gjøre det, innebærer det i prinsippet en utmelding av EØS, slik dommen står i dag, sa Thommessen.

– Vårt utgangspunkt er at det å gjeninnføre dette systemet, som Høyesterett har stemt imot, i plenumsdom, har tre forhold. Det ene er at det overprøver egentlig parlamentarismen slik vi ser det, det overprøver EØS-avtalen, og bør egentlig da medføre at man ber om å melde seg ut, og til sist overprøver det da faktisk trepartssamarbeidet. Tre viktige institusjoner i norsk næringsliv og samfunnsliv som sådan. I tillegg reduserer forslaget effektiviteten, og øker kostnadene til distriktene, og reduserer muligheten for småbedrifter til å eksistere i distriktene, sa Thommessen.

– Send ut en pressemelding!

I spørsmålsrunden som etterfulgte innleggene fra Fougner, Skarning og Thommessen, var forslagsstiller Per Olaf Lundteigen et av komitemedlemmene som grep ordet.

– Det er viktig at Bedriftsforbundet kommer godt ut med sitt budskap om at lovendringer fra Stortingets side overprøver både Høyesterett, parlamentarismen og trepartssamarbeidet, det bør dere sende ut en pressemelding på, så det blir klart for det norske folk, så da får vi klargjort hvor vi står hen, bemerket han.

– Jeg tror ikke jeg skal kommentere Lundteigens innspill, annet enn ved å si at det er vanskelig å se det på annen måte, når man som lovgivende makt ønsker å overprøve den dømmende makt og ønsker å gå inn i den avtalen som LO og NHO faktisk har utarbeidet, parerte Thommessen.

Full forvirring om EØS

Arbeids- og sosialkomiteen. Foto.

Mange kjente politikere sitter i Arbeids- og sosialkomiteen, deriblant Per Olaf Lundteigen, Heidi Nordy Lunde (H), Kristian Tonning Riise (H), og Terje Breivik (V). Hadia Tajik (Ap) sitter også i komiteen, men var ikke tilstede på høringen.

Saksordfører Lise Christoffersen fra Arbeiderpartiet ble forvirret, innrømmet hun.

– Vi får motstridende informasjon. Noen sier at ILO-konvensjon 137 er i direkte motstrid med EØS-avtalen, mens mange andre sier at mange EU-land har implementert 137. Det plundrer jeg litt på å få til å henge sammen, sa Christoffersen.

Kvale-advokat Nicolay Skarning ønsket «velkommen inn i klubben av de som er usikre på sammenhengen her».

– Jussen har vært under utvikling fra EU-domstolen. Det kan godt hende at det er en del fortrinnsrett ute og går fortsatt i Europa, men den er altså under avvikling, sa Skarning.

– Spørsmål i bevegelse

Advokatforeningens utsendte, Wiersholm-advokat Jan Fougner, svarte også på dette.

– Det er lett å tenke seg at alt skal være likt, fordi vi har en EØS-avtale, men sånn er det altså ikke, ILO-konvensjonen legger opp til at de enkelte stater kan gjennomføre dette i lov og tariffavtaler i henhold til sine lands tradisjoner. Derfor blir det ulike løsninger på dette, og dette er et spørsmål som er i bevegelse, og vi vil komme til å se ulike løsninger også i fremtiden, sa Fougner.

Komiteen tar sikte på å avgi innstilling den 5. juni, og saken skal behandles i Stortinget den 12. juni.

På FN-sambandets nettsider kan du lese alle ILO-konvensjonene.

Les Høyesteretts Holship-dom her.